Er jeg gal?

[randolph1365380521]

Jeg vil være død når jeg er 60 år!

Det har jeg alltid sag til min familie og hatt noen verbale krangler om det.

Jeg hater gamle mennsker,noen liker jeg ,de som er blide og hygggelige men stort sett er de noen sure vriompeiser.

Jeg har en mor som jeg fikk rimelig mye juling av da jeg vokste opp.Jeg gjorde aldri noe galt,men hun ble skilt fra min far da jeg var 13 år,og jeg var fars jente.Vi var 3 søsken.Jeg i midten.Strebror greide seg selv,dro til sjøs da han var 15 og er idag stuert snart pensjonert.

Så var de lillesøster som fik alt hun ville og jeg ingenting.

Da jeg ble tenåring fikk jeg juling med greiner fra solbærbusker og det hun hadde i hagen,skulket gymmen på skolen og sa at jeg hadde falt etc.

Jeg må jo innrømme at jeg var en trollunge etter at foreldrene våre ble skilt.

Hver gang jeg fikk juling sa jeg at jeg skulle flytte til faren min,som hadde funnet seg en ny dame."gjør det du sa moren in,flytt til de heksa og se hvordan du får det"

Torde jo aldri de5t da,men ble hjemme og fikk juling.

Lillesøster fikk alt hun pekte på,fikk gå på alle kurs hun vlle.

Jeeg var en sadist de årene!

Idag er mor 76 og flyttet inn i omsorgsbolig.Lillesøster ordnet med salg av hus,sorterte alle eiendeler,leverte overskuddet til slike butikker som selger gamle ting.

Moren min er dritforbanna den dag i dag fordi mangegamle bøker er levert til brukthandler os v

I dag sier lillesøster at moren min er dement,noe som ikke er sant fordi jeg har hatt en svigermor som ble dement og det er stor forskjell på de to.

Lillesøster har gjort mye galt og hun og modern har blitt uvenner.

Nå står jeg da da,og er ikke veldig glad i moren min på grunn av oppveksten min og all julingen

Men ok jeg stiller opp når hun ringer til meg.

Egentløig gir jeg f i hele kjerringa.

Men jeg har en mann som er veldig opptatt av at vi skal ha ett godt forhold til henne.

Forrrige dagen ringte jeg storebror og sa at nok var nok kom hjem og besøk gamla,sa ikke det da,men besøk mor,det er mora di.

I dag ringte han,kommer hjem i morgen,kan jeg ta med mor hjem til deg så jeg slipper å sitte hele dagen alene med henne!

Ja bare kom sa jeg,skulle jo bedt de hoppe i havet,nei da så ille er det ikke.Men jeg har ikke noe forhold til mora mi på grunnn av de forholdene eg har vokst opp under.

Men egentlig har jeg lydt til å dø før henne fordi da får hun sin straff.Hun mistet ett barnebarn på 20 år og kanskje meg?

Da har ikke jeg hatt godt forhold til henne eller hva?

Men jer litt sånn at jeg stiller opp når hun ringer og lillesøster har trekt seg unna.Hva søren skal jeg gjøre?

[Gjest tilt]

Vanskelig dette, men jeg tror ikke du holder på å bli gal slik du spørr om i overskriften.

Prøv å få snakket ut med søskene dine på en rolig og sakelig måte. Vær foriktig med å anklage hverandre for mye, det fører skjeldent godt av sted.

Men i forhold til moren din er det sikkert best å trå varsomt. Ikke lett for eldre mennesker å takle konflikter i familien.

Lykke til :-)

mvh

mvh

[Gjest tod]

Du er nok ikke gal. Men du later til å ha et temmelig konfliktfylt og ambivalent forhold til mora di, for å si det sånn. Det kan jeg godt skjønne, ut fra din beskrivelse av barndomsopplevelser.

Du skriver:

"Men jeg har ikke noe forhold til mora mi på grunnn av de forholdene eg har vokst opp under. Men egentlig har jeg lydt til å dø før henne fordi da får hun sin straff."

For det første er det åpenbart at du _har_ et forhold til mora di, både fordi du, som du sier, stiller opp for henne, men ikke minst fordi hun har gitt deg så mange negative opplevelser i barndommen.

Har du noen gang sagt til henne hva du føler pga dette, hvordan du opplevde ting, kanskje til og med at du er forbanna på henne og hater henne?

[seerra]

Du er nok ikke gal. Men du later til å ha et temmelig konfliktfylt og ambivalent forhold til mora di, for å si det sånn. Det kan jeg godt skjønne, ut fra din beskrivelse av barndomsopplevelser.

Du skriver:

"Men jeg har ikke noe forhold til mora mi på grunnn av de forholdene eg har vokst opp under. Men egentlig har jeg lydt til å dø før henne fordi da får hun sin straff."

For det første er det åpenbart at du _har_ et forhold til mora di, både fordi du, som du sier, stiller opp for henne, men ikke minst fordi hun har gitt deg så mange negative opplevelser i barndommen.

Har du noen gang sagt til henne hva du føler pga dette, hvordan du opplevde ting, kanskje til og med at du er forbanna på henne og hater henne?

Hei ! Jeg ble litt trist når jeg leste innlegget ditt. Jeg kjente meg igjen. Jeg er kommet litt lenger en deg,for jeg har innsett at jeg ikke gjorde noe galt, det var overgriperen. Etter 25 innleggelser siden 94 er jeg kommet til dette. Det er noe som heter snill pike syndrom. En straffer seg selv. Det er veldig dumt å bli bitter. Du tapper bare på det selv. Jeg ville snakket med henne og sagt rett ut til henne hva du føler og hvordan du har hatt det opp gjennom livet ditt. Kanskje kan dere få et bedre forhold til hverandre. Det lønner seg å snakke om problemmene da kan de løses. Men hvis du holder dem inne i deg er det du som lider.

Det er ingen løsning å ta sitt eget liv. Jeg tror nok ikke du vil såre dem som er glad i deg. Du lager bare flere problemmer. Men jeg kan skjønne at du tenker slik. Det er en måtte vi straffer oss selv på. Håper at du får det bedre. det fortjenner du. Lykke til. Seerra