Hvordan kunne jeg?....

[Gjest trenger_sårt_hjelp]

Jeg studerte i USA for noen år siden, og på veien hjem til Norge fikk jeg dratt med meg en amerikaner hjem. Dvs. vi giftet oss, fikk barn og bestemte oss etter en stund for å dra til Norge å bosette oss. For meg så det ut som en ideell situasjon hvor jeg kunne være nær familien min og det kjente og trygge. Jeg tenkte ikke på (eller turde ikke tenke på) at han ikke kom til å trives her. Innså ikke helt at han kom til å savne de vante tingene hans.

Jeg dro han opp med rota og glemte å så den igjen. Gjødsel hadde jeg heller ikke tenkt på. Så det måtte bare skje det som skjedde. Han trives ikke her. Han er deprimert og trist. Klarer ikke de tunge vintrene vi har. Kan heller ikke glede seg over varmen og sola som ser ut til å ha dukket opp for en liten stund. Han gruer seg for mye til neste vinter og nedtur.

Så i dag, i det jeg sa hadet til han før jeg gikk på jobb, var han helt stille, sliten og deprimert. Han klarte ikke å smile. Han går sakte, med et tomt blikk og rynke i panna. Jeg blir så lei meg, for jeg vet at det er jeg som er skyld i depresjonen hans. Men jeg kan ikke gjør så mye med det. Ikke nå, for jeg kan ikke flytte tilbake til USA. Nei, ikke nå. Men jeg klarer ikke å se på at han lider slik. Jeg har INGEN rett til å ta fra ham livsgnisten. Det eneste jeg tenker jeg kanskje kan gjøre for ham er å finne en psykolog/psykiater som han kan snakke med. Men jeg leter og leter, og alle er opptatt. Det begynner å haste nå, hvis vi fortsatt vil være sammen. For at ikke han plutselig en dag skal kunne finne på noe dumt i regi av depresjonen, må jeg få tak i hjelp til han. Jeg er jo også så inderlig glad i ham at jeg ikke orker å se at han har det vondt.

Er det noen av dere som har erfaring med hvordan en går frem for å skaffe profesjonell hjelp til andre enn seg selv? Han har allerede fått lapp fra fastlegen (eh, hva heter det nå igjen?...henvisning?). Må en bare ta fatt i tlf.katalogen og ringe?

[Gjest jegvet]

Skriv et brev til nærmeste psykiatriske poliklinikk der du ber om time raskest mulig. Si at mannen din er så deprimert nå at du ikke tør ta ansvar for han lenger....Da får du sikkert time raskt.

[frosken]

Hvordan man går frem er litt avhengig av hvor i landet man bor.

Jeg ville startet med å kontakte fastlegen og spørre om hva som er beste fremgangsmåte.

Hvis han er akutt dårlig og trenger hjelp raskt, så må den nærmeste psykiatriske poliklinikken ta ham inn til vurdering dersom fastlegen mener det er nødvendig.

F.eks. i Oslo er det relativt få som får noe omfattende tilbud av poliklinikkene. Da er det vanlig at pasientene gis en liste med navn på psykiatere og psykologer som har avtale om trygderefusjon - og så må man selv kontakte disse og spørre om det er mulig å få time. Dersom dere får beskjed om at dere selv må forsøke å ta kontakt, kan den mest effektive fremgangsmåten være å skrive et brev hvor dere beskriver hvordan han har det - og så sender dere brevet til flere personer på listen samtidig - i håp om at i det minste en av dem har ledig time.

Det er vel forøvrig ikke din skyld at han evt. lider av en depresjon - men det er fint at du vil hjelpe ham til å få behandling. Allikevel er det viktig at han selv også deltar i prosessen i den grad han orker det.

[Gjest kasiopeia]

Hei!

Ta kontakt med familievernkontoret. Det er et lavterskeltilbud som er gratis og åpent for alle. Telefonnr står i telefonkatalogen. Der er det bare å forklare i korte trekk hva problemet er, så får dere time så snart de kan. Kan nok være lurt i denne sammenhengen å nevne at ekteskapet henger i en tynn tråd (er det ikke slik du ser det??), men at det er muligheter for å komme over denne kneika dersom dere får hjelp. Dere vil altså bli innkalt til time sammen i starten. Erfaring har vist meg at det er lettere å få kontakt med behandler til mannen din gjennom familievernkontoret. De har kontakter, og sannsynligvis også egne psykologer som jobber der. Tipper de gir han en egen behandler relativt fort når de treffer han og ser behovet. Håper det ordner seg for dere.