Vil dere lese en klassiker?

[Gjest inaperfectworld]

Forhold til sjefen....

Prøver meg her med mine problemer - kanskje jeg kan få noen gode råd, evt. høre om lignende erfaringer.

I snart et år har jeg hatt et kjærlighetsforhold til min nærmeste overordnede. Jeg er skilt med to små barn, han er gift med 3 store barn. Over tid har dette forholdet utviklet seg til å bli det vakreste vi har opplevd noen gang. Vi elsker virkelig hverandre og ønsker oss en fremtid sammen. Vi møtes flere ganger i uken, og har også dratt på helgeturer sammen. I tillegg treffes vi altså på jobb stort sett hver dag.

Problemet mitt/vårt er at han har vanskelig for å forlate kona - ikke pga følelser, men pga forpliktelser og vennskap. Han sier han mangler mot, er litt redd og innrømmer at han kanskje er litt "feig". Innerst inne ønsker han å være hos meg, men han har altså problemer med å gjøre noe med det. Jeg forstår veldig mye av dette og jeg har ikke lagt noe press på han - jeg venter så lenge jeg klarer. Inntil han makter å ta et valg å enten kutte ut meg eller å flytte så prøver han å leve "normalt" når han er hjemme. Dette innebærer bla sex med kona, i snitt 1 gang pr mnd. Hvordan klarer han det? For meg hører sex og kjærlighet sammen, men kanskje det er annerledes for menn... Han sier det er vanskelig, men gjør det for husfredens skyld. Hvorfor holde sexlivet varmt når han innerst inne ønsker å forlate henne? Skjønt, særlig varmt er det visstnok ikke - men dog.... Han skjønner selvfølgelig at dette er noe jeg reagerer på og synes er fryktelig vondt.

Hva må til for at to som elsker hverandre kan få leve ut følelsene sine på "lovlig vis"? Og hva vil skje på arbeidsplassen - er det akseptert at sjef/underordnet lever sammen?

Som dere skjønner er jeg veldig frustrert og vet at jeg ikke orker å leve på denne måten stort lenger, men jeg ser ikke for meg at tilværelsen vil være så mye bedre uten ham heller! Ingen av oss har opplevd så sterke følelser før, vi har det utrolig bra i sammen - både som kolleger, kjærester, elskere og venner.

Vi sliter begge med dårlig samvittighet med å gå bak ryggen hennes og vi er fullstendig klar over at det vi gjør ikke burde finne sted. Foreløpig er det kjærligheten som driver oss til disse handlingene, og vi håper vel begge at samvittigheten en gang kan få oss til å ta til fornuft.

Noen som har noen gode råd?

[flisa]

Det lureste du gjør er å kutte han ut, -DA først ser du om han vil ha deg eller ikke.

Sånne mannfolk går aldri fra konene sine. I know!

[Gjest papirtiger]

Hvorfor i alle dager har du IKKE lagt press på han??

Han vet han kan få både pose og sekk, hvorfor skulle han skille seg?

Ville lagt fram et ultimatum, og SLUTTET Å ha sex med han. Du er elskerinnen hans nå

[Gjest sevenup]

Jeg liker deg ikke... Og det er nettopp fordi du har sex med en gift mann.

Etter min mening skal du ha respekt for kona og barna hans og IKKE ha et forhold til denne mannen bare på grunn av henne og barna deres !!!!!!!!!

Fysj, jeg blir kvalm av slike som deg.... blind av "kjærlighet" er du nok... men den holder ikke !

[Gjest inaperfectworld]

Jeg glemte å skrive at dette var et innlegg under samliv... Det er ikke meg!

Jeg reagerte like kraftig på dette innlegget som dere gjorde...

[Babette]

Jeg glemte å skrive at dette var et innlegg under samliv... Det er ikke meg!

Jeg reagerte like kraftig på dette innlegget som dere gjorde...

Historien er som hentet fra et ukeblad. Det mangler bare at elskerinnen kontakter den stakkars intetanende kona.

[Gjest sluttda]

Hvor dum tror du vi er? Selvfølgelig er det DEG dette handler om. Det nytter ikke å lure oss ved å bruke to forskjellige nick. Så med en gang noen sa at de ikke likte deg og det du gjorde, var dette liksom ikke din historie? Feiging...

[Gjest jahaja]

flisa har rett.

Var 'elskerrinne' i 2,5 år, mannen gikk aldri fra henne, samme hvor mye han ville være sammen med meg også. Ikke før jeg gjorde det slutt kom han, han ringte meg dagen etter at jeg hadde gjort det slutt, sa han hadde pakka kofferten og at han ville stå på døra om 30 min. Da var det for seint gitt...... mannfolk!

[Gjest ikke nick nå]

KUTT HAM!

Jeg er MEGET klok av skade... Det var den STORE STORE kjærligheten for oss også, han var ikke sjefen min men vi jobbet sammen en stund. Det skulle virkelig bli oss, men han utsatte og utsatte sitt oppgjør hjemme, jeg tok mitt, ofret ALT...

Han var UTROLIG feig... For å gjøre en lang historie kort: nå sitter han der med kona si (som VET, og det var IKKE meg som avslørte det), og jeg et uplanlagt barn. Han gjorde det ikks slutt med meg før jeg var 16 uker på vei engang... Det VERSTE er at kona nekter ham HELT å ha noe med barnet sitt å gjøre... Og har han guts til å si henne mot?? Hah...

Tror ennå at det var den store kjærligheten, men nå er alt definitivt ødelagt...

Jeg fikk høre det mange ganger selv: STILL ET ULTIMATUM, men jeg ville ikke høre på dem... Det var annerledes med OSS, liksom... Kanskje hadde jeg "fått ham" om jeg hadde slått i bordet mye tidligere.

Jaja, livet er rart..

[Gjest inaperfectworld]

Hvor dum tror du vi er? Selvfølgelig er det DEG dette handler om. Det nytter ikke å lure oss ved å bruke to forskjellige nick. Så med en gang noen sa at de ikke likte deg og det du gjorde, var dette liksom ikke din historie? Feiging...

Tro hva du vil, men det er ikke meg.

Jeg la det inn her på ÅF pga. at jeg synes historien er tatt ut av en dårlig novelle. Enkelte kvinner ass...