Til dere som skal begynne/har begynt forsøk

[0210]

Her er en gladmelding til dere som ikke har begynt forsøket enda og til dere som så vidt er komt igang. Innlegget er litt langt, men vert å lese!

Jeg har nettopp gjennomført mitt første forsøk. Har vært gjennom synarela spray, puregon sprøyter, ovitrelle eggløsningssprøyte, egguttak og egginnsetting (4 dager siden). Før jeg startet på behandlingen, var jeg mye innom denne siden for å se hva som ventet meg (trodde jeg). Jeg las om hvor fælt det var da hormonene raste rundt i kroppen etter sprayen, hvor fæl puregon-sprøyten var, vonde bivirkninger, grusomme egguttak osv. Dette gjorde at jeg gruet med noe voldsomt til jeg selv skulle starte forsøket. Det hørtes ut som det skulle bli en forferdelig periode.

Her er min historie:

I sprayperioden merket jeg INGEN bivirkininger. Tok sprayen to ganger daglig i to og en halv mnd. Puregon sprøytene satte mannen min for meg. Kjente et lite stikk, og at det presset LITT under huden når væsken ble presset inn. Dette var ingenting - de siste sprøytene satte jeg til og med selv (har egentlig sprøyteskrekk). Under egguttaket fikk jeg så mye medisiner at jeg husker ingenting fra jeg satte meg i stolen til jeg var i sengen igjen. Da var egguttaket over. Har ingen vonde minner fra denne dagen. Egginnsettingen er akkurat som en vanlig gynekologisk undersøkelse. De dagene mellom uttak og innsetting var jeg litt oppblåst i magen. Dette føltes akkurat som vanlige menssmerter, men det er vi jo vant til å ha hver mnd.

Jeg har holdt på med dette forsøket i nesten 3 mnd. nå. Dette har gått kjempebra, uten bivirkninger og vonde opplevelser.

Jeg vet at vi reagerer ulikt på medisiner. I dette forumet virker det som det bare er de NEGATIVE opplevelsene som kommer frem, og det er synd!

Dette er INGENTING å grue seg for. Gled dere til det som skal skje! Dette går bra!

Lykke til alle sammen!

GOD SOMMER!

[Gjest og her er min]

Unnskyld hva behager?

Må bare kommentere det litt! Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja. Og det er faktisk ikke mange som får lov å bli helt "fjerne" under uttak. De fleste husker det godt om det er vondt eller ei.

Medisinene, nei man reagere faktisk anderledes fra gang til gang også. Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg. Har hatt 4 forsøk, og 3 av dem reagerte jeg ikke på medisinene i det store løp. Litt hissig av og til, som f.eks man er under PMS. Men 1 gang fikk jeg omtrent alt av bivirkninger.

Det er jo ikke det negative som kommer frem. Men det er gjerne det negative som mange gruer seg til, og det er det dem spør etter for å være forberedt. Og om de da ikke får det likedan, så er jo det positivt mener jeg. Man finner jo fort ut om det er sammenlignbart med andre eller ikke.

Og du har jo tydeligvis også hatt angst og redsel for sprøytene. Selv om du ikke har reagert på medisinen, så har det å sette sprøyter på en selv skremt deg. Derfor har du måtte ha hjelp av mannen. MANGE her er også redde for å sette sprøytene når de skal igang, jeg inkludert første gangen, men jeg gjorde det selv, hele tiden. Jeg har også under ALLE forsøk brukt Progesteron injeksjon, så jeg har fått stikket litt ekstra. Og ja, da blir man faktisk litt sår i rompa.

Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt. Ingenting å grue seg for. Ingen bivirkninger på medisiner eller noe. Er det ikke da heller bedre å håpe på det beste, men være forberedt på det værste? Slik at man er klar over hva som "KAN" skje?

Etter uttak har jeg 2 ganger vært dårlig, og 2 ganger fin som en fisk. Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?

Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.

Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.

[carma]

Unnskyld hva behager?

Må bare kommentere det litt! Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja. Og det er faktisk ikke mange som får lov å bli helt "fjerne" under uttak. De fleste husker det godt om det er vondt eller ei.

Medisinene, nei man reagere faktisk anderledes fra gang til gang også. Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg. Har hatt 4 forsøk, og 3 av dem reagerte jeg ikke på medisinene i det store løp. Litt hissig av og til, som f.eks man er under PMS. Men 1 gang fikk jeg omtrent alt av bivirkninger.

Det er jo ikke det negative som kommer frem. Men det er gjerne det negative som mange gruer seg til, og det er det dem spør etter for å være forberedt. Og om de da ikke får det likedan, så er jo det positivt mener jeg. Man finner jo fort ut om det er sammenlignbart med andre eller ikke.

Og du har jo tydeligvis også hatt angst og redsel for sprøytene. Selv om du ikke har reagert på medisinen, så har det å sette sprøyter på en selv skremt deg. Derfor har du måtte ha hjelp av mannen. MANGE her er også redde for å sette sprøytene når de skal igang, jeg inkludert første gangen, men jeg gjorde det selv, hele tiden. Jeg har også under ALLE forsøk brukt Progesteron injeksjon, så jeg har fått stikket litt ekstra. Og ja, da blir man faktisk litt sår i rompa.

Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt. Ingenting å grue seg for. Ingen bivirkninger på medisiner eller noe. Er det ikke da heller bedre å håpe på det beste, men være forberedt på det værste? Slik at man er klar over hva som "KAN" skje?

Etter uttak har jeg 2 ganger vært dårlig, og 2 ganger fin som en fisk. Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?

Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.

Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.

Herregud da, menneske?

Her kommer en bruker med gode erfaringer og gleder som hun ønsker å dele med andre for å si at; Det trenger ikke alltid være jævelig!

Er det en lov mot det på dette forumet?

Det er en god del snakk om plager og smerter i forbindelse med hormonbehandlinger, uttak og innsettinger her - det må da bare være positivt med meldinger fra brukere som ikke opplever disse problemene!?

Jeg tror ikke 0210 mener å bagatellisere dine forferdelige plager selvom hun forteller at hun ikke opplevde disse. Det må da være lov å dele gode og oppløftende erfaringer her og?

*rister på hodet*

[favn]

Herregud da, menneske?

Her kommer en bruker med gode erfaringer og gleder som hun ønsker å dele med andre for å si at; Det trenger ikke alltid være jævelig!

Er det en lov mot det på dette forumet?

Det er en god del snakk om plager og smerter i forbindelse med hormonbehandlinger, uttak og innsettinger her - det må da bare være positivt med meldinger fra brukere som ikke opplever disse problemene!?

Jeg tror ikke 0210 mener å bagatellisere dine forferdelige plager selvom hun forteller at hun ikke opplevde disse. Det må da være lov å dele gode og oppløftende erfaringer her og?

*rister på hodet*

Hei, jeg leste også tilfeldigvis det der...

Dama ble dritsur fordi noen vil dele positive erfaringer og opplevelser... makan!

[favn]

Unnskyld hva behager?

Må bare kommentere det litt! Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja. Og det er faktisk ikke mange som får lov å bli helt "fjerne" under uttak. De fleste husker det godt om det er vondt eller ei.

Medisinene, nei man reagere faktisk anderledes fra gang til gang også. Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg. Har hatt 4 forsøk, og 3 av dem reagerte jeg ikke på medisinene i det store løp. Litt hissig av og til, som f.eks man er under PMS. Men 1 gang fikk jeg omtrent alt av bivirkninger.

Det er jo ikke det negative som kommer frem. Men det er gjerne det negative som mange gruer seg til, og det er det dem spør etter for å være forberedt. Og om de da ikke får det likedan, så er jo det positivt mener jeg. Man finner jo fort ut om det er sammenlignbart med andre eller ikke.

Og du har jo tydeligvis også hatt angst og redsel for sprøytene. Selv om du ikke har reagert på medisinen, så har det å sette sprøyter på en selv skremt deg. Derfor har du måtte ha hjelp av mannen. MANGE her er også redde for å sette sprøytene når de skal igang, jeg inkludert første gangen, men jeg gjorde det selv, hele tiden. Jeg har også under ALLE forsøk brukt Progesteron injeksjon, så jeg har fått stikket litt ekstra. Og ja, da blir man faktisk litt sår i rompa.

Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt. Ingenting å grue seg for. Ingen bivirkninger på medisiner eller noe. Er det ikke da heller bedre å håpe på det beste, men være forberedt på det værste? Slik at man er klar over hva som "KAN" skje?

Etter uttak har jeg 2 ganger vært dårlig, og 2 ganger fin som en fisk. Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?

Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.

Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.

Hva er det som feiler deg? La nå denne kvinnen fortelle om hvordan hun opplevde alle disse greiene (som jeg ikke har peiling på) uten å ta det som en personlig fornærmelse. Nå bæsjet du på leggen.

[Gjest Elele]

Unnskyld hva behager?

Må bare kommentere det litt! Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja. Og det er faktisk ikke mange som får lov å bli helt "fjerne" under uttak. De fleste husker det godt om det er vondt eller ei.

Medisinene, nei man reagere faktisk anderledes fra gang til gang også. Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg. Har hatt 4 forsøk, og 3 av dem reagerte jeg ikke på medisinene i det store løp. Litt hissig av og til, som f.eks man er under PMS. Men 1 gang fikk jeg omtrent alt av bivirkninger.

Det er jo ikke det negative som kommer frem. Men det er gjerne det negative som mange gruer seg til, og det er det dem spør etter for å være forberedt. Og om de da ikke får det likedan, så er jo det positivt mener jeg. Man finner jo fort ut om det er sammenlignbart med andre eller ikke.

Og du har jo tydeligvis også hatt angst og redsel for sprøytene. Selv om du ikke har reagert på medisinen, så har det å sette sprøyter på en selv skremt deg. Derfor har du måtte ha hjelp av mannen. MANGE her er også redde for å sette sprøytene når de skal igang, jeg inkludert første gangen, men jeg gjorde det selv, hele tiden. Jeg har også under ALLE forsøk brukt Progesteron injeksjon, så jeg har fått stikket litt ekstra. Og ja, da blir man faktisk litt sår i rompa.

Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt. Ingenting å grue seg for. Ingen bivirkninger på medisiner eller noe. Er det ikke da heller bedre å håpe på det beste, men være forberedt på det værste? Slik at man er klar over hva som "KAN" skje?

Etter uttak har jeg 2 ganger vært dårlig, og 2 ganger fin som en fisk. Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?

Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.

Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.

Enig med deg. Det er litt for dumt å skrive at det er ingenting å grue seg for i det hele tatt! Det er som du skriver bedre å være forberedt på det som kan skje, og heller få en positiv overraskelse om det er smertefritt. For i de fleste tilfeller er det nemlig ikke helt smertefritt, så 0210 har vært heldig. Favn og Carma, tror dere har misforstått litt av innlegget her. Det jeg leser er ikke kritikk, men en annen mening om hvordan et assistert befruktnings forsøk faktisk skjer, og fra en med litt mer erfaring enn hva 0210 har.

[Gjest gammel i gamet]

Hei 0210

Så fint for deg at du ikke merket noe til symptomer på medisiner eller bivirkninger i det hele tatt. Og at uttak og innsetting for deg gitt smertefritt. Men det er en annen side ved prøverrøsforsøk enn hva din glans-side forteller.

Tror om du har en undersøkelse her i forum på hvem som har opplevd bivirkninger og smerter underveis i forsøket/ene, så vil du nok få overflod av det som er motsatt av din. Jeg har hatt forsøk og har hatt fødsel. Vil sammenligne det i forbindelse av at smertene er der, men så snart en er ferdig så går det fort over.

Det er ikke heller akkurat det negative som kommer frem, men som i et av de andre innleggene så skrives det at det er en psykisk og en fysisk berg og dal bane, og slikt medfører gjerne litt tårer og slit, spesielt om man har hatt flere forsøk etter hverandre.

Men jeg mener oppriktig at det er fint at du har hatt det smertefritt underveis, og det beviser jo at det går an. Lykke til i rugingen.

[favn]

Enig med deg. Det er litt for dumt å skrive at det er ingenting å grue seg for i det hele tatt! Det er som du skriver bedre å være forberedt på det som kan skje, og heller få en positiv overraskelse om det er smertefritt. For i de fleste tilfeller er det nemlig ikke helt smertefritt, så 0210 har vært heldig. Favn og Carma, tror dere har misforstått litt av innlegget her. Det jeg leser er ikke kritikk, men en annen mening om hvordan et assistert befruktnings forsøk faktisk skjer, og fra en med litt mer erfaring enn hva 0210 har.

Hvis du leser 'og her er min'-innlegget en gang til vil du se at det lyser gjennom at personen er sur og snurt over at dette styret fortonte seg som noe ålreit for hun som skrev hovedinnlegget.

[carma]

Enig med deg. Det er litt for dumt å skrive at det er ingenting å grue seg for i det hele tatt! Det er som du skriver bedre å være forberedt på det som kan skje, og heller få en positiv overraskelse om det er smertefritt. For i de fleste tilfeller er det nemlig ikke helt smertefritt, så 0210 har vært heldig. Favn og Carma, tror dere har misforstått litt av innlegget her. Det jeg leser er ikke kritikk, men en annen mening om hvordan et assistert befruktnings forsøk faktisk skjer, og fra en med litt mer erfaring enn hva 0210 har.

Erfaring starter alltid ett eller annet sted. Det må vel være lov til å dele erfaringer uansett hvor langt en er kommet i en prosess? Så langt som 0210 er kommet til nå, har hun kun overraskende gode opplevelser. Er det ikke sunt at hun deler disse med andre på forumet? Syns det måtte være flott å få høre om slike erfaringer i tillegg til de "vanligste" om jeg selv skulle til å starte opp.

Jeg syns innlegget til "og her er min" er gjennomsyret av dårlig holdning til 0210 sitt ønske om å dele sine gode erfaringer med andre.

[Gjest n@me]

Hvis du leser 'og her er min'-innlegget en gang til vil du se at det lyser gjennom at personen er sur og snurt over at dette styret fortonte seg som noe ålreit for hun som skrev hovedinnlegget.

Åh, herregud så sneversynt det går an å bli da!

Ser du ikke at det står også det at hun med en annen mening har hatt SMERTEFRIE forsøk hun også!! Jeg klarer ikke å finne noe bitterhet i det innlegget hennes. Jeg må faktisk si meg enig med henne. Det finnes mer enn den ene glamoursiden. Og jeg synes nå som jeg er igang med mitt 2.forsøk snart, at det er fint å høre om FLERE forskjellige erfaringer. Både og!

Men, jeg klarer som sagt ikke å finne misunnelse eller slikt i innlegget, bare litt mer "virkelighet" kanskje.

:-)

[favn]

Åh, herregud så sneversynt det går an å bli da!

Ser du ikke at det står også det at hun med en annen mening har hatt SMERTEFRIE forsøk hun også!! Jeg klarer ikke å finne noe bitterhet i det innlegget hennes. Jeg må faktisk si meg enig med henne. Det finnes mer enn den ene glamoursiden. Og jeg synes nå som jeg er igang med mitt 2.forsøk snart, at det er fint å høre om FLERE forskjellige erfaringer. Både og!

Men, jeg klarer som sagt ikke å finne misunnelse eller slikt i innlegget, bare litt mer "virkelighet" kanskje.

:-)

Jeg siterer fra 'og her er min', har klippet bort littegranne, ellers er teksten gjennomsyret av en negativ innstilling til glade og lykkelige '0210':

'Unnskyld hva behager?'

'Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja.'

'Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg.'

'Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt.'

'Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?'

'Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.'

'Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.'

[favn]

Heia til deg, 0210! Håper alt går bra videre - og ikke bry deg om sure oppgulp i tråden her.

[lozine]

Hei, jeg leste også tilfeldigvis det der...

Dama ble dritsur fordi noen vil dele positive erfaringer og opplevelser... makan!

Jeg vil bare si at jeg syns det er greit og fortelle om hvordan jeg har det til andre her inne som sjønner hva jeg gjennomgår, det nå liksom dette forumet er her. En ting er og prate med venner om det, men de forstår egentlig ikke hva som skjer både mentalt og fysisk.

Og det at det virker som om Bare det negative kommer frem her, syns jeg er en litt teit kommentar....

Er det negativt at jeg forteller min opplevelse jeg hadde under ett forsøk?

Ja, jeg har hatt bivirkninger og ja, syns uttaket var vondt, men er det negativt? nei..., bare deler min opplevelse, og heldigvis sjønner de fleste her inne at ikke det er negativt.

Og dette med uttak følte jeg var litt feil og si... jeg har faktisk hatt det idag, og jeg syns det var grusomt vondt!

Selvom jeg fikk full pakke med smertestillende. Men legen mente det var pga jeg rett og slett var veeeldig ømfintlig rundt livmor og eggstokker. Og jeg var ganske "pussa" under hele uttaket.

[Gjest Ingen selvfølge]

Må nesten le litt.Greit at du har opplevd et mirakel av et smertefritt forsøk,men vit at det er mange andre som har den motsatte opplevelsen.

Du skriver at alle bare kan glede seg,for det er ingenting!Well well,du må tenke deg litt mer om før du uttaler deg mener jeg.

Jeg har hørt om mange som har fæle bivirkninger av hormonene,mange som har smertefulle uttak og mange som har kjempevondt i uker etterpå.Slik kan ditt neste forsøk bli også,det er som og spille lotto.På en heldig dag kan dopen funke bra og "grillspiddet" treffe bra,da kan du være heldig og slippe de store smertene,ja.Men du vet aldri hvordan det blir neste gang,en runde kan være helt ulik den neste.

Og hormonene ja, hos noen herjer de sånn med kroppen at noen par til og med har brutt opp med hverandre.Det er selvfølgelig de færreste det skjer med,men etter flere runder på kjøret tærer det hardt på forholdet hos mange har jeg hørt.

Du er nok blandt de heldige som slapp bivirkninger og smerter i denne runden!

[Gjest Liana]

Jeg siterer fra 'og her er min', har klippet bort littegranne, ellers er teksten gjennomsyret av en negativ innstilling til glade og lykkelige '0210':

'Unnskyld hva behager?'

'Om du da ikke hadde fått så mye "smertestillende" under uttaket ditt, så hadde du kjent litt mer tenker jeg ja.'

'Har du hatt flere forsøk enn det ene? Om ikke, så får du egentlig vente å se til du har noe å sammenligne med synes jeg.'

'Så du synes at vi heretter skal si at alt er så fint og jevt.'

'Min erfaring er da 50/50, men jeg bør ikke nevne de 50 som er negative? Og under innsettingen, har du opplevd at f.eks livmoren har blitt trukket litt lenger ned? Tror det er endel som opplever det skjønner du. Og det gjør ganske veldig vondt det. Men det er vel heller ikke noe grunn å nevne?'

'Nei, jeg skjønner ikke helt hvor du vil med innlegget ditt. Men det er jo fint at vi har ytringsfrihet her i Norge, og alle har lov å mene det de vil, og faktisk så har man lov å være uenige også uten at man blir halshugd av det.'

'Ha en fin dag videre, og måtte du for all del slippe å gjennomgå flere forsøk etter hverandre med f.eks 3 mnd mellomrom å kjenne hvor trøtt og sliten kroppen blir etter hvert. Både fysisk og psykisk. Men det er jo klart, du kan jo ha opplevd det uten at jeg vet det for sikkert.'

""La nå denne kvinnen fortelle om hvordan hun opplevde alle disse greiene (som jeg ikke har peiling på)""

Dette er et utklipp av degselv. Så med mindre du har noe å skimte med av egne erfaringer så synes jeg ikke du er den som skal stå å kaste sten i glasshus mot andre! Tenker spesielt på det du har satt i parantes-tegn!!!

[Gjest Liana]

Litt spent på som andre hva du har å sammenligne med jeg.

Fint at noen opplever det slikt, men som noen også skriver, så opplever de færreste det slik.

Legg inn et innlegg til de på "gravid forum", skriv at det å føde gjør ikke vondt, bare glede dere, og svangerskap fører lite vondt med seg! Skal tro hva du får til svar da?

Men med mindre du har flere forsøk bak deg enn dette ene, så synes jeg det er drastisk å skrive at alle kan glede seg for dette gjør ikke vondt og bla bla bla. Du har ikke erfaring enda da, utenom den ene gangen, men ingenting å sammenligne med.

Heldig har du vært, og jeg håper du er like heldig i rugetiden din også.

[favn]

""La nå denne kvinnen fortelle om hvordan hun opplevde alle disse greiene (som jeg ikke har peiling på)""

Dette er et utklipp av degselv. Så med mindre du har noe å skimte med av egne erfaringer så synes jeg ikke du er den som skal stå å kaste sten i glasshus mot andre! Tenker spesielt på det du har satt i parantes-tegn!!!

Jeg snakker ikke om egne erfaringer.

Selv om jeg ikke har kjent problematikken på egen kropp er jeg fullt kapabel til å å kommentere et surt innlegg som var svar på en kvinnes 'gladmelding' (i følge 0210 selv).

Er det verdensmesterskap i lidelser og vondt på gang siden noen av dere bærer seg slik over at andre faktisk har positive opplevelser i forbindelse med forsøkene på å bli gravide?

[Gjest Venter på oppstart]

..og funnet ut at du har kun ett forsøk og det er dette!

Du har vært heldig, men du har jo som flere andre sier/skriver, ingenting å sammenligne med med mindre du har hatt flere forsøk. Ved mine to forsøk reagerte jeg ikke ved 1 gangen, men 2 forsøk reagerte jeg veldig på. Kanskje jeg reagerer eller ikke når vi skal starte til høsten. Men jeg har nå begge erfaringene, så jeg venter og ser hva som skjer.

[Gjest bluec]

Jeg snakker ikke om egne erfaringer.

Selv om jeg ikke har kjent problematikken på egen kropp er jeg fullt kapabel til å å kommentere et surt innlegg som var svar på en kvinnes 'gladmelding' (i følge 0210 selv).

Er det verdensmesterskap i lidelser og vondt på gang siden noen av dere bærer seg slik over at andre faktisk har positive opplevelser i forbindelse med forsøkene på å bli gravide?

Har du hørt noe så dumt utsagn!!!*oppgitt*

Verdensmesterskap i og ha det vondt osv?ja du kan uttale deg, virkelig!

Saken er at 99% opplever det mer eller mindre vondt, det er fakta vi snakker om her.Og av mange grunner så er fakta viktig og få frem,bl.a. så nye vet hva de går til.Det er ingen som konkurrerer om og ha det vondest,syte og synes synd på seg selv her.Kvinnene her godtar "vondtet" så lenge de vet det går over,og ikke minst vet hva "vondtet" kan føre til,tror du ikke?Men ingen grunn til å fornekte sannheten av den grunn,det er viktig å vite hva du går til,på godt og vondt!

Ivf.erne er helt sikkert glade på 0210 sin vegne,men ble provosert av glorisiseringen hennes.Flott for henne at hun slapp og oppleve bivirkninger og smerter,måtte flere få den samme erfaringen i fremtiden!

[Gjest snapp ut av det]

Litt spent på som andre hva du har å sammenligne med jeg.

Fint at noen opplever det slikt, men som noen også skriver, så opplever de færreste det slik.

Legg inn et innlegg til de på "gravid forum", skriv at det å føde gjør ikke vondt, bare glede dere, og svangerskap fører lite vondt med seg! Skal tro hva du får til svar da?

Men med mindre du har flere forsøk bak deg enn dette ene, så synes jeg det er drastisk å skrive at alle kan glede seg for dette gjør ikke vondt og bla bla bla. Du har ikke erfaring enda da, utenom den ene gangen, men ingenting å sammenligne med.

Heldig har du vært, og jeg håper du er like heldig i rugetiden din også.

Jeg er litt enig med 0210 jeg at det eneste du finner her inne er syting og syting og toppen av grusomt både spray, sprøyter og uttak. Jepp! Jeg er en av de som har hatt 2 ivf forsøk, som jeg ikke syntes var ille eller vondt i det hele tatt til tross for at jeg leste her inne i forkant at dette var det bare tøffinger som overlevde!

Smerte oppleves forskjellig det er helt klart men det er litt hva man tillater seg også. Om man bare går å syter og kjenner etter symptomer da blir det ille da, hvist man klarer å fokusere på noe annet en hvor ille man har det blir ting mye, mye bedre. Jeg sier ikke at bare man tenker på noe annet så gjør det ikke vondt men at det gjør mindre vondt det er jeg sikker på.

Jeg lider av voldsom pms og er direkte dritt sur og hissig en periode hver måned men jeg lar ikke det gå utover mannen min eller kolleger og venner. Man er faktisk nødt til å ta seg sammen litte grann.

Jeg synes 0210 må få lov til å si at dette ikke var mye å grue seg for, jeg hadde i allefall blitt glad hadde jeg lest det før jeg begynte for jeg grudde meg veldig pga klaginga her inne.

Leste om ei som merket bivirkninger etter første sniff av sprayen! Og klaging over hvor vondt det er å sette sprøyta. Et lite stikk og litt sprenging er ikke mere enn man bare får klare spør du meg!

SNAPP UT AV DET! Og gled dere med de som ikke synes det er så ille!