hei på dere.

[lozine]

Jeg har ikke vært noe særlig aktiv her inne...

bare vært en aktiv kikker.

Har et mislykkede forsøk bak meg (icsi), og holder på med andre nå.

Starter med sprøyter på torsdag. Noen som ligger noenlunde likt i løypa?

Jeg føler jeg ikke har så mye og si, er ganske vanskelig og sette ord på de følelsene som kommer under ett forsøk... hvertfall for meg.

Jeg blir så stille og sier veldig lite om det som skjer med meg, tenker da på bivirkninger og følelsesmessig.

Mannen min vet ikke helt hvordan han skal forholde seg til meg... stakker..

Flere som har hatt det slikt ?

Ja, ja.. litt om hvordan jeg har det akkurat nå. Var godt og få "sagt" det til noen.

Ellers ønsker jeg alle prøvere lykke til!

[Snupsi]

Hei lozine!

Jeg er ikke kommet så langt som deg.

Vi har prøvd i 7 år uten resultat. Har stått alt for lenge på venteliste IVF, og nå kan vi gå i gang - dvs det kunne vi ha gjort i over ett år. Vi får se!

Uansett ville bare ønske deg lykke til! Og så håper jeg du vil bruke forumet aktivt videre!

Hilsen

[ønskedrøm]

Jeg ligger ganske likt med deg. Skal begynne med sprøyter på lørdag 31 mai. Blir spennende. Jeg har også prøvd en gang før, og da opplevde jeg at følelseslivet ble litt mer stabilt etter at jeg begynte med sprøytene. Håper det blir slik denne gangen også. Har det ikke akkurat moro for tiden. Skal inn på riksen 6 juni for ultralyd, og av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at jeg ikke vil ha produsert noen egg i det hele tatt. Syk, hva? Orker ikke snakke noe særlig om dette, jeg heller, men samboeren min trekker litt ord og følelser ut av meg, selv om det egentlig er han som vanligvis har vanskeligheter med å snakke om følelser. La oss ha litt kontakt, da vel?! Godt å ha noen i samme situasjon!

[kreps71]

Heisann!

Jeg begynner på sprøyter i dag, 28.mai, så da er vi jo temmelig likt.

Dette er vårt 6.forsøk totalt (4.søskenforsøk). Men det er 3 år siden sist, så det er utrolig spennende å være igang igjen!

Vi har egentlig aldri lagt skjul på at vi trenger hjelp, og at datteren vår ble til ved et IVF-forsøk.

Men når jeg er midt i et forsøk, så har jeg problemer å snakke om det, bortsett fra med min mann og noen få, gode venner.

Familien holder vi helt utenfor denne gang - rett og slett fordi jeg ikke klarer omtanken og forventningene fra dem, mens det står på.

(Satser på at jeg heller kan fortelle dem en ornt'lig GLAD-nyhet senere i sommer!!)

Synes derfor det er utrolig positivt med disse forumene; hvor vi treffer likesinnede - som er igjennom akkurat det samme, og som FORSTÅR!

Ønsker dere lykke til alle sammen. Håper det blir mange gladnyheter her utover sommeren.

Klem ifra