Byggmestern som nekta å bygge for muslimer, fengsles ?

[Grip]

Hvis du vil så kan jeg godt si deg noen velvalgte gloser?

Jeg er alltid glad for god sjikane. Men sjikane gjøre seg best hvis den settes inn i en sammenheng og i tilknytning til en pågående diskusjon. Derfor vil du trolig være tjent med å oppmagasinere det hele til det inntreffer en passende anledning.

[Altman]

Jeg er alltid glad for god sjikane. Men sjikane gjøre seg best hvis den settes inn i en sammenheng og i tilknytning til en pågående diskusjon. Derfor vil du trolig være tjent med å oppmagasinere det hele til det inntreffer en passende anledning.

Ja, jeg hadde i grunnen ikke så mye på hjertet heller

[Grip]

- Under 2. verdenskrig var det definitivt noen som så på jødene som egen rase. -

Under 2. verdenskrig var verden ennå ikke bevisst rase som politisk agenda, jfr. også USA, India, Sør-Afrika for å nevne noen få eksplisitte eksempler der raseskille og apharteid sto på den alminnelige dagsorden.

I dag er det kanskje mulig å tenke seg at egendefinering som en bestemt rase (først og fremst) gjør det lettere å fremme et bestemt politisk syn eller føre en bestemt politikk.

Det er som kjent internasjonalt problematisk å anerkjenne oppstand mot, kamp mot Israels politikk - mon tro om ikke rase-betegnelsen på jøder bidrar i så måte.

Jeg blir bare mer og mer forvirret. De omtaler jo seg selv som "et eget folk" som skal vende tilbake og alt det der... "Et eget folk" er heller ingen presis betegnelse, så dette blir mye rot.

Hvorvidt det er en fordel å bli oppfattet som egen rase, vil variere. Definitivt ikke i perioder hvor antisemittiske rasister herjer, men som du sier; kanskje en fordel i dag?

Av innleggene å dømme, er Kahn av de dol'ere som har studert denne historien mest, og bør kunne bidra?

[Bassisten]

Bare de to? Hva med sør? Hvorfor skal alltid jeg holdes utenfor? Jeg synes du bør være litt rausere når driver diagnostisering.

Sør har kanskje tvangstankar, men han er neppe psykopat. Når det gjeld deg, er du for sakleg og smart til at du passar inn i slike karakteristikkar på generell basis. Du provoserer, men kan også vera sakleg. Det vitnar dessutan om god normaltilstand under topplokket at du nokre gongar engasjerer deg i andre trådar enn trådar for spesielt interesserte.

[Ulv I Faarikaal]

Greit for meg. Ditt valg.

http://www.granbaol.org/dahome/num48/images/ass.jpg

[Sør]

http://www.granbaol.org/dahome/num48/images/ass.jpg

Hvorfor legger du ut et bilde av ansiktet ditt?

[Ulv I Faarikaal]

Hvorfor legger du ut et bilde av ansiktet ditt?

Brystbilde av ræva ?

He-he. Det var så fristende, jeg håper du kan tilgi meg. Eller gjør jeg det ?

[jacob]

Forleden gikk jeg gjennom listen over de 20 mest solgte bilmodellene hittil i år.

Av de 20 er det kun 2 jeg i det hele tatt ville diskutere eierskap til. Det er Audi A4 som jeg synes har mistet en del av glansen og antatt 240-status, samt 3-serie. 3-serie er jo vanskelig nå, siden imagen er staner-skadet.

Da sitter jeg altså her og kan ikke tenkte meg noen av de bilmodellene som er mest solgt i Norge. Jeg ser bort fra muligheten av at det er meg det er noe galt med.

Hvordan kan det ha seg at nordmenn har slik hang etter sjelløse riskokere? Er det tilfeldig at alt som heter estetikk og kjøreglede blir nedprioritert. Kan du gi en sosiologisk/kulturell vurdering av hva som er galt med det norske folk?

Sosiologi:

Jeg og du (Grip) har jo forlengst slått fast at valg av bil har med smak å gjøre. Bordieu (Distinksjonen :1995) legger vekt på at smak har med klasse/lagdeling å gjøre. Begrepet distinksjon kan forstås på to måter; a) enten noe som skiller noe fra noe annet, eller b)"distingverhet", det å skille seg ut fra andre på en bestemt måte.

Poenget til bordieu er at den folkelige smaken (Balenosmaken) er at kunst og form underordnes en funksjon. Den distingverte forståelsen av kunst og form derimot, er begrunnet i kunstens estetiske uttrykk - dens iboende skjønnhet. Folkesmaken, midellsklassens Balenosmak, er i utgangspunktet kuet av disse distingverte menneskene som definerer det skjønne. Men Grip - ikke i Norge. Hvorfor i helvete er det ikke slik i Norge? Det er fordi de distingverte er så få - og de er lavmælte. De er nærmest usynelige og de drukner formelig i verdens største middelklasse. Dernest har vi ingen tradisjon for det distingverte her til lands. Kunstnere og artister har blitt jagd på havet av den svulmende middelklassen, av bønder, industriarbeidere og skallede etterkrigspolitikere. Derfor velger folk Sussuki Balaeno i et Bordieuisk perspektiv, men det forklarer jo ikke våres valg av bil. Det forklarer bare folkevalget. Slike som jeg og du distanserer oss fra volket i det vi velger bil. Vi må seg til Kant (Kritikk av dømmekraften) for å finne forklaringen.

Kunst er i følge Kant en snaselig erfaring - det som pirrer sansene. Ikke smakssasnsene når du ser et maleri av et fruktfat, men en tilfredstillelse, et behag eller ubehag når man iakttar kunsten. Det estetiske behaget. Det er derfor vi velger BMW.

Andre interessante perspektiver er nytteteorier eller rasjonelle valg teorier. Nytteteorien går selvsagt ut på statens interesse i å begrense våre valgmuligheter ved å eksludere det skjønne gjennom å påføre det skjønne utilbørlige avgifter. Den legger de der hvor avgiftskurven krysse grensenytten til den gemene hop. Man må derfor være en stakuk for å realisere det skjønne (BMW), eller jævli rik.

Rasjonelle valg kan f.eks ses slik; Hvordan reagerer naboen dersom jeg kjøper BMW? Jo med sladder og faenskap.

[Reg@l]

Sosiologi:

Jeg og du (Grip) har jo forlengst slått fast at valg av bil har med smak å gjøre. Bordieu (Distinksjonen :1995) legger vekt på at smak har med klasse/lagdeling å gjøre. Begrepet distinksjon kan forstås på to måter; a) enten noe som skiller noe fra noe annet, eller b)"distingverhet", det å skille seg ut fra andre på en bestemt måte.

Poenget til bordieu er at den folkelige smaken (Balenosmaken) er at kunst og form underordnes en funksjon. Den distingverte forståelsen av kunst og form derimot, er begrunnet i kunstens estetiske uttrykk - dens iboende skjønnhet. Folkesmaken, midellsklassens Balenosmak, er i utgangspunktet kuet av disse distingverte menneskene som definerer det skjønne. Men Grip - ikke i Norge. Hvorfor i helvete er det ikke slik i Norge? Det er fordi de distingverte er så få - og de er lavmælte. De er nærmest usynelige og de drukner formelig i verdens største middelklasse. Dernest har vi ingen tradisjon for det distingverte her til lands. Kunstnere og artister har blitt jagd på havet av den svulmende middelklassen, av bønder, industriarbeidere og skallede etterkrigspolitikere. Derfor velger folk Sussuki Balaeno i et Bordieuisk perspektiv, men det forklarer jo ikke våres valg av bil. Det forklarer bare folkevalget. Slike som jeg og du distanserer oss fra volket i det vi velger bil. Vi må seg til Kant (Kritikk av dømmekraften) for å finne forklaringen.

Kunst er i følge Kant en snaselig erfaring - det som pirrer sansene. Ikke smakssasnsene når du ser et maleri av et fruktfat, men en tilfredstillelse, et behag eller ubehag når man iakttar kunsten. Det estetiske behaget. Det er derfor vi velger BMW.

Andre interessante perspektiver er nytteteorier eller rasjonelle valg teorier. Nytteteorien går selvsagt ut på statens interesse i å begrense våre valgmuligheter ved å eksludere det skjønne gjennom å påføre det skjønne utilbørlige avgifter. Den legger de der hvor avgiftskurven krysse grensenytten til den gemene hop. Man må derfor være en stakuk for å realisere det skjønne (BMW), eller jævli rik.

Rasjonelle valg kan f.eks ses slik; Hvordan reagerer naboen dersom jeg kjøper BMW? Jo med sladder og faenskap.

Hehe, den støtter jeg ;-)

Hadde forøvig et innlegg her om dagen der jeg forbante sosialistenes avgiftskåthet opp og ned og i mente. Det bunnet selvsagt ut i at jeg to minutter før hadde beregnet diverse overdimensjonerte avgifter på import av en 1999 BMW 525 TDSA touring...

[Grip]

Sosiologi:

Jeg og du (Grip) har jo forlengst slått fast at valg av bil har med smak å gjøre. Bordieu (Distinksjonen :1995) legger vekt på at smak har med klasse/lagdeling å gjøre. Begrepet distinksjon kan forstås på to måter; a) enten noe som skiller noe fra noe annet, eller b)"distingverhet", det å skille seg ut fra andre på en bestemt måte.

Poenget til bordieu er at den folkelige smaken (Balenosmaken) er at kunst og form underordnes en funksjon. Den distingverte forståelsen av kunst og form derimot, er begrunnet i kunstens estetiske uttrykk - dens iboende skjønnhet. Folkesmaken, midellsklassens Balenosmak, er i utgangspunktet kuet av disse distingverte menneskene som definerer det skjønne. Men Grip - ikke i Norge. Hvorfor i helvete er det ikke slik i Norge? Det er fordi de distingverte er så få - og de er lavmælte. De er nærmest usynelige og de drukner formelig i verdens største middelklasse. Dernest har vi ingen tradisjon for det distingverte her til lands. Kunstnere og artister har blitt jagd på havet av den svulmende middelklassen, av bønder, industriarbeidere og skallede etterkrigspolitikere. Derfor velger folk Sussuki Balaeno i et Bordieuisk perspektiv, men det forklarer jo ikke våres valg av bil. Det forklarer bare folkevalget. Slike som jeg og du distanserer oss fra volket i det vi velger bil. Vi må seg til Kant (Kritikk av dømmekraften) for å finne forklaringen.

Kunst er i følge Kant en snaselig erfaring - det som pirrer sansene. Ikke smakssasnsene når du ser et maleri av et fruktfat, men en tilfredstillelse, et behag eller ubehag når man iakttar kunsten. Det estetiske behaget. Det er derfor vi velger BMW.

Andre interessante perspektiver er nytteteorier eller rasjonelle valg teorier. Nytteteorien går selvsagt ut på statens interesse i å begrense våre valgmuligheter ved å eksludere det skjønne gjennom å påføre det skjønne utilbørlige avgifter. Den legger de der hvor avgiftskurven krysse grensenytten til den gemene hop. Man må derfor være en stakuk for å realisere det skjønne (BMW), eller jævli rik.

Rasjonelle valg kan f.eks ses slik; Hvordan reagerer naboen dersom jeg kjøper BMW? Jo med sladder og faenskap.

Takk for en meget nyttig innføring. Det er lenge siden jeg var gjennom "Distinksjonen" og jeg har ingen bakgrunn i dette fagfeltet, kun interesse.

To episoder har henledet min oppmerksomhet på dette i det siste. Den første var den tidligere omtalte listen over mestselgende vogner. Den andre må forklares nærmere;

Jeg må fornye noe av utstyrsparken og var forleden ute etter gressklipper. Jeg hadde noen krav som jeg for så vidt fikk oppfylt i en av de vurderte modeller. På den annen side likte jeg ikke designen på den. Jeg var mer tiltalt av designen på en annen klipper, men den tilfredstilte ikke helt ut mine basiskrav (det gjaldt regulering av klippehøyde fra håndtaket eller hva det heter - altså slippe å bøye seg). Prisen var lik.

Jeg fikk rimeligvis problemer og står oppsatt med den gamle klipperen fremdeles.

Jeg nærmer meg en konklusjon som går på at jeg må prioritere design framfor funksjon, spesielt fordi den funksjonelle ulempe er til å leve med. Den gode design vil man ha glede av hele produktets levetid.

....

Folk opplever slike situasjoner hele tiden, men tenker ikke over det. Typisk for nordmenns kjøpssituasjon er at man ønsker å fremtre som rasjonell, dvs at man måler visse akseptable egenskaper opp mot pris.

I bil er det driftssikkerhet og bensinforbruk. Tilmed "mest solgt" er argument i Norge.

...

Det ble mye dette og jeg blir lett deprimert når jeg tenker over hvor mye glede nordmenn går glipp av i sin higen etter det rasjonelle.

....

Det gjør det ikke enklere at god design ofte kombineres med god funksjonalitet. Vi kjenner jo mange slike produkter; dyre sko, dyrt fiskeutstyr etc.

....

[jacob]

Takk for en meget nyttig innføring. Det er lenge siden jeg var gjennom "Distinksjonen" og jeg har ingen bakgrunn i dette fagfeltet, kun interesse.

To episoder har henledet min oppmerksomhet på dette i det siste. Den første var den tidligere omtalte listen over mestselgende vogner. Den andre må forklares nærmere;

Jeg må fornye noe av utstyrsparken og var forleden ute etter gressklipper. Jeg hadde noen krav som jeg for så vidt fikk oppfylt i en av de vurderte modeller. På den annen side likte jeg ikke designen på den. Jeg var mer tiltalt av designen på en annen klipper, men den tilfredstilte ikke helt ut mine basiskrav (det gjaldt regulering av klippehøyde fra håndtaket eller hva det heter - altså slippe å bøye seg). Prisen var lik.

Jeg fikk rimeligvis problemer og står oppsatt med den gamle klipperen fremdeles.

Jeg nærmer meg en konklusjon som går på at jeg må prioritere design framfor funksjon, spesielt fordi den funksjonelle ulempe er til å leve med. Den gode design vil man ha glede av hele produktets levetid.

....

Folk opplever slike situasjoner hele tiden, men tenker ikke over det. Typisk for nordmenns kjøpssituasjon er at man ønsker å fremtre som rasjonell, dvs at man måler visse akseptable egenskaper opp mot pris.

I bil er det driftssikkerhet og bensinforbruk. Tilmed "mest solgt" er argument i Norge.

...

Det ble mye dette og jeg blir lett deprimert når jeg tenker over hvor mye glede nordmenn går glipp av i sin higen etter det rasjonelle.

....

Det gjør det ikke enklere at god design ofte kombineres med god funksjonalitet. Vi kjenner jo mange slike produkter; dyre sko, dyrt fiskeutstyr etc.

....

Dette med gressklippere er selvfølgelig svært komplisert. Omgivelsene spiller også en rolle. Er det mange som passerer huset og ser klipperen? Dette er jo et relevant spørsmål du må ta stilling til. Dernest er det funksjon contra pris. Klippenrens egenskaper bør selvsagt sammenfalle med plenens typografi og arealflate. Jo mer krevende plen jo viktigere blir det funksjonelle ved klippenren. Nå er det vel gjerne slik at folk klipper plenen regelmessig og da blir jo høydeinnstillingen mindre relevant, rent funksjonelt altså. Men, som sagt; slike delikate innretninger medfører også en sjelelig harmoni - akkurat som elektrisk hudinteriør gjør det. Det beste er begge deler; høydejustering og god design. Da får man sove om natten.

[Grip]

Dette med gressklippere er selvfølgelig svært komplisert. Omgivelsene spiller også en rolle. Er det mange som passerer huset og ser klipperen? Dette er jo et relevant spørsmål du må ta stilling til. Dernest er det funksjon contra pris. Klippenrens egenskaper bør selvsagt sammenfalle med plenens typografi og arealflate. Jo mer krevende plen jo viktigere blir det funksjonelle ved klippenren. Nå er det vel gjerne slik at folk klipper plenen regelmessig og da blir jo høydeinnstillingen mindre relevant, rent funksjonelt altså. Men, som sagt; slike delikate innretninger medfører også en sjelelig harmoni - akkurat som elektrisk hudinteriør gjør det. Det beste er begge deler; høydejustering og god design. Da får man sove om natten.

Du kommer her med nok en interessant vinkling. "Hvem som går forbi eiendommen" gjør du til et poeng og et kriterium for vektlegging av design. Er dette riktig oppfattet?

For meg er dette fremmed. God design har egenverdi og klipperen kunne godt vært ute av syne for alle bortsett fra meg. Vektleggingen av design ville være den samme. Tror jeg i alle fall (det er mulig jeg har tenkt for lite gjennom saken, men slik ser jeg det nå).

Hvis man må forstå designens verdi ut fra antallet som kan glede seg over den, har jeg misforstått noe. Design og estetikk har egenverdi, vil jeg hevde.

Jeg mangler (som du ser) et faglig begrepsapparat innenfor dette feltet og ser frem til en utdyping.

[jacob]

Du kommer her med nok en interessant vinkling. "Hvem som går forbi eiendommen" gjør du til et poeng og et kriterium for vektlegging av design. Er dette riktig oppfattet?

For meg er dette fremmed. God design har egenverdi og klipperen kunne godt vært ute av syne for alle bortsett fra meg. Vektleggingen av design ville være den samme. Tror jeg i alle fall (det er mulig jeg har tenkt for lite gjennom saken, men slik ser jeg det nå).

Hvis man må forstå designens verdi ut fra antallet som kan glede seg over den, har jeg misforstått noe. Design og estetikk har egenverdi, vil jeg hevde.

Jeg mangler (som du ser) et faglig begrepsapparat innenfor dette feltet og ser frem til en utdyping.

Hva den "generaliserte andre" (G.H.Mead) mener om tingene er ikke helt uinteressant. De kjøper Baleno, greit nok, men de er inneforstått med at BMW'en din tar seg bedre ut på gårdsplassen. BMW'en innbyr på den måten til respekt fordi bilen sier noe om at eieren har lagt andre/flere premisser til grunn for sitt valg enn det folket gjør. Det estetiske indre er selvsagt det viktigste kriteriet. Men det hører også med til historien at de funksjonelle egenskapene ved en slik bil er bedre en Balenofunksjonene. Men det aller viktigste ved BMWvalget dersom vi holder alle andre varibler konstante, er at BMWeieren gjennom sitt bilvalg er i stand til å prioritere bort noe annet. Folkelige ting som camingvogn og et årsabbonement på Se & Hør f.eks.

Med mindre man ikke er Staner eller Signøyner sier også BMW'en noe om hva man ikke har. Slik sett pynter BMW'en(eller gressklipperen) opp gårdstunet ved sin indre skjønnhet. Signaleffekten har dimensjoner langt utover det; BMW'en forteller også at her i huset spiser vi ikke grandiosa til middag, vi leser ikke Se og Hør på senga, brystningspanel er noe dritt og furumøblene har vi kasta på dynga for lengst. En BMW 5-serie eller en planklipper fra Gucci er derfor en måte å distansere seg fra det folkelige på og dette skjønner folket - innerts inne.Ved å velge estetikk eleminerer man altså støy, etstetisk støy (furumøbler). Folket respekterer det til og med, men de har ikke den sosiale kompetansen som skal til for å velge likt selv. Slik har også valg av bil- eller plenklippermerke en oppdragende effekt på nabolaget.

I dag skal jeg ut å sykle. Det finnes mange bedre syklere enn meg her i bygda og hadde jeg vært en del av det alminnelige bygdetrollet hadde jeg selvsagt kjøpt sykkelen min på den lokale sportsbutikken, men så enkelt er det ikke. I et forsøk på å distansere meg fra den generaliserte andre kjøpte jeg en sykkel av merke Schwinn. Folk kjenner ikke til dette merket, men de ser at sykkelen er kul og snur seg etter den. Slik forstår de også at jeg har lagt andre kriterier enn folkesmaken til grunn for mitt valg .Og de gjør de usiker og nysgjerrige. Valget av sykkel pirrer dem fordi jeg trosser deres utvalgskriterier og det innbyr til respekt.

Det å velge alternativt, det å sette krav til det estetiske i seg selv (gjerne i foredlet kombinasjon med funksjon) har altså en oppdragende og undrende effekt på lillehjernen til øvrigheten som er stimulernde i seg selv - for oss som har et stort nok smakshierarki i bunnen til å sette i gang slike prosesser altså.

hvor var vi?

[Grip]

Hva den "generaliserte andre" (G.H.Mead) mener om tingene er ikke helt uinteressant. De kjøper Baleno, greit nok, men de er inneforstått med at BMW'en din tar seg bedre ut på gårdsplassen. BMW'en innbyr på den måten til respekt fordi bilen sier noe om at eieren har lagt andre/flere premisser til grunn for sitt valg enn det folket gjør. Det estetiske indre er selvsagt det viktigste kriteriet. Men det hører også med til historien at de funksjonelle egenskapene ved en slik bil er bedre en Balenofunksjonene. Men det aller viktigste ved BMWvalget dersom vi holder alle andre varibler konstante, er at BMWeieren gjennom sitt bilvalg er i stand til å prioritere bort noe annet. Folkelige ting som camingvogn og et årsabbonement på Se & Hør f.eks.

Med mindre man ikke er Staner eller Signøyner sier også BMW'en noe om hva man ikke har. Slik sett pynter BMW'en(eller gressklipperen) opp gårdstunet ved sin indre skjønnhet. Signaleffekten har dimensjoner langt utover det; BMW'en forteller også at her i huset spiser vi ikke grandiosa til middag, vi leser ikke Se og Hør på senga, brystningspanel er noe dritt og furumøblene har vi kasta på dynga for lengst. En BMW 5-serie eller en planklipper fra Gucci er derfor en måte å distansere seg fra det folkelige på og dette skjønner folket - innerts inne.Ved å velge estetikk eleminerer man altså støy, etstetisk støy (furumøbler). Folket respekterer det til og med, men de har ikke den sosiale kompetansen som skal til for å velge likt selv. Slik har også valg av bil- eller plenklippermerke en oppdragende effekt på nabolaget.

I dag skal jeg ut å sykle. Det finnes mange bedre syklere enn meg her i bygda og hadde jeg vært en del av det alminnelige bygdetrollet hadde jeg selvsagt kjøpt sykkelen min på den lokale sportsbutikken, men så enkelt er det ikke. I et forsøk på å distansere meg fra den generaliserte andre kjøpte jeg en sykkel av merke Schwinn. Folk kjenner ikke til dette merket, men de ser at sykkelen er kul og snur seg etter den. Slik forstår de også at jeg har lagt andre kriterier enn folkesmaken til grunn for mitt valg .Og de gjør de usiker og nysgjerrige. Valget av sykkel pirrer dem fordi jeg trosser deres utvalgskriterier og det innbyr til respekt.

Det å velge alternativt, det å sette krav til det estetiske i seg selv (gjerne i foredlet kombinasjon med funksjon) har altså en oppdragende og undrende effekt på lillehjernen til øvrigheten som er stimulernde i seg selv - for oss som har et stort nok smakshierarki i bunnen til å sette i gang slike prosesser altså.

hvor var vi?

Meget interessant det du her trekker frem.

Men det avstedkommer behov for drøfting av en rekke andre problemstillinger;

1. Er det slik at man i Norge bare kan glemme Den gode Smak? Er god smak avhengig av langvarig mijøpåvirkning, nærmest nedarvede egenskaper? Kan vi i Norge, som er uten vesentlig adelig historie, noen gang bli en kulturnasjon, hvor den gode smak blir satt pris på?

2. Gjennom din argumentasjon om at god design må ses i sammenheng med omgivelser (hvilket jeg er enig i), må man spørre seg; Er egentlig god design og god smak avhengig av eksklusivitet?

3. Dette fører oss igjen over i det avgjørende spørsmål; Hva er god smak? Jeg velger å definere det som god design og estetikk satt inn i en sammenheng, altså et system. En lysekrone med mye slipt glass kan være grotesk i et standard husbankhjem, men gli pent inn i mer modene omgivelser.

4. Man kan også konstatere at god smak og god design endrer seg over tid. (Jeg ser da bort fra den virkelig gode smak og design som jo er tidløs). Eksempel er jo furumøbler som for 40 år siden var virkelig moderne og eksklusivt, men som i dag er det ultimate harrysymbol.

Er det da slik at de som ligger "foran", altså er først ute med nye ting, nødvendigvis uttrykker god design? Neppe.

5. Dette med å sette gjenstanden inn i en sammenheng er viktig. I dag er det jo enhver pleibeier som kjører rundt i BMW og Mercedes. Signalverdien er altså avtagende. Vi må glede oss over at det brede lag av folket får føle god kvalitet og design, men gjør dette i seg selv at gjenstandens designkvaliteter svekkes?

6. Litt tilbake til eksklusivitet. Folks økonomiske muligheter er i dag slik at alle kan utøve god smak. Hvorfor dette ikke skjer, har jeg vært inne på i pkt. 1. Jeg konkluderer med at god smak og design utgjøres av en helhet som ikke kan etableres av andre enn skjønnere av god smak.

Vi skal imidlertid glede oss over de som gjør de riktige valg, og innse at jo flere jo bedre. Går man for langt i kravet til eksklusivitet, ender man opp i snobberi, som jeg er det motsatte av god smak.

....

Dette ble kanskje noe springende, men bør være tilstrekkelig til å få trigget en rask vurdering fra din side.

[Mr Kahn]

Jeg blir bare mer og mer forvirret. De omtaler jo seg selv som "et eget folk" som skal vende tilbake og alt det der... "Et eget folk" er heller ingen presis betegnelse, så dette blir mye rot.

Hvorvidt det er en fordel å bli oppfattet som egen rase, vil variere. Definitivt ikke i perioder hvor antisemittiske rasister herjer, men som du sier; kanskje en fordel i dag?

Av innleggene å dømme, er Kahn av de dol'ere som har studert denne historien mest, og bør kunne bidra?

"Av innleggene å dømme, er Kahn av de dol'ere som har studert denne historien mest, og bør kunne bidra? "- skrev du.

Ja, -og nei! Jeg kunne sikkert deltatt og bidratt med en del her, men det er et par vektige grunner for at det ikke skjer. For det første; nå er'e sommer, og da sitter vi med raua planta godt ned på badenstolene med beina på ei pute og skuer utover vannet mens vi nipper til en tempertert røvdvin, som er innkjøpt på systemet i Grebbestad for anledningen. Vi har okkupert den svenske vestbredden, og der blir vi te vi dauer.

For det andre, jeg skriver i lokalavisen, pluss Aftenposten og VG Debatt (ikke så mye VG i det siste) hvis jeg i det hele tatt er på nettet, og DOL er rett og slett en nedtur når en har møtt de virkelige gærningene der ute. Diskutere med slike som Sør eller han derre bassefisten er like kjedelig som å beise huset, og da beiser jeg huset isteden, ikke sant.

Mine besøk på DOL er mer unntak enn regel nå for tiden, men så lenge Kahn-nicket enda ikke er svartelistet av disse barneTV-onklene og tantene i admin'en, så dukker jeg vel kanskje opp igjen...en eller annen gang. Men de virkelige diskusjonene foregår på helt andre steder enn på "cybersanatoriet".

En god sommer til deg og dine, sleng gjerne innom vårt lille "hideout" om du er på disse breddegrader. Vi kan drekke lokalt brygg, juge å pelle buser til akkopagnement av bølgeskvulp og måkeskrik.

Hold ut.