Jobb innen helse/sosial + psyk= mulig? (også på psyk.forum)

[Gjest tjukkebollefeita]

Hvordan blir det sett på innen helse og sosialvesenet at man har / har hatt litt 'bagasje' å slite med selv?

Jeg planlegger å starte en sosinomutdannelse og ser vel for meg et fremtidig arbeid innen kriminalomsorg eller psykiatri. Jeg går for tiden i terapi pga. depresjon og angst, samt at jeg har en spiseforstyrrelse som jeg er på vei ut av.

Vil det at jeg har egne erfaringer osv. gjøre at jeg blir sett på som en ressurs, eller vil det ende opp med at jeg får store problemer med å få meg jobb?

Noen som har synspunkter/erfaringer?

[amethyst]

Hei!

Nå har ikke jeg så stor peiling på hverken helse eller sosialetaten, men jeg vil nå si at det bare kan ses på som en fordel at du har vært gjennom litt tunge perioder selv. Da blir du på en måte ikke bare ei eller annen som sitter på andre siden av bordet og 'sier' hun forstår! Såfremt du ikke har alvorlige psykiske lidelser og psykoser ville ikke jeg sett på dette som noe problem i alle fall.

Dersom jeg var i en slik situasjon en gang at jeg har behov for å snakke med en sosionom, ville jeg foretrukket en som visste litt om hvordan det var å være på 'min' side av saken.

Jeg har lest noen av de andre innleggene du har skrevet på psykiatriforum for noen dager siden ang. tvangsspising (går ut fra at du er den samme) Og ut fra det jeg har lest der også så er det nettopp slike som deg både helse og sosialvesen trenger maaaange fler av!!

Stå på!!

[Gjest tjukkebollefeita]

Hei!

Nå har ikke jeg så stor peiling på hverken helse eller sosialetaten, men jeg vil nå si at det bare kan ses på som en fordel at du har vært gjennom litt tunge perioder selv. Da blir du på en måte ikke bare ei eller annen som sitter på andre siden av bordet og 'sier' hun forstår! Såfremt du ikke har alvorlige psykiske lidelser og psykoser ville ikke jeg sett på dette som noe problem i alle fall.

Dersom jeg var i en slik situasjon en gang at jeg har behov for å snakke med en sosionom, ville jeg foretrukket en som visste litt om hvordan det var å være på 'min' side av saken.

Jeg har lest noen av de andre innleggene du har skrevet på psykiatriforum for noen dager siden ang. tvangsspising (går ut fra at du er den samme) Og ut fra det jeg har lest der også så er det nettopp slike som deg både helse og sosialvesen trenger maaaange fler av!!

Stå på!!

Hei amethyst!

Takk for tilliten. Jeg er den samme som skrev i tråden på psyk.forum om tvangsspising, ja. Jeg håper jo på å kunne bruke alt jeg har vært gjennom til noe konstruktivt. Og kan jeg hjelpe noen andre i samme slengen, ja da er jo ingenting bedre.

mvh

[Gjest Studina i nord]

Hei!

Ser at du vurdere en sosionomutdannelse. Det kan absolutt anbefales. Jeg har ett år igjen nå og det er utroliog spennende. Vi har nesten fra første dag fått innprentet at det er det som vi har med i bagasjen som gjør oss til den vi er. Vår "koffert" er fylt av en mengde ulike erfaringer og ingenting kan sies å være overflødig eller unyttig i en fremtidig jobb som sosionom. Likevel er det viktigste av alt evnen til empati, å kunne se mennesket bak en handling (hva har vel ikke de fleste av oss lyst til å gjøre når vi blir sittende ansikt til ansikt med en pedofil som forteller om sitt "behov"????)

Vel, vel jeg kan skrive masse om dette her, men egentlig vil jeg bare si: SØK.... Du vil se at du får en fantastisk utdannelse som gir deg en mulighet til å hjelpe andre mennesker med ulike problemer og i ulike livssituasjoner.

Lykke til og stå på!

Hilsen fra