er jeg bare smårar?

[Gjest fleur]

hei.. jeg har en del ting på hjertet.. jeg er 23 år gammel og foreldrene mine gikk fra hverandre når jeg var 18. jeg sliter ganske mye med dette da jeg er blitt stående i midten og jeg vil ikke såre noen.. værst er det nå når det nærmer seg jul.. hvor skal jeg dra.. hva kan jeg si osv.. begge mine foreldre har nye kjærester.. jeg har sagt at jeg synes alt er greit - for jeg kan jo ikke akuratt si at nei, jeg vil ikke at dere skal gjøre dette.. jeg vil ha tilbake tryggheten i livet mitt.. et hjem og dra til.. jeg er en datter ikke en psykolog.. jeg synes ikke det er rettferdig av dem å legge dette på meg... er jeg bare nærtagende og dust eller? jeg føler meg så slem... kan liksom ikke fortelle dem hva jeg føler uten å såre noen.. og jeg vet at de aldri kommer til å bli samen igjen... skal jeg da bare godta at de ikke tåler trynet på hverandre.. at jeg ikke kan nevne den ene i den andres nærvær? jeg synes ikke dett er riktig... *sukk* - kanskje jeg bare er "værsyk" hmm... alle gode råd mottas med takk.. bare ikke "snakk med dem" for det fungerer ikke når de har bestemt seg for å ikke snakke om dette....

[Gjest fleur]

hei.. jeg har en del ting på hjertet.. jeg er 23 år gammel og foreldrene mine gikk fra hverandre når jeg var 18. jeg sliter ganske mye med dette da jeg er blitt stående i midten og jeg vil ikke såre noen.. værst er det nå når det nærmer seg jul.. hvor skal jeg dra.. hva kan jeg si osv.. begge mine foreldre har nye kjærester.. jeg har sagt at jeg synes alt er greit - for jeg kan jo ikke akuratt si at nei, jeg vil ikke at dere skal gjøre dette.. jeg vil ha tilbake tryggheten i livet mitt.. et hjem og dra til.. jeg er en datter ikke en psykolog.. jeg synes ikke det er rettferdig av dem å legge dette på meg... er jeg bare nærtagende og dust eller? jeg føler meg så slem... kan liksom ikke fortelle dem hva jeg føler uten å såre noen.. og jeg vet at de aldri kommer til å bli samen igjen... skal jeg da bare godta at de ikke tåler trynet på hverandre.. at jeg ikke kan nevne den ene i den andres nærvær? jeg synes ikke dett er riktig... *sukk* - kanskje jeg bare er "værsyk" hmm... alle gode råd mottas med takk.. bare ikke "snakk med dem" for det fungerer ikke når de har bestemt seg for å ikke snakke om dette....

[flisa]

Du må kaste av deg det "ansvaret" du har tatt på skuldrene dine for hvordan dine foreldre har valgt å leve sine liv. Det er ALDRI barnas skyld at mor og far går fra hverandre.

Du er nå 23 år og voksen kvinne med ansvar for deg selv, -la nå de få gjøre som de vil. Reis til den ene av foreldrene dine i julen, med beskjed til den andre at du kommer neste år dit,- eller lag din egen jul.

Jeg opplevde ikke at mine foreldre ble skilt, men jeg følte meg likevel snytt for trygghet og jul da jeg flyttet hjemmefra. Jeg ville EGENTLIG heller ha strømpe på senga hjemme hos mamma, enn å feire julen med samboer og hans foreldre, den gangen. Alt DE gjorde var jo feil.

Det er tøft å bli voksen, og å bli "skilsmisse-barn" på toppen av det hele gjør ikke saken noe lettere. Men ikke bruke dine foreldres veivalg som unnskyldning for at du vil være litt liten igjen.

Opp med haka!! Det går over! :-))

[flisa]

Du må kaste av deg det "ansvaret" du har tatt på skuldrene dine for hvordan dine foreldre har valgt å leve sine liv. Det er ALDRI barnas skyld at mor og far går fra hverandre.

Du er nå 23 år og voksen kvinne med ansvar for deg selv, -la nå de få gjøre som de vil. Reis til den ene av foreldrene dine i julen, med beskjed til den andre at du kommer neste år dit,- eller lag din egen jul.

Jeg opplevde ikke at mine foreldre ble skilt, men jeg følte meg likevel snytt for trygghet og jul da jeg flyttet hjemmefra. Jeg ville EGENTLIG heller ha strømpe på senga hjemme hos mamma, enn å feire julen med samboer og hans foreldre, den gangen. Alt DE gjorde var jo feil.

Det er tøft å bli voksen, og å bli "skilsmisse-barn" på toppen av det hele gjør ikke saken noe lettere. Men ikke bruke dine foreldres veivalg som unnskyldning for at du vil være litt liten igjen.

Opp med haka!! Det går over! :-))

[Gjest Hun vanlige]

Nei ikke så lett det der kanskje.

Har også skilte foreldre (men det er lenge siden de gikk fra hverandre nå)

De første åra turte jeg ikke anna enn å flytte hit og dit...

Men mitt råd er rett og slett å være mer egoistisk.

Foreldra dine må vel selv ta ansvaret for ta de har valgt å gå ifra hverandre.

Har nå begyndt å være erlig, besøke den JEG har lyst til å besøke NÅr JEG har LYST å besøke den.

Om det er lurt for deg kan jeg jo ikke si. Det må du jo selv finne ut!

Måten jeg tar det på nå, gjør kanskje at jeg har god kontakt kun med en av dem, men...jeg høres sikkert kald ut, men det driter jeg ikke.

Slik har det bare blitt.

Når de har fått seg nye samboere, er de kanskje ikke SÅ sårbare...?

Tenk ud på deg selv også!

Håper du får ei grei jul, samme hvor du velger å være!

[Gjest Hun vanlige]

Nei ikke så lett det der kanskje.

Har også skilte foreldre (men det er lenge siden de gikk fra hverandre nå)

De første åra turte jeg ikke anna enn å flytte hit og dit...

Men mitt råd er rett og slett å være mer egoistisk.

Foreldra dine må vel selv ta ansvaret for ta de har valgt å gå ifra hverandre.

Har nå begyndt å være erlig, besøke den JEG har lyst til å besøke NÅr JEG har LYST å besøke den.

Om det er lurt for deg kan jeg jo ikke si. Det må du jo selv finne ut!

Måten jeg tar det på nå, gjør kanskje at jeg har god kontakt kun med en av dem, men...jeg høres sikkert kald ut, men det driter jeg ikke.

Slik har det bare blitt.

Når de har fått seg nye samboere, er de kanskje ikke SÅ sårbare...?

Tenk ud på deg selv også!

Håper du får ei grei jul, samme hvor du velger å være!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen går fra hverandre. Det er ofte nødvendig. Det er nesten alltid forbundet med smerte hos barna.

Ikke bebreid foreldrene dine at de gikk fra hverandre. Men forlang av dem at de selv tar smerten og ubehaget av sine valg. Det er ikke du som skal være snill og grei og bære denne smarten for skåne dem. Du skal selvsagt ha rett til å være der du har mest lyst til å være i julen uten å ha dårlig samvittighet for den andre. Du skal kunne nevne din mor til din far og omvendt uten at de blir sure, såre eller krenkede.

De valgte å skille seg, men de kan aldri komme utenom det faktum at de alltid vil ha barn sammen. De er ikke lenger ektefolk, men de er og vil alltid være foreldre med alle de forpliktelser det medfører!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noen går fra hverandre. Det er ofte nødvendig. Det er nesten alltid forbundet med smerte hos barna.

Ikke bebreid foreldrene dine at de gikk fra hverandre. Men forlang av dem at de selv tar smerten og ubehaget av sine valg. Det er ikke du som skal være snill og grei og bære denne smarten for skåne dem. Du skal selvsagt ha rett til å være der du har mest lyst til å være i julen uten å ha dårlig samvittighet for den andre. Du skal kunne nevne din mor til din far og omvendt uten at de blir sure, såre eller krenkede.

De valgte å skille seg, men de kan aldri komme utenom det faktum at de alltid vil ha barn sammen. De er ikke lenger ektefolk, men de er og vil alltid være foreldre med alle de forpliktelser det medfører!