NHD - Asperger og andre psyk. lidelser

[quietus_crusader]

Jeg fortsetter på mitt korstog mot større forståelse av meg selv.

Som tittelen sier har jeg asperger diagnose. Denne fikk jeg sent i livet (22 år) og min psyke har blitt bedre nå som jeg vet mer om hva som feiler meg.

Det jeg lurte på er om du vet noe om hvordan asperger påvirker diagnostiseringen av andre psyk. lidelser. Mitt selvbilde og selvtilit er varierende, mitt humør likeså.Jeg har "nedturer" ofte selv om jeg går på AD, og sliter med selvmordstanker og angst. Blir "små paranoid" og tror at ingen liker meg osv. Lite av dette har jeg tatt opp med behandler og har alltid "skjult" det for familie.

Dette ble litt rotete, men har du noen peiling på om mine problemer bare skyldes asperger eller kan det også være noe annet psykisk galt med meg ? Hva bør jeg gjøre ? Jeg har pratet med fastlegen og han har referert meg til psykiater, men dette tærer på meg nå.

Takker for eventuelt svar.

[soleil]

Du må fortelle din behandler om hva du sliter med! Hva er ellers poenget med å gå i behandling?

Det er ofte slik at en kan ha flere psykiske lidelser samtidig.

Dette gjelder også aspier. Du har sikkert lest innlegg av andre med asperger her inne som også sliter med angst og depresjoner.

[Mimmy]

Siden jeg selv har asperger syndrom, så føler jeg at jeg kan si litt om det. Min psykolog, som også er den som har gitt meg diagnosen, og som tidligere bl.a. har arbeidet med autister o.a. personer med lidelser innenfor autismespekteret, ser ut til å ha god forståelse for hva det er ved meg som skyldes asperger syndrom, og hva det er som skyldes angst og depresjoner.

Psykiatrien ellers, skal du nok ikke ha så store forhåpninger til, at de skal vite så mye om det, de fleste behandlere har knapt hørt navnet asperger syndrom, så der er det ofte slik, at du vet atskillig mere om det, enn det de gjør. Og at det er du som må "oppdra" dem i å skjønne deg og dine væremåter. Så det ville nok være nyttig, om du fikk oppfølging og behandling av den samme som ga deg diagnosen, vil jeg tro.

Det med å skjule ting for familie og venner, det har jeg alltid vært kjempeflink til også, mest fordi jeg ikke har visst hva det var som var galt. Du sier at du var 22 da du fikk diagnosen. Selv var jeg atskillig eldre. Så det er ikke så veldig uvanlig, det. Har hørt om flere andre personer, som har fått diagnosen enda senere i livet. Det er en ganske ny diagnose, asperger syndrom. Det ble ikke noen egen diagnose før i 1981.

Og dersom man ikke har oppsøkt psykiatrien tidligere, eller på andre måter blitt registrert som "annerledes", så er det ikke så rart at de ikke har oppdaget noe. Og i psykiatrien, så er det mange med asperger syndrom som har blitt feildiagnostiserte, fordi behandlerne innenfor psykiatrien ikke har hatt kunnskaper om lidelsen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ingen personlig erfaring med dette fra mitt yrkesliv. Jeg har tatt et søk på PubMed og fant bl.a. denne:

J Intellect Disabil Res. 1998 Aug;42 ( Pt 4):279-83.

Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report.

Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N.

Division of Child Psychiatry, University of Michigan Medical Center, Ann Arbor 48109-0390, USA.

Asperger syndrome (AS) is a pervasive developmental disorder characterized by autistic social dysfunction and idiosyncratic interests in the presence of normal intelligence. There is no history of language delay. Although people with AS are known to suffer from comorbid psychiatric conditions, few studies have systematically addressed this topic. This preliminary report describes the occurrence of psychiatric disorders in a series of patients with AS diagnosed according to the ICD-10/DSM-IV criteria. Out of 35 patients (29 males and six females; mean age 15.1 years; mean verbal IQ 105.9; mean performance IQ 97.5; mean full-scale IQ 102.7), 23 patients (65%) presented with symptoms of an additional psychiatric disorder at the time of evaluation or during the 2-year follow-up. Children were most likely to suffer from attention deficit hyperactivity disorder, while depression was the most common diagnosis in adolescents and adults. "

[Mimmy]

Jeg har ingen personlig erfaring med dette fra mitt yrkesliv. Jeg har tatt et søk på PubMed og fant bl.a. denne:

J Intellect Disabil Res. 1998 Aug;42 ( Pt 4):279-83.

Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report.

Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N.

Division of Child Psychiatry, University of Michigan Medical Center, Ann Arbor 48109-0390, USA.

Asperger syndrome (AS) is a pervasive developmental disorder characterized by autistic social dysfunction and idiosyncratic interests in the presence of normal intelligence. There is no history of language delay. Although people with AS are known to suffer from comorbid psychiatric conditions, few studies have systematically addressed this topic. This preliminary report describes the occurrence of psychiatric disorders in a series of patients with AS diagnosed according to the ICD-10/DSM-IV criteria. Out of 35 patients (29 males and six females; mean age 15.1 years; mean verbal IQ 105.9; mean performance IQ 97.5; mean full-scale IQ 102.7), 23 patients (65%) presented with symptoms of an additional psychiatric disorder at the time of evaluation or during the 2-year follow-up. Children were most likely to suffer from attention deficit hyperactivity disorder, while depression was the most common diagnosis in adolescents and adults. "

Mesteparten av de psykiske tilleggslidelsene som en med asperger syndrom "pådrar" seg, kommer av manglende oppfølging/forståelse for funksjonshemmingen i oppvekst og nærmiljø. Og pleier vanligvis å avta etter at man får greie på diagnosen.

Det går fint an å ha et (nesten) helt normalt liv uten depresjoner og angst, dersom bare diagnosen blir gitt på et tidlig tidspunkt i livet. Man kan da få tilpasset tilbud i skole, blant annet. Ettersom jeg har skjønt. Er litt usikker her, fordi jeg har hørt så mye forvirrende ting om meg selv, blant annet at habiliteringstjenesten ikke er noe for meg, antakeligvis fordi jeg "fungerer så godt".

Men det jeg har lest her på internett om habiliteringstjenesten, så gjelder dette tilbudet også for mennesker med asperger syndrom. Og min psykolog har også hatt tanker om habiliteringstjenesten som et alternativ også for meg. I forbindelse med å få tilpasset arbeidssituasjon.

Diagnose kan stilles mellom 4 - 6 års alder, fordi konsekvenser av asperger syndrom ikke viser seg før den tiden. Autismediagnose kan stilles noe før.

Autismeenheten i Oslo har masse opplysninger og forskningsresultater om emnet. De finnes lettvint her på internett. Autismeforeningen i Norge har også sted her på internett. For å komme dit, søk på autismeforeningen. Trodde ikke du i det hele tatt var interessert, iom at du har svart så lite på mine innlegg. Tenkte at det var fordi du mislikte måten jeg skrev innlegg på, eller noe...eller at du hadde fordommer mot selve lidelsen.

[quietus_crusader]

Mesteparten av de psykiske tilleggslidelsene som en med asperger syndrom "pådrar" seg, kommer av manglende oppfølging/forståelse for funksjonshemmingen i oppvekst og nærmiljø. Og pleier vanligvis å avta etter at man får greie på diagnosen.

Det går fint an å ha et (nesten) helt normalt liv uten depresjoner og angst, dersom bare diagnosen blir gitt på et tidlig tidspunkt i livet. Man kan da få tilpasset tilbud i skole, blant annet. Ettersom jeg har skjønt. Er litt usikker her, fordi jeg har hørt så mye forvirrende ting om meg selv, blant annet at habiliteringstjenesten ikke er noe for meg, antakeligvis fordi jeg "fungerer så godt".

Men det jeg har lest her på internett om habiliteringstjenesten, så gjelder dette tilbudet også for mennesker med asperger syndrom. Og min psykolog har også hatt tanker om habiliteringstjenesten som et alternativ også for meg. I forbindelse med å få tilpasset arbeidssituasjon.

Diagnose kan stilles mellom 4 - 6 års alder, fordi konsekvenser av asperger syndrom ikke viser seg før den tiden. Autismediagnose kan stilles noe før.

Autismeenheten i Oslo har masse opplysninger og forskningsresultater om emnet. De finnes lettvint her på internett. Autismeforeningen i Norge har også sted her på internett. For å komme dit, søk på autismeforeningen. Trodde ikke du i det hele tatt var interessert, iom at du har svart så lite på mine innlegg. Tenkte at det var fordi du mislikte måten jeg skrev innlegg på, eller noe...eller at du hadde fordommer mot selve lidelsen.

Det er vel litt av problemet. Når det gjelder slike sosiale saker, selv over internett, så er jeg veldig passiv. Jeg har ikke noe imot deg eller dine innlegg, snarere tvert imot. Det er fint at noen med asperger står på her.

Problemet mitt er mer at jeg har "gravd" meg ned og unngått sosiale situasjoner siden slutten av barneskolen.

Så idag sliter jeg med angst på bussen og ute blant mennesker rent generelt, samt lave tanker om meg selv. Det er dette jeg prøver å få snudd, men det er ikke lett.

Du sa i et tidligere innlegg at du var gift, så du har kanskje vært mer sosial enn meg.

[quietus_crusader]

Du må fortelle din behandler om hva du sliter med! Hva er ellers poenget med å gå i behandling?

Det er ofte slik at en kan ha flere psykiske lidelser samtidig.

Dette gjelder også aspier. Du har sikkert lest innlegg av andre med asperger her inne som også sliter med angst og depresjoner.

Jeg vet, men når jeg gikk i terapi og fikk diagnosen var jeg så innesluttet at jeg ikke fikk fram noe. Eller så fikk jeg ikke fortalt godt nok hva jeg mente og ga opp. Senere mente behandleren at jeg ikke trengte mer terapi og da trodde jeg på det. Men nå prøver jeg å få en ny behandler, men vet ikke hvordan det går.

[Mimmy]

Det er vel litt av problemet. Når det gjelder slike sosiale saker, selv over internett, så er jeg veldig passiv. Jeg har ikke noe imot deg eller dine innlegg, snarere tvert imot. Det er fint at noen med asperger står på her.

Problemet mitt er mer at jeg har "gravd" meg ned og unngått sosiale situasjoner siden slutten av barneskolen.

Så idag sliter jeg med angst på bussen og ute blant mennesker rent generelt, samt lave tanker om meg selv. Det er dette jeg prøver å få snudd, men det er ikke lett.

Du sa i et tidligere innlegg at du var gift, så du har kanskje vært mer sosial enn meg.

Jeg svarte på NHD sitt innlegg, under samme tråd. Jeg har ikke trodd at DU på noen som helst måte har hatt noe imot meg, men NHD har ved flere anledninger svart meg temmelig kort, slik at han egentlig like gjerne kunne latt være..... Jeg er gift, så jeg har vel klart å være såpass sosial, da.....men jeg ER ikke sosial.

Det tror jeg mannen min også kan skrive under på, og i likhet med deg, har jeg svært mye angst, pussig at du skulle nevne det med å sitte på bussen, det klarer heller ikke jeg. Jeg har bilsertifikat, men tør ikke kjøre bil på vintertid, og på sommertid kan jeg kjøre, men det blir mye til at mannen min gjør det, da også.

Jeg setter veldig pris på deg, og at du er her fra tid til annen, og synes å huske at jeg har fått mange svar fra deg, jeg også. Litt ålreit, syns jeg, å finne noen som er litt lik meg selv.

Jeg har et lønnlig håp, at når jeg blir vant til diagnosen, og får den hjelpen som jeg har behov for, så vil verden fortone seg veldig annerledes, og jeg kan "droppe" angsten og depresjonen, det skal være fullt mulig å ha et helt ålreit liv, også med asperger. Det har psykologen min sagt, at det er mange som klarer å få et helt flott liv, til tross for dette handikappet.

[quietus_crusader]

Jeg har ingen personlig erfaring med dette fra mitt yrkesliv. Jeg har tatt et søk på PubMed og fant bl.a. denne:

J Intellect Disabil Res. 1998 Aug;42 ( Pt 4):279-83.

Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report.

Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N.

Division of Child Psychiatry, University of Michigan Medical Center, Ann Arbor 48109-0390, USA.

Asperger syndrome (AS) is a pervasive developmental disorder characterized by autistic social dysfunction and idiosyncratic interests in the presence of normal intelligence. There is no history of language delay. Although people with AS are known to suffer from comorbid psychiatric conditions, few studies have systematically addressed this topic. This preliminary report describes the occurrence of psychiatric disorders in a series of patients with AS diagnosed according to the ICD-10/DSM-IV criteria. Out of 35 patients (29 males and six females; mean age 15.1 years; mean verbal IQ 105.9; mean performance IQ 97.5; mean full-scale IQ 102.7), 23 patients (65%) presented with symptoms of an additional psychiatric disorder at the time of evaluation or during the 2-year follow-up. Children were most likely to suffer from attention deficit hyperactivity disorder, while depression was the most common diagnosis in adolescents and adults. "

Jeg vet at jeg nå og da er deprimert og at jeg sliter med angst. Problemet er jo at jeg i en terapi situasjon ikke får frem noe av det som plager meg. Jeg mer eller mindre blir "blank", psykologen tror alt er såre vel, mens jeg fortsatt sliter. Tidvis fortoner saker og ting seg som surrealistiske drømmer.

[Mimmy]

Jeg vet, men når jeg gikk i terapi og fikk diagnosen var jeg så innesluttet at jeg ikke fikk fram noe. Eller så fikk jeg ikke fortalt godt nok hva jeg mente og ga opp. Senere mente behandleren at jeg ikke trengte mer terapi og da trodde jeg på det. Men nå prøver jeg å få en ny behandler, men vet ikke hvordan det går.

Har et tips: skriv ned de tingene du ønsker å etterhvert ta opp i terapi, og la behandleren få dette. Ellers så holder jeg en knapp på det med å oppdra behandleren i forhold til at du har asperger syndrom, slik at behandleren ikke henger seg opp i og skal prøve å behandle selve asperger lidelsen, noe som ikke går.

[quietus_crusader]

Har et tips: skriv ned de tingene du ønsker å etterhvert ta opp i terapi, og la behandleren få dette. Ellers så holder jeg en knapp på det med å oppdra behandleren i forhold til at du har asperger syndrom, slik at behandleren ikke henger seg opp i og skal prøve å behandle selve asperger lidelsen, noe som ikke går.

Ja, jeg tror det er lurt å skrive det ned. Jeg har skrevet ned noe, har bare aldri fått gitt det til behandleren.

Det er mye "tryggere" å la ting være som de er enn å gjøre noe med saken. Sånn har jeg jo "fikset" alt opp gjennom årene.

Gammel vane er vod å vende som det heter

[Mimmy]

Ja, jeg tror det er lurt å skrive det ned. Jeg har skrevet ned noe, har bare aldri fått gitt det til behandleren.

Det er mye "tryggere" å la ting være som de er enn å gjøre noe med saken. Sånn har jeg jo "fikset" alt opp gjennom årene.

Gammel vane er vod å vende som det heter

Kjenner meg så vanvittig godt igjen, i det du skriver her. Selv om jeg har gitt deg det rådet å skrive ned ting og levere til psykologen, er jeg ikke så veldig modig, jeg heller, alltid....

Men det er nok viktig, for å komme videre, og spesielt dersom behandleren din ikke vet så mye om asperger syndrom. Selv om det ikke er syndromet som skal behandles, men angst og depresjon, som er tilleggslidelser, og ikke har så mye med selve syndromet å gjøre.

Jeg har (i likhet med deg) tross alt fått det bedre med meg selv, etter at jeg fikk diagnosen.

[quietus_crusader]

Jeg svarte på NHD sitt innlegg, under samme tråd. Jeg har ikke trodd at DU på noen som helst måte har hatt noe imot meg, men NHD har ved flere anledninger svart meg temmelig kort, slik at han egentlig like gjerne kunne latt være..... Jeg er gift, så jeg har vel klart å være såpass sosial, da.....men jeg ER ikke sosial.

Det tror jeg mannen min også kan skrive under på, og i likhet med deg, har jeg svært mye angst, pussig at du skulle nevne det med å sitte på bussen, det klarer heller ikke jeg. Jeg har bilsertifikat, men tør ikke kjøre bil på vintertid, og på sommertid kan jeg kjøre, men det blir mye til at mannen min gjør det, da også.

Jeg setter veldig pris på deg, og at du er her fra tid til annen, og synes å huske at jeg har fått mange svar fra deg, jeg også. Litt ålreit, syns jeg, å finne noen som er litt lik meg selv.

Jeg har et lønnlig håp, at når jeg blir vant til diagnosen, og får den hjelpen som jeg har behov for, så vil verden fortone seg veldig annerledes, og jeg kan "droppe" angsten og depresjonen, det skal være fullt mulig å ha et helt ålreit liv, også med asperger. Det har psykologen min sagt, at det er mange som klarer å få et helt flott liv, til tross for dette handikappet.

Jeg misforsto det. NHD har mye å svare på, så kanskje det er derfor han er litt kort noen ganger.

Jeg synes dette forumet er flott og informativt, og alle er hyggelig her. Det er letter å skrive innlegg enn å snakke person til person.

[quietus_crusader]

Kjenner meg så vanvittig godt igjen, i det du skriver her. Selv om jeg har gitt deg det rådet å skrive ned ting og levere til psykologen, er jeg ikke så veldig modig, jeg heller, alltid....

Men det er nok viktig, for å komme videre, og spesielt dersom behandleren din ikke vet så mye om asperger syndrom. Selv om det ikke er syndromet som skal behandles, men angst og depresjon, som er tilleggslidelser, og ikke har så mye med selve syndromet å gjøre.

Jeg har (i likhet med deg) tross alt fått det bedre med meg selv, etter at jeg fikk diagnosen.

Det var raskt svar !

Jo, det har gått bedre for meg også etter at jeg fikk diagnoesn. Det er bare at det føles så langt igjen til slik jeg vil ha det.

[Mimmy]

Jeg misforsto det. NHD har mye å svare på, så kanskje det er derfor han er litt kort noen ganger.

Jeg synes dette forumet er flott og informativt, og alle er hyggelig her. Det er letter å skrive innlegg enn å snakke person til person.

Ja, du har nok rett, i forhold til det med NHD, at han må skrive litt kort av og til. Skjønner ikke meg selv så godt, alltid, det er mye jeg oppfatter som angrep, når det egentlig er ment som gode råd. Har du det slik også? Selv om rådene kanskje ikke "virker" på meg, så kan de jo virke på andre.

[Mimmy]

Det var raskt svar !

Jo, det har gått bedre for meg også etter at jeg fikk diagnoesn. Det er bare at det føles så langt igjen til slik jeg vil ha det.

Har du fått på plass noen trygdeordninger eller noe? Litt nysgjerrig bare, du kan la være å svare dersom det føles ukomfortabelt.

[quietus_crusader]

Har du fått på plass noen trygdeordninger eller noe? Litt nysgjerrig bare, du kan la være å svare dersom det føles ukomfortabelt.

Jeg er på Arebeid med Bistand, men saksbehandleren synes det er litt vanskelig fordi de ikke har noe særlig erfaring med asperger.

[Mimmy]

Jeg er på Arebeid med Bistand, men saksbehandleren synes det er litt vanskelig fordi de ikke har noe særlig erfaring med asperger.

Jeg har også sysselsettingsplass, selv om det ikke er innunder arbeid med bistand (ikke ennå, ihvertfall). Jeg er anbefalt å søke uføretrygd av min behandler og lege, så jeg har gjort det som er blitt meg anbefalt. Så kan jeg se på, ved en senere anledning, hvor jeg eventuelt kan arbeide, som jeg har lyst til, selv om jeg da vil motta uføretrygd.

Jeg har flere muligheter når det gjelder hvor jeg kan arbeide, forutsatt at jeg får trygdeordningen på plass først.

[Gjest trinelisa]

Jeg er på Arebeid med Bistand, men saksbehandleren synes det er litt vanskelig fordi de ikke har noe særlig erfaring med asperger.

Jeg er også en som har Asperger syndrom som er under arbeid med bistand?

Hvordan blir din arbeidsplass tilrettelagt for deg med din AS diagnose?Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vil høres andre erfaringer om det.

Selv så hadde jeg ingen tilrettelegging på arbeidsplassen da jeg var under arbeid med bistand bortsett fra at jeg jobbet i 50% stilling.Blir skrevet ut fra arbeid med bistand, fordi dem blant annet mente på at jeg jobbmessig trengte for lite tilrettelegging til å være under dette tiltaket deres.Altså tilretteleggeren min på arbeid med bistand sa jeg hadde ikke noen grunnlag eller behov for å være der,noe som jeg også er enig i.

[quietus_crusader]

Jeg er også en som har Asperger syndrom som er under arbeid med bistand?

Hvordan blir din arbeidsplass tilrettelagt for deg med din AS diagnose?Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vil høres andre erfaringer om det.

Selv så hadde jeg ingen tilrettelegging på arbeidsplassen da jeg var under arbeid med bistand bortsett fra at jeg jobbet i 50% stilling.Blir skrevet ut fra arbeid med bistand, fordi dem blant annet mente på at jeg jobbmessig trengte for lite tilrettelegging til å være under dette tiltaket deres.Altså tilretteleggeren min på arbeid med bistand sa jeg hadde ikke noen grunnlag eller behov for å være der,noe som jeg også er enig i.

Jeg har vært på Arbeid med Bistand en stund nå. Min saksbehandler sier at han synes det er noe vanskelig fordi de ikke har noe særlig erfaring med asperger. Så en stund nå har jeg vært på "jobbtrening", mer eller mindre en slags ventestasjon til de finner ut hva vi skal gjøre videre. Så de har egentlig ikke blitt gjort så mye. Jobbtreningen har vært bra for meg iallefall, så jeg har noe å holde på.