Hva skjer med meg? NHD - dere andre

[Kizza1365380506]

Tydeligvis har jeg ingen kontroll lenger. Jeg skjelver som ett aspeløv i hele kroppen. Til opplysning går jeg på thyroxin 0,05 mg, cipramol 30 mg og remeron 15 mg.

Det eneste jeg har gjort idag er å handle og plante ut blomster. Det er vel ingen vanskelig eller krevende jobb. Bare kos egentlig, elsker jo hagearbeid.

Hva skjer med meg. Jeg blir så fortvila over at jeg i perioder ikke klarer noe som helst.

Kan noen forklare for meg hva som skjer, please!

[soleil]

En sjelden bivirkning ved Remeron er skjelving.

http://www.medisinhandboken.no

http://www.felleskatalogen.no

[Kizza1365380506]

En sjelden bivirkning ved Remeron er skjelving.

http://www.medisinhandboken.no

http://www.felleskatalogen.no

Takk skal du ha, satser på at det er det. Utrolig irriterende, ble helt utslått. Det ga seg nå når jeg har vilt meg og spist. Merkelige greier.

Vet du om man kan få bivirkninger sånn plutselig når man har tatt medisinen i tre uker da?

[soleil]

Takk skal du ha, satser på at det er det. Utrolig irriterende, ble helt utslått. Det ga seg nå når jeg har vilt meg og spist. Merkelige greier.

Vet du om man kan få bivirkninger sånn plutselig når man har tatt medisinen i tre uker da?

Det høres litt rart ut, med mindre du har øket dosen.

Ta det opp med lege/behandler eller ta en telefon til legevakt.

[Kizza1365380506]

Det høres litt rart ut, med mindre du har øket dosen.

Ta det opp med lege/behandler eller ta en telefon til legevakt.

Typisk at sånn skal skje med meg i helgene. Tar resten av dagen med ro og om det ikke gir seg i løpet av dagen/kvelden får jeg vurdere å ta kontakt med legevakten ja.

Takk for støtte igjen soleil.

Klem fra

[soleil]

Typisk at sånn skal skje med meg i helgene. Tar resten av dagen med ro og om det ikke gir seg i løpet av dagen/kvelden får jeg vurdere å ta kontakt med legevakten ja.

Takk for støtte igjen soleil.

Klem fra

Godt å være til hjelp

Nå skal jeg ut i sola..

Det koster ingenting å spørre de på legevakta angående medisiner pr telefon. Gjorde det selv en gang..

Men.. Skulle du ikke prøve en stemningsstabilisator da?

Vil ha deg med i bipolar-gjengen, serru

neida

God helg og kramgoda låtar fra

[Kizza1365380506]

Godt å være til hjelp

Nå skal jeg ut i sola..

Det koster ingenting å spørre de på legevakta angående medisiner pr telefon. Gjorde det selv en gang..

Men.. Skulle du ikke prøve en stemningsstabilisator da?

Vil ha deg med i bipolar-gjengen, serru

neida

God helg og kramgoda låtar fra

Psykiateren min vil vente litt til. Prøve meg med disse nye medisinene. Kan være de som gjorde meg manisk skjønner du.

Men er alle bipolare slik som deg så blir jeg gjerne medlem!

Kos deg i solen, og du - husk å SMØRE DEG!

Klem fra

[Mimmy]

Vet egentlig ikke, men jeg har også litt skjelvinger, ørsmå til litt større, hovedsakelig i hendene mine. Jeg vet egentlig ikke hva det kommer av, men jeg har tatt det som en del av et angst-bilde, fordi jeg i tillegg også har mageproblemer.

Jeg har fått med meg, at det behøver ikke ha skjedd noe nylig, for at du skal ha fått denslags reaksjoner, det kan være en svært forsinket etterreaksjon på noe traumatisk du har opplevd, kanskje.

Kroppen husker, det som du selv har fortrengt.

[Kizza1365380506]

Vet egentlig ikke, men jeg har også litt skjelvinger, ørsmå til litt større, hovedsakelig i hendene mine. Jeg vet egentlig ikke hva det kommer av, men jeg har tatt det som en del av et angst-bilde, fordi jeg i tillegg også har mageproblemer.

Jeg har fått med meg, at det behøver ikke ha skjedd noe nylig, for at du skal ha fått denslags reaksjoner, det kan være en svært forsinket etterreaksjon på noe traumatisk du har opplevd, kanskje.

Kroppen husker, det som du selv har fortrengt.

Ja psykiateren min sa jeg hadde disse skjelvingene fordi jeg hadde gått med spenninger i kroppen over lengre tid. Men medisinen jeg fikk skulle hjelpe for dette. Nå kan det jo selvfølgelig hende at jeg har begynt å venne meg til medisinen og at jeg skulle hatt litt høyere dose. Typisk at det skulle skje dagen etter at jeg hadde time hos psykiater.

|

[Mimmy]

Ja psykiateren min sa jeg hadde disse skjelvingene fordi jeg hadde gått med spenninger i kroppen over lengre tid. Men medisinen jeg fikk skulle hjelpe for dette. Nå kan det jo selvfølgelig hende at jeg har begynt å venne meg til medisinen og at jeg skulle hatt litt høyere dose. Typisk at det skulle skje dagen etter at jeg hadde time hos psykiater.

|

Bare trøst deg, med at det går over. Og det kan komme ganske uvilkårlig, og forsvinne like uvilkårlig. Jeg har hatt det svært lenge, i over 10 år, men dette kommer jo av den situasjonen jeg har vært/er inne i, og det har ikke vært like ille hele tiden. Hos meg ble det utløst av noe traumatisk som skjedde (som ikke påvirket meg direkte, men det var en krisesituasjon for noen jeg er glad i).

Du skal ta opp dette i terapi, det du tror kan være utløsende årsak til disse skjelvingene, hvis du vet det. Men kanskje praten om det, gjør at du ihvertfall nærmer deg årsaken. Og så skal du ta det opp med fastlegen din, også, for å sjekke om det kan være andre grunner som ligger til grunn, annet enn psykiske. Sånn for å være på den sikre siden, liksom. Spesielt dersom du har hodepine og mageproblemer, også.

[ulva]

Det kan, som Mimmy skriver, være en etterreaksjon på psykisk traume. Jeg har opplevd mye vondt, og før jeg begynte med AD var jeg plaget av sterke, plutselige skjelvninger som ikke var forbundet med angst. Jeg bare frøs forferdelig, og skalv så jeg ristet. Trodde jeg var alvorlig syk, og oppsøkte legen. De fant ingenting, men han spurte om jeg hadde feber. Det hadde jeg ikke tenkt på, så neste gang tok jeg tempen for å se om jeg hadde feber under skjelvningene. Det hadde jeg. Disse episodene avtok og forsvant med AD etter noen måneder. Har snakket med psykiateren min om disse opplevelsene, og han tror som vi konkluderte med den gang at det var psykisk. Rett og slett overbelastet den stakkars hjernen min...

Poenget er: Det er vanlig med skjelvninger ved angst, men også som en psykisk reaksjon på stor belastning. Det avgjørende må jo bli om det er til stor plage for deg. For meg hjalp det med AD, men først etter flere måneder.

[Kizza1365380506]

Bare trøst deg, med at det går over. Og det kan komme ganske uvilkårlig, og forsvinne like uvilkårlig. Jeg har hatt det svært lenge, i over 10 år, men dette kommer jo av den situasjonen jeg har vært/er inne i, og det har ikke vært like ille hele tiden. Hos meg ble det utløst av noe traumatisk som skjedde (som ikke påvirket meg direkte, men det var en krisesituasjon for noen jeg er glad i).

Du skal ta opp dette i terapi, det du tror kan være utløsende årsak til disse skjelvingene, hvis du vet det. Men kanskje praten om det, gjør at du ihvertfall nærmer deg årsaken. Og så skal du ta det opp med fastlegen din, også, for å sjekke om det kan være andre grunner som ligger til grunn, annet enn psykiske. Sånn for å være på den sikre siden, liksom. Spesielt dersom du har hodepine og mageproblemer, også.

Takk for svar Mimmy!

Mitt problem er at jeg ikke vet sikkert hva det er som har utløst det. Jeg har opplevd ganske mye i det siste året men ikke noe som jeg mener skulle være så traumatisk at det utløste noe sånn som dette. Men kanskje, vet ikke. Er så vant med å vite hva som skjer med meg og jobbe meg ut av ting at når dette kommer sånn ut av blå himmelen og når jeg jobber med det jeg trives best med nemlig hagearbeid så blir jeg så lei meg, så motløs liksom.

Men jeg skal gjøre som du sier. Ta det opp med behandler og ringe fastlegen min på mandag.

Takk igjen Mimmy! )

[Kizza1365380506]

Det kan, som Mimmy skriver, være en etterreaksjon på psykisk traume. Jeg har opplevd mye vondt, og før jeg begynte med AD var jeg plaget av sterke, plutselige skjelvninger som ikke var forbundet med angst. Jeg bare frøs forferdelig, og skalv så jeg ristet. Trodde jeg var alvorlig syk, og oppsøkte legen. De fant ingenting, men han spurte om jeg hadde feber. Det hadde jeg ikke tenkt på, så neste gang tok jeg tempen for å se om jeg hadde feber under skjelvningene. Det hadde jeg. Disse episodene avtok og forsvant med AD etter noen måneder. Har snakket med psykiateren min om disse opplevelsene, og han tror som vi konkluderte med den gang at det var psykisk. Rett og slett overbelastet den stakkars hjernen min...

Poenget er: Det er vanlig med skjelvninger ved angst, men også som en psykisk reaksjon på stor belastning. Det avgjørende må jo bli om det er til stor plage for deg. For meg hjalp det med AD, men først etter flere måneder.

OK, skal ha det i tankene. Mitt problem er at jeg ikke klarer å tidfeste eller koble det til noe spesielt som har hendt. Når har det hendt utrolig mye det siste året og i fjor sommer var jeg klar til å hoppe på sjøen så noe er det nok. Som psykiateren min sa så har jeg nok gått med spenninger i kroppen dette siste halv året kanskje året og det setter sine spor. Kanskje jeg rett og slett ikke vil akseptere at jeg ikke tåler mer. Jeg vil bare takle det som har skjedd. Jeg vet ikke, jeg vet ingenting. Finner liksom ikke verken ut eller inn av ting lenger.

Hadde vært enklere om det var en spesiell hendelse som jeg kunne jobbe med. Men så skal man jo være forsiktig med å ønske seg ting da, så bank i bordet.

|

[Mimmy]

Takk for svar Mimmy!

Mitt problem er at jeg ikke vet sikkert hva det er som har utløst det. Jeg har opplevd ganske mye i det siste året men ikke noe som jeg mener skulle være så traumatisk at det utløste noe sånn som dette. Men kanskje, vet ikke. Er så vant med å vite hva som skjer med meg og jobbe meg ut av ting at når dette kommer sånn ut av blå himmelen og når jeg jobber med det jeg trives best med nemlig hagearbeid så blir jeg så lei meg, så motløs liksom.

Men jeg skal gjøre som du sier. Ta det opp med behandler og ringe fastlegen min på mandag.

Takk igjen Mimmy! )

Traumatiske hendelser kan være dødsfall, alvorlige ulykker, livskriser generelt....det å flytte, kan være en krise, å få barn er en krise (vanligvis positiv sådan), osv....listen er nærmest endeløs på hva som kan utløse spenninger i kroppen. Men ÅRSAKEN til det, er noe som er dypereliggende, og som ligger latent i kroppen.

En person, som er frisk psykisk, vil ikke få slike skjelvinger av å gjennomgå mindre livskriser, ettersom jeg har forstått.

[Kizza1365380506]

Traumatiske hendelser kan være dødsfall, alvorlige ulykker, livskriser generelt....det å flytte, kan være en krise, å få barn er en krise (vanligvis positiv sådan), osv....listen er nærmest endeløs på hva som kan utløse spenninger i kroppen. Men ÅRSAKEN til det, er noe som er dypereliggende, og som ligger latent i kroppen.

En person, som er frisk psykisk, vil ikke få slike skjelvinger av å gjennomgå mindre livskriser, ettersom jeg har forstått.

Ja jeg var ikke særlig flink til å takle kriser når jeg var liten og jeg har nok min mors "psykiske" terror i tankene når jeg får disse problemene mine. Det kan være at det er årsaken til alt. Men det trodde jeg at jeg hadde jobbet meg utav. Uff, alt er helt håpløst. Håper psykiateren finner ut av det sammen med meg iallefall.

)

[Mimmy]

Ja jeg var ikke særlig flink til å takle kriser når jeg var liten og jeg har nok min mors "psykiske" terror i tankene når jeg får disse problemene mine. Det kan være at det er årsaken til alt. Men det trodde jeg at jeg hadde jobbet meg utav. Uff, alt er helt håpløst. Håper psykiateren finner ut av det sammen med meg iallefall.

)

Nei da, alt er ikke håpløst. Det er tvertimot håpefullt, når du tror du kanskje har funnet årsaken. Ta opp dette med behandleren din, og gå igjennom de tingene som ligger bak, som du tror du har jobbet deg gjennom. Det kan hende du har jobbet deg gjennom de, men at kroppen din på en måte ikke har glemt det. Det er tross alt ikke farlig å skjelve litt på hendene, det er det mange som kan gjøre.

[Kizza1365380506]

Nei da, alt er ikke håpløst. Det er tvertimot håpefullt, når du tror du kanskje har funnet årsaken. Ta opp dette med behandleren din, og gå igjennom de tingene som ligger bak, som du tror du har jobbet deg gjennom. Det kan hende du har jobbet deg gjennom de, men at kroppen din på en måte ikke har glemt det. Det er tross alt ikke farlig å skjelve litt på hendene, det er det mange som kan gjøre.

Det er egentlig ikke det at jeg skjelver på hendene som er problemet. Jeg skjelver i hele kroppen og blir helt satt ut av spill. Hjerte banker altså full pakke. Men du har rett jeg må være optimistisk jeg har tross alt kommet inn i systemet og vil nok finne ut av det smått om senn. Er bare litt utålmodig. Men det trenger jeg vel ikke fortelle deg. Du har nå vist fått vente mang en gang du og, vet jeg.

Og så skal jeg til syden med ungene alene. Han klarer ikke varmen. Men jeg må bare passe på at jeg ikke stresser det og nå altså. Får prøve å si til meg selv at alt vil gå bra, psyke meg opp liksom...

)

[Mimmy]

Det er egentlig ikke det at jeg skjelver på hendene som er problemet. Jeg skjelver i hele kroppen og blir helt satt ut av spill. Hjerte banker altså full pakke. Men du har rett jeg må være optimistisk jeg har tross alt kommet inn i systemet og vil nok finne ut av det smått om senn. Er bare litt utålmodig. Men det trenger jeg vel ikke fortelle deg. Du har nå vist fått vente mang en gang du og, vet jeg.

Og så skal jeg til syden med ungene alene. Han klarer ikke varmen. Men jeg må bare passe på at jeg ikke stresser det og nå altså. Får prøve å si til meg selv at alt vil gå bra, psyke meg opp liksom...

)

Det er bare bra, det, å være utålmodig, det er tross alt da det skjer noe (vanligvis, ihvertfall). Bare ikke bekymre deg så mye over det, dette finner du helt sikkert ut av.....God tur til syden, det hørtes fint ut, spør du meg!

[Kizza1365380506]

Det er bare bra, det, å være utålmodig, det er tross alt da det skjer noe (vanligvis, ihvertfall). Bare ikke bekymre deg så mye over det, dette finner du helt sikkert ut av.....God tur til syden, det hørtes fint ut, spør du meg!

Jo takk for det. Jeg gleder meg for sommeren i fjor var bare pyton. Da var det rett før jeg hoppet på sjøen bokstavelig talt, vi har båt skjønner du. Så jeg har nok slitt ganske lenge uten å ville inse det. Så ble det for mye for kroppen da. Ja sydens varme skal gjøre godt.

Tror jeg må legge meg nå. God natt til deg Mimmy og takk for mange gode ord.

Nattaklem fra