NHD, når man har resignert

[Gjest cerruti 1881]

Etter snart et år med samtaleterapi og ssri, må jeg innse at jeg bare surrer meg mer og mer inn i en dyp depresjon. Det går flere uker mellom hver time på poliklinikken. Når man først er der, har man 45min til rådighet.. Dette er ikke tilstrekkelig for meg..

Er klar over mangel på ressurser innen psykiatrien, men jeg har så akutt behov for mer hjelp. Hver dag og natt går jeg rundt i min egen mørke verden.

Jeg er livredd for å ikke komme meg ut av dette noen gang. Orker ikke snakke/treffe andre mennesker. Samboeren min ber meg sikkert snart flytte.. Jeg er likegyldig. Vil bare ha et sted jeg kan være helt alene.

Hadde jeg bare fått anledning til en periode med intensiv behandling, ev. et opphold et eller annet sted.

Jeg forstår bare ikke hvordan systemet fungerer. Tiden bare går og alt blir jo verre!! Hva er kriteriene for å kunne få en mer intens oppfølging??

Jeg makter ikke bli "forlatt" over til meg selv i flere uker.. Da blir jo alt bare verre, og jeg går stadig og "lengter" etter profesjonell hjelp..

Er jeg for uklar overfor psykiateren min, eller må det selvmordsforsøk til for å få den hjelpen jeg etterlyser??

(mener ikke meg selv, men tenker på det med ressurser.

[Gjest ikke undertegnet]

Kanskje du ikke har fått helt klart fram overfor behandlerne dine hvor ille du har det? Du nevner jo noe om at 45 min er for lite.

Mange har problemer med å få fram det viktigste i timene. Det beste rådet da er å skrive det ned og levere arket. Så er det lettere å komme videre etterpå.

Ta feks med en utskrift av det du har skrevet her. Har du ikke skriver, så har de vel internett på avdelingen der du går. Da kan du rett og slett be dem gå inn på DOL og lese innlegget ditt. Du kan jo hjelpe dem å finne det hvis de ikke har netterfaring.