Latter NHD

[Gjest ppp]

Før, da jeg var rundt 22 år og yngre hadde jeg så lett for å le. Det var spesielt visse personer jeg syntes kunne være veldig morsomme og jeg lo ofte så jeg fikk vondt i magen. Det var så befriende og herlig og kunne le. Nå, en del år etter så er det som jeg ikke har evnen til å se så lett komisk når folk skal være morsomme også da folk som jeg før syntes var kjempeartige. Jeg trekke litt på flirebåndet, men ler nesten aldri sånn som før. Hvordan få tilbake evnen til og virkelig kunne le så tårene triller? Kan angst og uro virke inn på humoristsk sans. Er det andre som også føler at de har mistet litt denne evnen til og virkelig kunne le?

[Gjest Christof]

Vet akkuratt hvordan dette er...har hatt det slik i perioder når jeg har vært langt nede, men jeg har klart å komme meg opp etter en stund og kunne le igjen, og det er deilig.

Håper at du også for denne sjangsen igjen.

*klem*

[Gjest tårer]

Vet akkuratt hvordan dette er...har hatt det slik i perioder når jeg har vært langt nede, men jeg har klart å komme meg opp etter en stund og kunne le igjen, og det er deilig.

Håper at du også for denne sjangsen igjen.

*klem*

Jeg har mistet latteren min... (

Er så alvorlig og tungsindig. Jeg kan jo le - det kan jeg - men sjelden sjelden en skikkelig latterkule....

Men i kveld - da lo jeg sammen med mora mi, og DET er jo en sensasjon!!!

[Gjest evige kriger]

Jeg har mistet latteren min... (

Er så alvorlig og tungsindig. Jeg kan jo le - det kan jeg - men sjelden sjelden en skikkelig latterkule....

Men i kveld - da lo jeg sammen med mora mi, og DET er jo en sensasjon!!!

Så herlig å høre a !!! var det godt eller ? Det hørtes befriende ut

[thinkerbell]

Jeg har mistet latteren min... (

Er så alvorlig og tungsindig. Jeg kan jo le - det kan jeg - men sjelden sjelden en skikkelig latterkule....

Men i kveld - da lo jeg sammen med mora mi, og DET er jo en sensasjon!!!

For et herlig innlegg!! Ble på godt humør jeg nå..

*s*

Gir deg en god klem jeg

[Gjest vertex]

Jeg har mistet latteren min... (

Er så alvorlig og tungsindig. Jeg kan jo le - det kan jeg - men sjelden sjelden en skikkelig latterkule....

Men i kveld - da lo jeg sammen med mora mi, og DET er jo en sensasjon!!!

Jo, du har tydeligvis humor, kjære tårer!! Og forhåpentligvis kommer det noen lattertårer også iblant...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når dette inntreffer slik du beskriver det, skyldes det vanligvis et senket stemningsleie. Dersom dette vedvarer over lengre tid, og i tillegg viser seg ved flere symptomer, bør en vurdere å snakke med en lege.

[Gjest tårer]

Så herlig å høre a !!! var det godt eller ? Det hørtes befriende ut

Ja! Det var temmelig befriende. Litt overraskende, men godt! Har vi da en slags felles humor likevel? Og - er det virkelig mulig at jeg kan slappe slik av sammen med henne?

Jo - det var ganske godt! Jeg tror jeg begynner å forstå mamma bedre og bedre etterhvert. Kan liksom se hennes historie også....

Men beklager ppp, nå begynner jeg å snakke om meg selv i din tråd.. Sorry....

[Gjest tårer]

For et herlig innlegg!! Ble på godt humør jeg nå..

*s*

Gir deg en god klem jeg

Jeg er glad du ble i godt humør!! At du likte innlegget mitt. Det var jo så kort, hadde ikke trodd det skulle gjøre noe fra eller til jeg! )

[Gjest tårer]

Jo, du har tydeligvis humor, kjære tårer!! Og forhåpentligvis kommer det noen lattertårer også iblant...

Joda, jeg har nok humor. Heldigvis. Men jeg er så lei av den tristheten som stadig ligger under. Fraværenheten som gjør at jeg ikke legger merke til alle situasjonene som er til å le av. Tristheten som gjør at jeg kan sitte og se Friends eller Ally, uten å så mye som trekke på smilebåndet... Da føler jeg meg som det steinansiktet.

Men igjen - nå begynner jeg å legge ut om meg selv i ppp's tråd... Det er vel litt dumt.

Takk for svar, anyway!