Nettdate

[Gjest nettdate]

Jeg har holdt på i over et år nå på spray og mange andre steder. Jeg har møttt mange menn etterhvert, engang ble det til noe mer i noen få uker. Ellers har det vært middager og kaffekopper i sentrum. Jeg har fått en følelse etterhvert at mange er syke, ensomme menn som leter etter et eller annet. Noen er sprøe som han som jeg møtte første gang og vi satt i bilen hans utenfor et shoppingsenter, og mange uker senere ringte han og spurte om han kunne komme hjem til meg og vi kunne da kose litt. De fleste er hyggelige, vanlige menn. Jeg har aldri oppgitt noe annet enn mobiltlf. og møter dem alltid på steder hvor det er mange mennesker. Noen andre som har erfaringer?

[Lenny]

Litt erfaringer ja.

Min erfaring er at jentene må også lære seg å ta iniativ!!

Og ikke bare møte opp med et glansbilde av en ridder i skinnende rustning som skal komme ridende inn å ta de med storm.

[SierDuDet]

Leser man en del profiler på f.eks. Spray, samt leser i jenters profiler hva slags gutter som ofte sender dem meldinger, så får man jo et inntrykk av at det er mange rare guttemennesker der inne.

Den erfaringen jeg har med nettfolk er at de er akkurat som alle andre. Noen hyggelige, noen man kanskje ikke har noe til felles med, noen riv ruskende gale, og noen man kanskje vil bli bedre kjent med.

Var jeg jente og skulle møte en gutt for første gang, så hadde jeg i hvert fall ikke gjort som deg og åpenbart møtt han i en bil. Jeg ville valgt et offentlig sted. Du vet aldri hva du kan møte, og litt sikkerhet er det greit å satse på.

Selv om de fleste sikkert er normale så vet man jo aldri.

[Gjest nettdate]

Leser man en del profiler på f.eks. Spray, samt leser i jenters profiler hva slags gutter som ofte sender dem meldinger, så får man jo et inntrykk av at det er mange rare guttemennesker der inne.

Den erfaringen jeg har med nettfolk er at de er akkurat som alle andre. Noen hyggelige, noen man kanskje ikke har noe til felles med, noen riv ruskende gale, og noen man kanskje vil bli bedre kjent med.

Var jeg jente og skulle møte en gutt for første gang, så hadde jeg i hvert fall ikke gjort som deg og åpenbart møtt han i en bil. Jeg ville valgt et offentlig sted. Du vet aldri hva du kan møte, og litt sikkerhet er det greit å satse på.

Selv om de fleste sikkert er normale så vet man jo aldri.

Jeg innrømmer at den gangen var det litt dumt av meg å sette meg inn i bilen, hvis han hadde kjørt avsted. Bilen sto på en parkeringsplass utenfor et shoppingsenter hvor det var mye trafikk. Jeg presiserte at jeg møter vanligvis disse mennene på offentlige steder som kafeer og restauranter.

[Gjest tidligere nettdater]

Jeg datet ganske aktivt på Internett for noen år siden, og traff en del menn. Til slutt han jeg er gift med nå!

Fordelen med nettdating synes jeg var at man kunne være direkte og slippe masse utenomsnakk. En annen fordel var å være jente, fordi det var flest menn der ute kunne jeg være kresen og tvert avslutte enhver kontakt dersom jeg jeg følte at det ikke var kjemi eller noe interessant med det første. Når man treffer folk ute er det en helt annen etikette som teller, og det er også vanskeligere å ta det første steget.

Jeg møtte mange menn som passet min relativt snevre profil. De måtte være høye, intelligente (helst med høy utdanning som meg, men man merker jo fort om de har noe mellom ørene når man chatter) og ikke være gift. Ellers så gikk jeg utfra kjemien jeg følte jeg fikk.

Åpningsreplikken var viktig. Hvis de ikke i løpet av noen et minutt viste at de hadde noe spennende å snakke om, så klikket jeg dem glatt bort, og prøvde de seg igjen og maste om hvorfor så fikk de også vite hvorfor.

Så til møtene jeg hadde. Jeg møtte som regel datene på offentlige steder, men det skjedde også en gang at jeg reiste hjem til en rett etter en relativt heftig chatteseanse på nett. Følte meg trygg, men det kunne sikkert ha gått galt... Men det gikk fint, vi hadde et forhold som varte i noen uker. Men den litt for raske starten var nok også det som gjorde at det ikke ble noe mer seriøst, men det hadde det vel ikke gjort uansett regner jeg med.

De fleste jeg møtte var helt greie og normale mennesker. Han første var helt feil, men det var vi forsåvidt enige om også... Ellers så var jeg sammen med en del i løpet av litt over et år, og jeg kan aldri tenke meg at jeg hadde kommet i kontakt med så mange interessante mennesker hadde det ikke vært for Internett.

[Gjest nettdate]

Jeg datet ganske aktivt på Internett for noen år siden, og traff en del menn. Til slutt han jeg er gift med nå!

Fordelen med nettdating synes jeg var at man kunne være direkte og slippe masse utenomsnakk. En annen fordel var å være jente, fordi det var flest menn der ute kunne jeg være kresen og tvert avslutte enhver kontakt dersom jeg jeg følte at det ikke var kjemi eller noe interessant med det første. Når man treffer folk ute er det en helt annen etikette som teller, og det er også vanskeligere å ta det første steget.

Jeg møtte mange menn som passet min relativt snevre profil. De måtte være høye, intelligente (helst med høy utdanning som meg, men man merker jo fort om de har noe mellom ørene når man chatter) og ikke være gift. Ellers så gikk jeg utfra kjemien jeg følte jeg fikk.

Åpningsreplikken var viktig. Hvis de ikke i løpet av noen et minutt viste at de hadde noe spennende å snakke om, så klikket jeg dem glatt bort, og prøvde de seg igjen og maste om hvorfor så fikk de også vite hvorfor.

Så til møtene jeg hadde. Jeg møtte som regel datene på offentlige steder, men det skjedde også en gang at jeg reiste hjem til en rett etter en relativt heftig chatteseanse på nett. Følte meg trygg, men det kunne sikkert ha gått galt... Men det gikk fint, vi hadde et forhold som varte i noen uker. Men den litt for raske starten var nok også det som gjorde at det ikke ble noe mer seriøst, men det hadde det vel ikke gjort uansett regner jeg med.

De fleste jeg møtte var helt greie og normale mennesker. Han første var helt feil, men det var vi forsåvidt enige om også... Ellers så var jeg sammen med en del i løpet av litt over et år, og jeg kan aldri tenke meg at jeg hadde kommet i kontakt med så mange interessante mennesker hadde det ikke vært for Internett.

Takk for svar, du har egentlig beskrevet ganske greit det jeg opplever også. Jeg er bare sjokkert over han som ringte meg og spurte om vi skulle kose litt etter å ha treffet meg engang i bilen sin utenfor et shoppingsenter. I tillegg har jeg møtt en som jeg hadde en heftig chatteseanse med, og så viste det seg at han var sykelig overvektig i tillegg til mange andre sykdommer. Den gangen hadde jeg det vondt for jeg følte at jeg hadde lurt han. Han sendte meg tekstmeldinger i mange uker etter på, og hele episoden var på en måte ubehagelig. Jeg setter også snevre grenser som du snakker om og han var snill og grei, men hadde ingen utdannelse og dårlig helse og økonomi. Jeg har høy utdannelse, bra stilling og ordnet økonomi.