Abort med en annen

[Gjest Katti N]

Også lagt under "Samliv".

Ut fra overskriften min skulle du sikkert tro at det er jeg som har abortert, men det er det altså ikke.

Jeg er sammen med en herlig gutt som jeg har kjent i mange år. Vi har vært nærmeste naboer i de siste 2-3 årene, og vært kompiser siden da. Vi ble sammen for ca. 1 måned siden, og det fungerer veldig fint. Men i går kveld fikk jeg meg et lite støkk da han fortalte at hans ex ble gravid med ham og tok abort for 1 år siden. De var sammen i 3 måneder, og på denne tiden hadde de et dårlig og turbulent forhold.

Nyheten har gått inn på meg, og i hele dag har jeg gått med en varm, klump i magen. Satte pris på at han er åpen med meg, og han spurte jo om jeg virkelig ville vite det, men han ba meg også om å ikke fortelle det til noen. Nå føler jeg at jeg krenker han og tilliten hans ved å skrive dette, men jeg må bare fortelle det til NOEN.

Jeg vet godt hvem denne eksen er, så derfor gjør det det vanskeligere å face det. Jeg har slitt litt med at de har vært sammen fra før av, og dette gjorde ikke saken akkurat noe enklere.

Mitt spørsmål er: hvordan takler jeg på best mulig måte at dette har skjedd? Jeg kan troligvis ikke få barn selv, så dette gjør det til et veldig sårt punkt for meg. At de hadde noe som vi antageligvis ikke kan få.

Kan noen hjelpe med råd?

[Hawkwind]

Alle har en fortid...det må man leve med.

Hva er det med den situasjonen som plager deg?

Redsel for at han vil forlate deg, pga. de begrensninger du antyder at du har...?

[serendipity]

Hva de "hadde" har da ingenting med saken å gjøre.

De passet ikke sammen, og ønsket ikke å få barn sammen. En voksen og respektabel avgjørelse. Nå er det du som er sammen med denne mannen og han har valgt deg. Jeg regner med at du har vært så åpen å fortelle at du kanskje ikke kan få barn, og da vet han jo om det. Alikevel har han valgt deg.

Syntes ikke du skal plage hverken deg selv eller han med dette. Alle har en fortid, og dette var da ikke av de "værste". Syntes du skal være glad for at han har delt dette med deg, og sette pris på hans ærlighet!

[Gjest Katti N]

Hva de "hadde" har da ingenting med saken å gjøre.

De passet ikke sammen, og ønsket ikke å få barn sammen. En voksen og respektabel avgjørelse. Nå er det du som er sammen med denne mannen og han har valgt deg. Jeg regner med at du har vært så åpen å fortelle at du kanskje ikke kan få barn, og da vet han jo om det. Alikevel har han valgt deg.

Syntes ikke du skal plage hverken deg selv eller han med dette. Alle har en fortid, og dette var da ikke av de "værste". Syntes du skal være glad for at han har delt dette med deg, og sette pris på hans ærlighet!

Det er det at jeg kanskje ikke strekker til på det området plager meg mest. Han kaller det et uhell, jeg kaller det et under. Også tanken på at han nå kunne vært far plager meg litt. Jeg er åpen, men det at jeg troligvis ikke kan få barn er et så stort "nederlag" og savn for meg, at jeg har ikke sagt konkret sannheten. Men jeg har ymtet frempå.

Jeg føler at jeg ikke ville vite det nå som jeg først har fått rede på det.

[serendipity]

Det er det at jeg kanskje ikke strekker til på det området plager meg mest. Han kaller det et uhell, jeg kaller det et under. Også tanken på at han nå kunne vært far plager meg litt. Jeg er åpen, men det at jeg troligvis ikke kan få barn er et så stort "nederlag" og savn for meg, at jeg har ikke sagt konkret sannheten. Men jeg har ymtet frempå.

Jeg føler at jeg ikke ville vite det nå som jeg først har fått rede på det.

Vet du helt sikkert at du ikke kan få barn? Jeg vil råde deg til å være så ærlig som mulig med en gang. Du skrev jo at dere kjente hverandre godt.

Jeg skjønner at du føler litt på det at du ikke vet om du kan gi han noe barn. Men vet du at det er viktig for han?

Det er MANGE her ute verden som kunne vært fedre. Det er også mange som er det uten at de vet, og det er mange som er det og ikke ønsket å bli det.

Jeg syntes du gjør det veldig vondt for deg selv ved plage deg med å tenke på hva som kunne vært. Dette er jo ingeting. Han ER ikke far og de HAR ingenting sammen.

Se fremover og tenkt heller på hvordan dere kan FÅ det. Fortiden kan man jo ikke gjøre noe med, så å bruke energi på å tenke på alt som kunne vært er selvplaging!!

[Gjest Katti N]

Vet du helt sikkert at du ikke kan få barn? Jeg vil råde deg til å være så ærlig som mulig med en gang. Du skrev jo at dere kjente hverandre godt.

Jeg skjønner at du føler litt på det at du ikke vet om du kan gi han noe barn. Men vet du at det er viktig for han?

Det er MANGE her ute verden som kunne vært fedre. Det er også mange som er det uten at de vet, og det er mange som er det og ikke ønsket å bli det.

Jeg syntes du gjør det veldig vondt for deg selv ved plage deg med å tenke på hva som kunne vært. Dette er jo ingeting. Han ER ikke far og de HAR ingenting sammen.

Se fremover og tenkt heller på hvordan dere kan FÅ det. Fortiden kan man jo ikke gjøre noe med, så å bruke energi på å tenke på alt som kunne vært er selvplaging!!

Takk for mange gode poeng og kloke svar. Det hjelper litt på humøret.

Jeg vet at det er viktig for han å få barn, men jeg har klart sagt at det er mulig at jeg ikke kan få barn. Men jeg er redd for å finne det ut 100 %. Ironisk nok er uvissheten kanskje værst.

Vil så gjerne ha barn en gang. Men er åpen for adopsjon. Mange barn trenger gode hjem. Uff, jeg håper jeg klarer å takle dette og heller bruke energi på fremtiden som du sier.

Nok en gang, takk.

[serendipity]

Takk for mange gode poeng og kloke svar. Det hjelper litt på humøret.

Jeg vet at det er viktig for han å få barn, men jeg har klart sagt at det er mulig at jeg ikke kan få barn. Men jeg er redd for å finne det ut 100 %. Ironisk nok er uvissheten kanskje værst.

Vil så gjerne ha barn en gang. Men er åpen for adopsjon. Mange barn trenger gode hjem. Uff, jeg håper jeg klarer å takle dette og heller bruke energi på fremtiden som du sier.

Nok en gang, takk.

Takk for det :-)

Ettersom dere ikke har vært kjærester så lenge, kan det nok også være lurt å ikke snakke for mye om dette med barn (så du ikke skremmer han), Men det det er viktig at temaet har vært oppe, og som du sier har gitt han noen hint om at du kanskje ikke kan få barn.

Nå vet ikke jeg bakgrunne for at du er usikker på om du kan få barn. Men for din egen del, kan det jo være greit å vite. Men samtidig forstår jeg også at ettersom mulighetne for at du også kan få barn er tilste klamrer man seg gjerne til dette håpet. Å bevisst skyve det foran seg på den måten gjøre det enklrere å takle det der og da. Men kan kanskje gjøre det værre for deg selv senere.

Og du; Det er ikke sånn at vi andre damer som har barn ser "ned" på kvinner som ikke kan få det. (Iallefall ikke jeg). Jeg syntes oppriktig synd på de som gjerne vil ha barn , men ikke kan få på egenhånd. Og håper at de ordner seg sånn at de får et godt liv alikevel (med feks. adopsjon). Mannen du har valgt er forhåpentligvis glad i daeg, og ikke i eggstokker eller livmor :-)

Som jeg skrev i sted, tenk heller på hvordan dere kan få det ( da mener jeg få det sammen i fremtiden, sånn generelt ikke bare med tanke på barn)

Syntes du skal slutte å føle deg mindreverdig, for det har du ingen grunn til..

[Gjest Katti N]

Takk for det :-)

Ettersom dere ikke har vært kjærester så lenge, kan det nok også være lurt å ikke snakke for mye om dette med barn (så du ikke skremmer han), Men det det er viktig at temaet har vært oppe, og som du sier har gitt han noen hint om at du kanskje ikke kan få barn.

Nå vet ikke jeg bakgrunne for at du er usikker på om du kan få barn. Men for din egen del, kan det jo være greit å vite. Men samtidig forstår jeg også at ettersom mulighetne for at du også kan få barn er tilste klamrer man seg gjerne til dette håpet. Å bevisst skyve det foran seg på den måten gjøre det enklrere å takle det der og da. Men kan kanskje gjøre det værre for deg selv senere.

Og du; Det er ikke sånn at vi andre damer som har barn ser "ned" på kvinner som ikke kan få det. (Iallefall ikke jeg). Jeg syntes oppriktig synd på de som gjerne vil ha barn , men ikke kan få på egenhånd. Og håper at de ordner seg sånn at de får et godt liv alikevel (med feks. adopsjon). Mannen du har valgt er forhåpentligvis glad i daeg, og ikke i eggstokker eller livmor :-)

Som jeg skrev i sted, tenk heller på hvordan dere kan få det ( da mener jeg få det sammen i fremtiden, sånn generelt ikke bare med tanke på barn)

Syntes du skal slutte å føle deg mindreverdig, for det har du ingen grunn til..

Mindreverdig er kanskje ikke det riktige ordet, men jeg føler meg ikke som en fullverdig kvinne. Og det er et veldig vanskelig og delikat tema.

[serendipity]

Mindreverdig er kanskje ikke det riktige ordet, men jeg føler meg ikke som en fullverdig kvinne. Og det er et veldig vanskelig og delikat tema.

Mente ikke å definere deg som mindreverdig, altså ,fant bare ikke et dekkende ord. Men jeg tror jeg har fått selv en liten følelse av hva det vil si og ikke vite om man kan få barn. Og det er også som du sier et delikat tema.

[Gjest tenk positivt?]

Her har du to valg, du kan fortsette å plage deg selv med disse tankene og sakte men sikkert se på at forholdet ditt tæres opp av det,

eller du kan se på det som et tilbakelagt kapittel for din eks, som ikke har noenting med dagen i dag hvor han lever sammen med deg.

Ditt valg!