Spiseforstyrrelse??? jeg vil heller kalle det en livsstil!

[Camilla]

syns innlegget ditt var utrolig trist.

du sier selv at du ikke er syk og at du vil være sånn, samtidig sier du at du har et problem. folk med spiseforstyrrelser kan være ganske ambivalente til deres situasjon og sykdom, i allfall så var jeg det. man både vil, og vil ikke bli frisk. hvem er man uten spiseforstyrrelsen? den blir på en måte en identitet man kan gjemme seg bak.

du har slanket deg i ett år, og har sikkert hatt det vanskelig, tenk deg flere år fram i tid. når du virkelig får kjenne "bivirkningene" av all slankingen.

jeg syns du bør søke hjelp. når du veier 39 kg og er 165 høy, da har du en BMI (Body Mass Index) på 14.3. om jeg ikke husker feil, så er BMI under 14 grunn til sykehusinnleggelse. du er bare 12 år og jeg unner deg ikke tvangsinnleggelser og sondeforing. om du søker hjelp, tar du intiativ til egen bedring, og det er sterkt gjort. jeg vet hvor fælt det er når man selv ikke får ha kontrollen lenger, eller illusjonen om kontroll, leger og psykologer tar hånd av deg og bestemmer hva du skal spise og når. fotfølging til og med inn på do. jeg unner deg virkelig ikke det.

dagens kvinneideal? av de menn og kvinner jeg har møtt, er det flere jenter som tenker på vekten sin enn menn bryr seg om hva de veier. på tre år har jeg gått opp og ned ganske mange kilo. fra å veie veldig lite, og se helt syk ut, er jeg nå normaltvektig. og vet du hva? det er mange flere menn som snur seg etter meg på gata nå. men det bunner vel egentlig ikke ut i at du vil se ut som en catwalkmodell på en sinnsyk amfetaminkur, jeg tror det ligger andre ting bak.

jeg vet dette er vanskelig, jeg har selv vært i samme situasjon, og sliter fortsatt litt med maten. ønsker deg masse lykke til, og krysser fingre og tær på at du gjør det rette for deg selv.

*styrkeklem*

[Gjest mirri]

Hei du:)

Jeg har hatt samme "livsstil" som deg i 10år, og tenkte jeg skulle nevne litt om mine erfaringer i så måte;

Siden jeg har ødelagt fordøyelsen min med denne livsstilen, har jeg ingen mulighet til å jobbe. Smertene er store og det er ingen ting å gjøre med.Jeg tåler ikke mat og jeg tåler ikke å være uten.Dermed er jeg trygdet, og det blir man jammen ikke rik av. Vet du at jeg faktisk ikke kan kjøpe en mobiltelefon engang?fordi jeg er trygdet? Langt mindre ta opp lån på hus og bil og sånne ting.Og i en slik hverdag hjelper det jammen ikke mye å være tynn kan jeg love deg. Det er ingen som ser meg, jeg jobber ikke og har ikke råd til å dra noe steder. Med den slappe kroppen og depresjonene som følger med en slik livsstil,orker man jo ikke gjøre stort heller.

En annen ting er at tennene mine har vært så lenge uten næring at jeg måtte bytte de alle...det kostet 220 000kr...og du skal vite det var smertefullt! Jeg holdt på i tre år med tennene mine...konstante smerter...

Jeg har faktisk til min store glede klart å få et barn selv om jeg har gjort mitt beste for å drepe meg selv med denne "livsstilen". Og det var heller ingen dans på roser!Jeg holdt på å miste han 3ganger, og når han først kom, 1mnd for tidlig, veide han 2kg...og amme?hva er poenget når det er bare vann som kommer ut? Jeg fikk jo ikke i meg mat!

Men en ting vet jeg...har du selvdisiplin nok til å leve uten mat...har du styrken til å bli frisk igjen også! Jeg vet "livsstilen" gir en følelse av kontroll...men vet du hva jeg syns? jeg syns det er stakkarslig...tragisk...når jeg tenker på det nå syns jeg det er flaut..at alle så jeg ikke hadde bedre vett og selvdisiplin....Så mot sin hensikt liksom...jeg ville vise jeg var sterk og hadde kontroll..mer enn andre...og det jeg viste verden var at det var stikk motsatt..jeg gikk i fella...

Så vær så snill..ikke gjør det samme...vis du er smartere enn som så...kroppen din er skapt for å leve og spise...den ordner dette selv, om du ikke blander deg...Tenk hva som skjer om du ikke forer hamsteren din...blir den tynn og pen?, eller mister den pels,blir syk og dør? Vi fungerer jo på samme måte...og ingen får tygget maten din for deg, det må du gjøre selv..får du ikke til, så søk hjelp til du finner viljen!

Lykke til...jeg skal krysse fingrene for deg:)

Mvh

varga

Dette er det beste jeg noen gang har lest. Du utrykker deg så skremmemnde tydelig at det går kaldt nedover ryggen på meg. Jeg vil lagre dette innlegget ditt i debatten for all evighet! Takk og lov for at det finnes slike som deg! Du burde vurdere å skrive mer.

Stor klem!!!

[varga1365380532]

Dette er det beste jeg noen gang har lest. Du utrykker deg så skremmemnde tydelig at det går kaldt nedover ryggen på meg. Jeg vil lagre dette innlegget ditt i debatten for all evighet! Takk og lov for at det finnes slike som deg! Du burde vurdere å skrive mer.

Stor klem!!!

Hei:)

Tusen takk for så hyggelig tilbakemelding! Jeg tenkte litt i ettertid på om jeg kanskje skjøt spurv med kanoner, i og med at jenta bare var 12...Men..er man "tøff" nok til å gamble med livet, bør man være tøff nok til å lese spillereglene også...tragisk nok...

Godt jeg traff noen da*smiler*får jeg en eneste lille en til å tenke en bitteliten tanke ekstra, er jeg mer enn stolt og fornøyd!

-Ønsker deg og alle andre her inne en fortsatt god og varm sommer:)

Klem

varga

[Gjest forvirret jente]

syns innlegget ditt var utrolig trist.

du sier selv at du ikke er syk og at du vil være sånn, samtidig sier du at du har et problem. folk med spiseforstyrrelser kan være ganske ambivalente til deres situasjon og sykdom, i allfall så var jeg det. man både vil, og vil ikke bli frisk. hvem er man uten spiseforstyrrelsen? den blir på en måte en identitet man kan gjemme seg bak.

du har slanket deg i ett år, og har sikkert hatt det vanskelig, tenk deg flere år fram i tid. når du virkelig får kjenne "bivirkningene" av all slankingen.

jeg syns du bør søke hjelp. når du veier 39 kg og er 165 høy, da har du en BMI (Body Mass Index) på 14.3. om jeg ikke husker feil, så er BMI under 14 grunn til sykehusinnleggelse. du er bare 12 år og jeg unner deg ikke tvangsinnleggelser og sondeforing. om du søker hjelp, tar du intiativ til egen bedring, og det er sterkt gjort. jeg vet hvor fælt det er når man selv ikke får ha kontrollen lenger, eller illusjonen om kontroll, leger og psykologer tar hånd av deg og bestemmer hva du skal spise og når. fotfølging til og med inn på do. jeg unner deg virkelig ikke det.

dagens kvinneideal? av de menn og kvinner jeg har møtt, er det flere jenter som tenker på vekten sin enn menn bryr seg om hva de veier. på tre år har jeg gått opp og ned ganske mange kilo. fra å veie veldig lite, og se helt syk ut, er jeg nå normaltvektig. og vet du hva? det er mange flere menn som snur seg etter meg på gata nå. men det bunner vel egentlig ikke ut i at du vil se ut som en catwalkmodell på en sinnsyk amfetaminkur, jeg tror det ligger andre ting bak.

jeg vet dette er vanskelig, jeg har selv vært i samme situasjon, og sliter fortsatt litt med maten. ønsker deg masse lykke til, og krysser fingre og tær på at du gjør det rette for deg selv.

*styrkeklem*

du er 12år.. og har begynt å sulte deg.. samme alder som jeg begynte.. nå er jeg 27år og har hatt bulimi de siste 6årene.. jo lenger du holder på med dette, jo vanskligere er det å slutte.. et lite tips er at du får en kostholds ekspert til å sette opp en diett til deg, slik at du får i deg alle næringsstoffer kroppen trenger, du får en mye flottere kropp med riktig kost enn når du sulter deg i tillegg til at du ikke ødelegger forbrenningen i kroppen din.. sulting vil gå utover humøret ditt, psyken blir svakere og kroppen blir usunn, slapp, og ser syk ut!!!

Snakk med PPT tjenesten/rådgiver på skolen din.. jeg tror at hvis du ikke hadde hatt det i bakhodet at det du driver med er "galt", hadde du ikke søkt svar her inne heller...