Hvordan kan vi hjelpe??

[MsVenus]

En i vennekretsen viser tydelige tendenser til å å være manisk depresiv. Det har gradevis kommet over en periode på ca 4 år. Det begynnte som en lettere "depresjon" fordi samboeren var utro med en av hans beste venner. Han har sluttet i jobben, han sover uregelmessig, han stenger seg inne, er irritabel og vanskelig og i andre perioder er alt bare bra og han er i kjempehumør, søker jobber og er veldig sosial.

Han har som sagt ikke jobbet på 4 år, han har ingen fysisk grunn til ikke å skaffe seg jobb. Han er meget intelligent, men han vil rett og slett ikke jobbe. Akkurat nå lever han av pengene han fikk etter å ha solgt leiligheten sin, som han etter salget nå leier!

Alle som prøver å snakke til han ang pengeforbruket hans, det at han steger seg inne, ikke vil jobbe etc blir avvist. Han blir sur og det kan ta lang tid før han vil snakke med vedkommmende igjen. Han er meget langsint og glemmer aldri hva andre har sagt.

Det er vanskelig å sitte å se på at han har problemer, men enda værre å ikke kunne hjelpe. Han vil ikke innse at han har et problem og han vil ikke snakke om hvordan han har det. Hva kan vi gjøre??

Til tider tar han ikke tlf, svarer ikke dersom det ringer på døra, dette kan pågå i dagevis, for så å plutselig late som ingen ting har hendt.

Vi er veldig bekymret for han, men så lenge han nekter å innse at han har et problem er det vanskelig å få hjulpet han. Han kaster ut enhver som prøver å snakke om dette.

Er det noen der ute som har råd om hva vi kan gjøre, hvor vi kan henvende oss?? Vi kan ikke sitte å se på at han går til grunne!

[Gjest Maar]

Har ingen gode råd, men ville bare si at han er heldig som har venner som bryr seg !

[soleil]

Dere kan oppmuntre han til å oppsøke lege. Blir han veldig syk så involver kommunelegen. Helst i samarbeid med han.

[Mimmy]

Det kan være mange grunner til at han ikke har en jobb, som dere kanskje ikke vet så mye om, så det er etter all sannsynlighet ikke pga latskap han ikke har noen jobb.

Ikke sånn at du har påstått det heller, altså, i det innlegget ditt, men tenkte jeg skulle nevne det allikevel, siden du tar det opp som en del av tema. Psykisk syke er ikke late, de er bare psykisk syke...!

Og det høres jo ut som om vennen din har det ganske så problematisk, så han er heldig som har så gode venner som bryr seg om han. Syns du skal snakke med legen hans, jeg. Så kan han snakke med ham, for å finne ut hva man skal gjøre i den situasjonen.

Det er vanskelig å få til noen bra løsning, uten at han samarbeider selv. Så dere kan prøve å snakke med ham, også, for å finne ut om det kan være mulig for ham å søke behandling, dersom legen ikke kommer noen vei med ham. Dere kan vel for eksempel legge det fram slik, at dere har sett at han sliter endel med å fungere normalt, og styre økonomien, og hverdagslivet. Og spørre om det ikke hadde vært godt for ham å ha noen å snakke med om det, som har en profesjonell holdning, og har taushetsplikt osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først: Jeg er ikke sikker på at han er manisk depressiv.

Uansett diagnose: Du kan lufte din bekymring for kommunelege I. Dersom det er mistanke om en alvorlig sinnslidelse, plikter denne å undersøke/få undersøkt mannen. Om det viser seg at han har en alvorlig sinnslidelse og ikke kan overtales til behandling, kan han om nødvendig tvangsinnlegges.