Slemme mødre

[Ulv I Faarikaal]

Neida, jeg drukner ikke mine sorger. Og jeg hadde det riktig hyggelig på puben i går og danset og koste meg )

Uten meg ?

[Dorthe]

Uten meg ?

Jepp.

Forresten virker musa igjen som du sikkert fortstår siden jeg er her inne.

[Ulv I Faarikaal]

Jepp.

Forresten virker musa igjen som du sikkert fortstår siden jeg er her inne.

Fint med en mus som virker. Irriterende når musa streiker midt i bruken.

[Dorthe]

Fint med en mus som virker. Irriterende når musa streiker midt i bruken.

Blæhhhhhh.

Plutselig bare virket den igjen etter at jeg hadde flyttet og trykket på den knappen

[gust]

Ja, hun var hyggelig med dem og de så ikke hva som skjedde. Men jeg vet jo ikke hva som skjer etterpå. Datteren min er 18 år og hun er flinkere til å takle mora mi enn jeg er.

Jeg har en slik svigermor.I dag er hun senil dement og kjenner ingen av oss,men jeg har lyst til å for

telle deg litt om henne.

Hun har en datter utenom ekteskap +4 gutter med den hun var gift med.Hun var ingen snill mor,men han holdt ut på grunn av sine 4 gutter.

Min svigerfar fortalte meg at til å begynne med var hun ok.,

men etterhvert ble hun veldig mistenksom på alt og alle.

Periodevis var det helt umulig å være i nærheten,3-4 dager om gangen.Legen hennes ble kontaktet og han ga henne nervetabletter i mange år.

Så ble alle barn voksne og vi kom inn i bilde.Jeg ble en av de som fikk igjennomgå av henne.Min mann hadde tidligere

vært sammen med ei jente som hun likte veldig godt.Når jeg kom fant min svigerfar og jeg tonen med en gang.Jeg simpelt hen følte meg som en datter for han,så hun ble rett og slett sjalu for at min svigerfar og jeg gikk så godt i sammen.

For henne ble jeg ett problem.

Jeg har vokst opp med en far som hadde ett ansikt borte og ett hjemme.Ute av huset var han så gøyal og morsom ,folk lo seg nesten skakke av alt han sa og gjorde,men ingen av oss i huset lo,for vi visste hva han var hjemme.

Det har jeg lurt på mange ganger hvorfor folk ikke reagerte på det.Jeg er eneste jenta av 4 søsken og jeg var den eneste som sa tydelig i fra når han løy om meg og var urettferdig i mot meg.Derfor var jeg vant med slike vanskelige personer når jeg traff min mann,og da jeg begynte å spørre henne hvorfor hun oppførte seg slik.Jeg fikk aldri noen svar,bare beskjed om å pelle meg ut.

Hun prøvde etter hvert å ødelegge mellom meg og deres sønn for å få meg ut av huset,men det gikk dårlig.Min svigerfar ble etter hvert så dårlig i nervene at han gråt for ett godt ord.Vi prøvde mange ganger å hjelpe han,men han kom seg ikke ut av forholdet.

Etterhvert kom de på sykehjem og han fikk ett bedre liv,men nervene hans var så utslitt at

han holdt seg for det meste på rommet.

Det som er litt merkelig er at det var meg hun husket lengst navnet på,og når vi nå en sjelden gang er på besøk så smiler hun forsatt når jeg sier hvem jeg er.

Jeg var over 50 år før jeg egentlig kanskje forsto hvorfor ekteskapet deres ble slik det ble.

I innledningen skrev jeg om 1 datter.Hun ble i sin ungdom sviktet av en mann som var gravid med to stykker samtidig.

Den mannen måtte da velge og hun tapte.

Den gang var det ingen hjelp å få og hun måtte da reise hjem til sin mor med datteren.Det resulterte i at hun ikke stolte på noen.

Da deres barn vokste opp fikk de aldri ha besøk av andre barn .DE feiret aldri bursdager.Det var bare noen få voksne som fikk komme på besøk der.

Når da svigerdøtrene begynte å komme i hus og de i tillegg begynte å

like hennes mann ble vi en trussel.Jeg var da i utgangspunktet mye sterkere en de andre da jeg kjente min far og nektet å bøye meg for urettferdighet og ble dermed enda farligere i hennes sjalue verden.

Det som bekymrer meg i dine innlegg når det gjelder deg er at du må på puben for å treffe venner.Jeg unner deg en hyggelig tur ut,men jeg håper du har andre muligheter til å teffe noen å snakke med også.

Håper at du ikke døyver dine bekymringer i alkohol.

[Dorthe]

Jeg har en slik svigermor.I dag er hun senil dement og kjenner ingen av oss,men jeg har lyst til å for

telle deg litt om henne.

Hun har en datter utenom ekteskap +4 gutter med den hun var gift med.Hun var ingen snill mor,men han holdt ut på grunn av sine 4 gutter.

Min svigerfar fortalte meg at til å begynne med var hun ok.,

men etterhvert ble hun veldig mistenksom på alt og alle.

Periodevis var det helt umulig å være i nærheten,3-4 dager om gangen.Legen hennes ble kontaktet og han ga henne nervetabletter i mange år.

Så ble alle barn voksne og vi kom inn i bilde.Jeg ble en av de som fikk igjennomgå av henne.Min mann hadde tidligere

vært sammen med ei jente som hun likte veldig godt.Når jeg kom fant min svigerfar og jeg tonen med en gang.Jeg simpelt hen følte meg som en datter for han,så hun ble rett og slett sjalu for at min svigerfar og jeg gikk så godt i sammen.

For henne ble jeg ett problem.

Jeg har vokst opp med en far som hadde ett ansikt borte og ett hjemme.Ute av huset var han så gøyal og morsom ,folk lo seg nesten skakke av alt han sa og gjorde,men ingen av oss i huset lo,for vi visste hva han var hjemme.

Det har jeg lurt på mange ganger hvorfor folk ikke reagerte på det.Jeg er eneste jenta av 4 søsken og jeg var den eneste som sa tydelig i fra når han løy om meg og var urettferdig i mot meg.Derfor var jeg vant med slike vanskelige personer når jeg traff min mann,og da jeg begynte å spørre henne hvorfor hun oppførte seg slik.Jeg fikk aldri noen svar,bare beskjed om å pelle meg ut.

Hun prøvde etter hvert å ødelegge mellom meg og deres sønn for å få meg ut av huset,men det gikk dårlig.Min svigerfar ble etter hvert så dårlig i nervene at han gråt for ett godt ord.Vi prøvde mange ganger å hjelpe han,men han kom seg ikke ut av forholdet.

Etterhvert kom de på sykehjem og han fikk ett bedre liv,men nervene hans var så utslitt at

han holdt seg for det meste på rommet.

Det som er litt merkelig er at det var meg hun husket lengst navnet på,og når vi nå en sjelden gang er på besøk så smiler hun forsatt når jeg sier hvem jeg er.

Jeg var over 50 år før jeg egentlig kanskje forsto hvorfor ekteskapet deres ble slik det ble.

I innledningen skrev jeg om 1 datter.Hun ble i sin ungdom sviktet av en mann som var gravid med to stykker samtidig.

Den mannen måtte da velge og hun tapte.

Den gang var det ingen hjelp å få og hun måtte da reise hjem til sin mor med datteren.Det resulterte i at hun ikke stolte på noen.

Da deres barn vokste opp fikk de aldri ha besøk av andre barn .DE feiret aldri bursdager.Det var bare noen få voksne som fikk komme på besøk der.

Når da svigerdøtrene begynte å komme i hus og de i tillegg begynte å

like hennes mann ble vi en trussel.Jeg var da i utgangspunktet mye sterkere en de andre da jeg kjente min far og nektet å bøye meg for urettferdighet og ble dermed enda farligere i hennes sjalue verden.

Det som bekymrer meg i dine innlegg når det gjelder deg er at du må på puben for å treffe venner.Jeg unner deg en hyggelig tur ut,men jeg håper du har andre muligheter til å teffe noen å snakke med også.

Håper at du ikke døyver dine bekymringer i alkohol.

Du behøver ikke å være redd for at jeg døyver mine sorger i alkohol ). Jeg er av dem som drikker ganske sjelden, bare på puben og aldri hjemme.

Når det gjelder mine venner så forstår de ikke at jeg har problemer med dette. De mener jeg ikke skal bry meg om dette fordi hun er blitt så senil og tror nesten ikke på meg når jeg forteller hvordan hun var før hun ble senil. Selv har de snille mødre som hjelper dem og barnebarna når det trengs og kan overhode ikke sette seg inn i situasjonen jeg er i.

[Dorthe]

Godt å høre!

Det fortjente du!

*klem*

Jeg har ordnet opp. Jeg fikk tak i primærsykepleieren hennes og hun og jeg har bestemt at mora mi skal innlegges på dagavdeling. Faren min vil ikke men i dette tilfelle fikk han ikke lov å bestemme. Men han kunne få være med henne en periode men på en annen avd.

Takk for hjelpen

[Sør]

Jeg har ordnet opp. Jeg fikk tak i primærsykepleieren hennes og hun og jeg har bestemt at mora mi skal innlegges på dagavdeling. Faren min vil ikke men i dette tilfelle fikk han ikke lov å bestemme. Men han kunne få være med henne en periode men på en annen avd.

Takk for hjelpen

Så flott! Det gleder meg.

Og takk for at du skrev og fortalte det. Jeg lurte på hvordan det gikk.

*klem*

[gust]

Du behøver ikke å være redd for at jeg døyver mine sorger i alkohol ). Jeg er av dem som drikker ganske sjelden, bare på puben og aldri hjemme.

Når det gjelder mine venner så forstår de ikke at jeg har problemer med dette. De mener jeg ikke skal bry meg om dette fordi hun er blitt så senil og tror nesten ikke på meg når jeg forteller hvordan hun var før hun ble senil. Selv har de snille mødre som hjelper dem og barnebarna når det trengs og kan overhode ikke sette seg inn i situasjonen jeg er i.

Jeg ble virkelig glad for ditt svar.

Min svigermor var heller ikke noe godt menneske før hun ble senil.

Tror det en nesten umulig for folk som aldri har opplevd slike å forstå hva det dreier seg om.

De viser jo ikke sitt sanne jeg når det er fremmede til stede.

Det er ikke så lett å bare kutte ut slik som vennene foreslår,det er jo din pappa det gjelder også.

[Dorthe]

Jeg ble virkelig glad for ditt svar.

Min svigermor var heller ikke noe godt menneske før hun ble senil.

Tror det en nesten umulig for folk som aldri har opplevd slike å forstå hva det dreier seg om.

De viser jo ikke sitt sanne jeg når det er fremmede til stede.

Det er ikke så lett å bare kutte ut slik som vennene foreslår,det er jo din pappa det gjelder også.

Ja, stakkar, han er snart helt ødelagt av den fæle kjerringa. Jeg holder meg stort sett unna, jeg orker ikke påkjenningen lenger, etter alle år med hennes tyranni.

Jeg hører fra primærsykepleieren hennes at hun har innrømt at hun har vært slem med meg. Det er litt godt å høre at hun innrømmer det, selv om det ikke hjelper meg så mye )

[gust]

Ja, stakkar, han er snart helt ødelagt av den fæle kjerringa. Jeg holder meg stort sett unna, jeg orker ikke påkjenningen lenger, etter alle år med hennes tyranni.

Jeg hører fra primærsykepleieren hennes at hun har innrømt at hun har vært slem med meg. Det er litt godt å høre at hun innrømmer det, selv om det ikke hjelper meg så mye )

Takk for svar.

Ser på dine svar til sør at du har fått henne inn på dagavdeling.

Det er godt å høre.

Din far kommer også til å syntes det er godt.

Etter hvert vil de på dagavdelingen få se hvor vanskelig hun egentlig er,og hjelpe din far enda mer med henne,kanskje gi henne full plass.

Jeg kommer til å følge med deg.

God helg.