noe som virker mot kolikksmerter?

[Gjest Valeria]

Du har helt rett i at jeg ikke kan noe om statistikk, fordi det etter min mening er viktigere om folk blir hjulpet.

Vil begynne med å beklage uttrykk som ble brukt i mitt innlegg i går men blir så provosert av folk som avviser ting bare fordi det ikke er "vitenskapelig bevist".

En dag fløy det en humle glad og fornøyd forbi en forsker.

Forskeren stopper humla og sier:

"Du får dessverre begynne å gå, fordi etter mine vitenskapelige beregninger så er det faktisk ikke teknisk mulig at du kan fly"(dette er faktisk sant).

Humlen rister på hodet og flyr videre.

Sånn oppleves det for mange av oss som driver med alternative metoder.

Viktig å huske er også det faktum at du ikke kan sammenligne behandlingsmetoder direkte slik som du gjør.

Jeg har ingen utdanning innen helse, er kun selvlært og var like skeptisk som deg for noen få år siden.

Men du har et handicap som jeg ikke hadde, nemlig daglig påvirkning fra et miljø som så og si dyrker et partnerskap med den farmasøytiske industrien.

Hvem er det vanligvis som produserer vitenskapelig bevis?

Selvfølgelig de som kan finansiere det, nemlig den før nevnte industri.

Hovedtyngden av rapporter kommer etter hva jeg har lest fra dem, og i alle andre sammenhenger er folk skeptisk hvis forskningen betales av noen som har økonomiske motiver.

Et godt eksempel er søtningsstoffet i all lightbrus.

Monsanto i USA, som lager Aspartam, har finansiert over 60 prosjekter som alle selvfølgelig sier at dette er trygt. Ca.80 av over 90 uavhengige rapporter sier at Aspartam aldri skulle vært på markedet!

Men du stopper bare ikke en multimilliard-industri (i dollar)sånn over natta.

Hvorfor tror du det i år blir bevilget 100 millioner (tror jeg det var) til å utrede alternativ behandling i Tromsø? Tror du helseministeren hadde giddet å bry seg hvis dette var så latterlig som du vil ha det til?

Jeg jobber heller ikke med folks lidelser, men gjør noe med almenntilstanden slik at kroppen ordner opp sjøl.

Tenk tilbake til dette innlegget når du i fremtiden sitter med en mulig fibromyalgi-pasient men nekter å tro det fordi du kanskje ikke finner alle trykkpunktene og ellers ikke finner noe som helst (fordi du forsøker å løse det på din farmasøytisk orienterte måte)Min spådom er at du kommer til å gjøre som mange leger gjør idag:

"Dette skjønner jeg ikke så det er sikkert bare psykisk, jeg gir han/henne lykkepiller og smertestillende så får vi se an over tid".

Man kan ikke måle og dokumentere på samme måte når det gjelder alternativ behandling skjønner du.

Jeg tror forresten thalodomid var godt dokumentert også, vi vet jo alle hvilken tragedie det gav.

Placebo ja, artig uttrykk det.

Min uærbødige påstand er at de som snakker høyest om placebo har aldri vært pasient eller hatt smerter og så blitt smertefri!

Behandling som virker bra på dyr kan da ikke være placebo.

Eksempel: Min hund hinker på tre ben pga smerter.

Jeg behandler den og den løper på alle fire og er fornøyd.

Jeg avslutter behandlingen og bikkja begynner etter to dager å hinke igjen. Forløpet gjentar seg tre ganger! I din verden vil dette kalles tilfeldigheter, men enhver idiot skjønner jo at dette ikke er tilfeldigheter, og bikkja,- ja den er kjempefornøyd og driter tynt i om dette kan dokumenteres eller ikke (håper eieren husker pose).

Hvis alternativ behandling er placebo, hvorfor blir da mange verre i starten? (I de fleste tilfeller er dette forresten et godt tegn).

Jeg har kunder som har prøvd "alt" innen både skolemedisin og alt. behandling.

Hvis jeg kan hjelpe dem, hvorfor i alle verdens dager har de ikke "innbilt seg" bedre før?

Og så har du f.eks. alle som er avhengig av et Bioflow magnetarmbånd for å få sove godt,som plutselig en kveld ligger og vrir seg helt til de oppdager at de har glemt armbåndet på badet etter et kveldsbad? De var ikke engang klar over at de var uten!

At de sovner når de får det på kan nok være psykisk men ikke det at de ikke sovnet uten når de ikke selv var klar over det!

Hva med alle som får en misfarvet og stinkende urin i starten av behandlingen pga at kroppen begynner å skille ut store mengder avfall?

Kan man innbille seg det hvis man ikke engang vet at dette er normalt?

Mitt oppriktige råd til deg er at du må ikke være så bombastisk i dine uttalelser, og jeg nekter å tro at det du har lest dekker alle felt.

Som eksempel hadde du lest om magnetterapi og det var visst bare tøys, men du brydde deg ikke om å spørre hvilken type magnetterapi det ble snakket om!

Det finnes nemlig mange typer her.

Kunne ha skrevet et langt innlegg om hvordan cellesalter og magnetterapi/ pH virker på kroppen men gidder ikke. Kan heller skaffe deg en lettfattelig bok om emnet skrevet av en mann som er forespurt om å forelegge sin forskning for Nobel-instituttet i Sverige.

Siste spørsmål:

Kan du finne ut for meg hvor mange timer i løpet av et legestudium som er tilegnet ernæring?

Ha ei god helg!

Alternativ hilsen

Hei!

Jeg kan ikke se noen motsetning mellom å undersøke om noe virker, og det å hjelpe folk... Tvert i mot. Artig at du skal vise til eksempelet med humla, det understreker bare din uvitenhet. Det er bare en merkelig myte! Historien stammer fra en forsker som undersøkte ulike flyvende vesener utfra aerodynamiske modeller for fly. Det han beviste var at humlen ikke kan fly hvis den har stive vinger og propell på nesen. Men det er det heller ingen som har observert.

Som med så mange andre myter finnes det likevel en viss kjerne av sannhet i den. Det er nemlig meget vanskelig å beskrive insekters flukt matematisk, på grunn av vingenes fin-struktur, og på grunn av lufthvirvlene som skapes (turbulens). Generelt er aerodynamikk et vanskelig felt å beskrive matematisk, men regnefeilene ved beregning på små insekter er ca. 10 ganger så stor som regnefeilen ved beregning på fly. At man ikke kan beregne det nøyaktig betyr dog ikke at ikke kan forklare det! Det er ingen ting ved humlens flukt som strider mot naturlovene.

At du er selvlært, taler vel ikke akkurat til din fordel? Hvordan siler du ut det faglige stoffet fra det som er galt? Eller sluker du rått alt du kommer over? At du kommer med humleeksempelet kan tyde på det.

Den farmastøytiske industrien sponser mange undersøkelser, det er ikke billig og noen må betale. Men å påstå at de "produserer vitenskapelige bevis" er for drøyt. Testing av nye medikamenter foregår ved dobbelt blindtest forsøk (etter mange års utvikling og testing, man prøver det ikke ut på mennesker før det er ansett for trygt). Ingen vet hvem som får det aktuelle medikamentet og hvem som får placebo før forsøket er over.

Kunstige søtstoffer utgjør i følge Statens næringstilsyn ingen helserisiko, når man holder seg innenfor de gitte grenser. Forsøk på rotter har vist at aspartam har en viss kreftfremkallende effekt, men her ble det brukt ekstreme doser. Man anslo at et menneske måtte drikke 150-200 liter lightbrus per dag for å være i nærheten av de samme dosene. Jeg ville vært mer bekymret for asfaltstøvet man puster inn her i byen. En av legene her på DOL skriver (jeg tar meg den frihet å sakse litt):

"I slike light-produkter bruker man gjerne søtningsmidlene aspartam og/eller acesulfame-K. Hver av midlene er omkring 200 ganger søtere enn sukker og ørsmå mengder er derfor tilstrekkelig. Begge disse tilsetningsstoffene ansees å være trygge for gravide. Aspartam består av to vanlige byggestener i proteiner som heter asparaginsyre og fenylalanin i tillegg til litt metanol. I tarmen brytes aspartam ned til de to byggestenene og forbrukes av kroppen på samme måte som når de blir tilført fra andre kilder i kostholdet. Acesulfam blir framstilt ved hjelp av eddiksyre og mineralet kalium. I kroppen blir det suget opp og deretter utskilt uforandret.

Ingen av søtningsmidlene hoper seg derfor opp i vår organisme. Det er få tilsettingsstoffer som er så nøye studert som aspartam og acesulfam-K. Etter mer enn 100 vitenskapelige undersøkelser er konklusjonen til helsemyndighetene i 90 land at disse tilsetningsstoffene ikke forårsaker skade hos fostre eller småbarn. De framkaller heller ikke lidelser i nervesystemet, kreft, eller allergi.

Grensene man har satt for hva som er et trygt daglig forbruk gjennom hele livet er omkring 15 ganger høyere enn hva en ivrig brusdrikker klarer å sette til livs. Denne grensen er for øvrig en hundredel av hva som ansees å være uheldig. Som du skjønner er det en stor sikkerhetsmargin. Personer som lider av Føllings sykdom tåler imidlertid ikke fenylalanin og må derfor følge en diett som utelukker dette næringsstoffet."

Jeg synes det er bra at det bevilges penger til forskning. Poenget er å få frem fakta. På den annen side kan man jo nevne at Tore Tønne ikke har noen helsefaglig utdanning, han er siviløkonom og jurist.

Thalidomid er et meget effektivt legemiddel mot enkelte sykdommer. Det har man i dag. Det brukes mot visse kreftformer og immunsykdommer, men selvsagt ikke på gravide. Det må brukes riktig. Spørsmålet er vel om de helbredende egenskapene det har for noen kan oppveie tragediene som oppstår for andre når det brukes feil.

Jeg er veldig interessert i stoff omkring magnetterapi, for jeg krever som vanlig dokumentasjon for å godta noe nytt. Så vidt meg bekjent reguleres pH-balansen i kroppen med respirasjonen, er du interessert kan jeg utdype dette (innlegget begynner å bli langt...). Vil gjerne ha navnet på boken! Hvor mange timer vi har om ernæring har jeg ikke funnet ut av, men det integreres i de andre fagene. Ha en god dag!

Hilsen

[Gjest Valeria]

Kjære Valeria.

Jeg ville ha vært svært glad hvis du kunne konkret vise til undersøkelser som beviser at jordstråler ikke finnes. Har selv prøvd å sette meg inn i dette, selv om jeg ikke er spesielt opptatt av jordstråling i hverdagen.

Hei!

Det finnes ingen observasjon som tyder på at slik stråling eksisterer, og det er aldri gitt noen holdbar teori på hvordan slik stråling oppstår eller hvordan den kan påvirke oss. Det er heller ingen som gjennom kontrollerbare undersøkelser har klart å vise at de har evner til å påvise slike strålefelter. Troen på jordstråling som helseskadelig fenomen finnes nesten bare i Skandinaviske land og tysktalende land i mellomeuropa, fenomenet er nesten totalt ukjent i USA og i

mesteparten av verden forøvrig.

Jeg har aldri hørt om mennesker som skal selge hus sier de er plaget av jordstråling. Men kjøperen har 5 års klagerett, enda mer hvis opplysninger er holdt tilbake. Risikabelt?

Her har du en fin artikkel om emnet. Den er skrevet av Anders Bærheim, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen, Seksjon for allmennmedisin, og har tidligere stått i Bergens tidene.

Er jordstråling farlig?

De siste månedene har dagspressen, og ikke minst Bergens Tidende, hatt store oppslag om "jordstråler" og om hvor farlige de kan være. Mange forteller om langvarige plager som forsvinner som dugg for solen når de legger en UFO-liknende plastikkskive med et koppertrådnett inni under sengen.

Eldgamle overleveringer

Folk har funnet vann med ønskekvister i uminnelige tider og i de forskjelligste kulturer. Noe ser ut til å skje med den som går med ønskekvist når han kommer over en vannåre, og forklaringene kan være mange.

De første opplysningene vi har om bruk av ønskekvist finnes i en kinesisk inngravering fra Han-dynastiets tid. Keiser Yu (ca 150 e. Kr.) er avbildet med en Y-formet kvist. Fenomenet var også kjent i det gamle Egypt, og er blitt nevnt både av romerrikets Cicero (De devinatione I,17) og Virgil (Aeneis, Vs 136-148), og av den tyske eventyrfortelleren Grimm (Deutsche Mythologie II, 926). På 1500 tallet lette tyske gruvearbeidere etter metallårer med ønskekvist, på tross av at Luther fordømte det på det kraftigste.

På 1600 tallet ble det gjort flere forsøk på å forklare fenomenet. Dessverre var alle forklaringene fullstendig frikoplet fra enhver form for bevisføring.

Ønskekvister og søkevinkler

Mange antar at det kan være en sammenheng mellom vannårer og jordstråler. Man kan bore etter vannet, men det er full enighet blant folk som søker etter jordstråler at de ikke kan påvises med noe slags måleinstrument. De kan altså ikke være elektriske eller elektromagnetiske av natur; vi har mer enn gode nok instrumenter i moderne vitenskap til å påvise slike felt.

Det ser heller ikke ut til å spille noen rolle om en bruker ønskekvist, søkevinkler eller pendler, eller om "redskapet" er laget av tre eller metall. Det er menneskekroppen som er instrumentet for å påvise dette "noe".

Ønskekvisten, pendelen eller søkevinklene beveges ved små, ubevisste bevegelser i underarmsmuskulaturen, en muskulatur som er særdeles lett påvirkelig av forventninger når den holdes i en spent tilstand. Og nettopp det er den erfaringen de fleste nybegynnere gjør etter å ha prøvd søkevinkler en gang eller to. En kan forvente seg til utslag.

En slik forventning kan kanskje forklare funn av vann eller metallårer i jorden. Erfarne folk som har gjort dette mange ganger lærer seg ubevisst til å vurdere terreng og vegetasjon. Denne ubevisste tause kunnskapen formidles gjennom utslag på ønskekvisten.

Seriøse jordstrålesøkere kjemper mot denne psykiske forventningsfaktoren. Men med hvilket resultat? Til dags dato har det ikke vært beskrevet noe tilfelle der en har greid å påvise jordstråler systematisk og under kontrollerte forhold.

Stor forskningsaktivitet

Virkelig store resurser har vært satt inn i forskningen rundt jordstråler de siste 50 årene, særlig i Tyskland. På 30-tallet var det et eget "Institut für Wünschelruten- und Pendelforschung" (Institutt for ønskekvist- og pendelforskning) ved universitetet i München, og på 80-tallet bevilget det vesttyske forskningsdepartementet vel 400.000 DM (over 1,6 millioner kroner) til jordstråleforskning. På tross av denne betydelige satsingen har resultatene vært blankt negative: Det har ikke lykkes å gi noe som helst holdbart bevis for eksistensen av "jordstråler".

Derimot ble det bygget teorier. Særlig er rutenettet til den tyske legen Ernst Hartmann blitt kjent. Han tenkte seg parallelle linjer orientert nord-syd og øst-vest, slik at det dannes et rutenett med 3-5 meter mellom linjene. De fleste jordstrålesøkere i Norge holder seg til denne teorien. Underlig nok, for hvor ellers i naturen finner vi et regelmessig rutenett av beine, parallelle linjer?

Det har vært gjort noen få forsøk også i Norge på å etterprøve Hartmanns linjeteori. Fjalerlegen Jan Øren, ikke ukjent fra BT's spalter, undersøkte i 1991 sammen med professor Rolf Manne ved Universitetet i Bergen om det kunne la seg gjøre å påvise og avskjerme jordstråler på en systematisk, vitenskapelig måte. Svaret ble nei. I 1993 undersøkte Øren sammen med undertegnede og flere andre om fire jordstrålesøkere kunne bli enige om hvor jordstrålelinjene gikk. Igjen ble svaret nei. De fire påviste fire helt forskjellige rutenett Undersøkelsen er publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening 30/6 1997.

Sett at to av disse mennene (for det dreier seg nesten bare om menn) kom hjem til deg etter tur. Den første finner ut at du ligger på helsefarlige jordstråler og ber deg flytte sengen til venstre, mens den neste tilsvarende ber deg flytte den i lengderetningen. Hva ville du gjøre?

Skjerming og sykdom

Det er dessverre ikke helt logisk. "Jordstrålene" ikke lar seg påvise systematisk. De er i alle fall ikke elektriske eller elektromagnetiske av natur. Likevel skjermer man seg mot dem med jernstenger eller koppertrådnett.

Det har vært skrevet flere store oppslag i Bergens Tidene siste året om fabelaktige helsemessige resultater av å plassere koppertrådnett kjøpt på postordre under sengen. Disse oppslagene baserer seg på en studie som dessverre har for mange feilkilder til å kunne være pålitelig. Jeg skal kort nevne noen av de viktigste.

Platene ble solgt på postordre. De som kjøpte platene kunne returnere dem og få pengene igjen om de ikke hadde effekt. Etter 3-4 uker fikk kjøperen et spørreskjema om effekten av platene. Hvor mange av dem hadde da allerede returnert platene? Og hvor mange av dem som ikke hadde effekt gadd svare? Mange studier er blitt ødelagt av at bare de mest optimistiske pasientene er blitt med.

Studien hadde ikke noen kontrollgruppe. Vi vet at folk vanligvis ikke går til et slikt skritt som å kjøpe koppertråd på postordre før de er skikkelig dårlige. Så dårlige at hvis det blir noen forandring i sykdommen kan den bare går mot det bedre. En ser en slik bedring i en ubehandlet kontrollgruppe i alle medisinske studier, ofte i meget betydelig grad. Uten kontrollgruppe som viser at det er slik, vil en ineffektiv behandling kunne få æren av denne effekten.

Folk flest kjøper og bruker koppertrådplatene fordi de har en viss forventning om effekt. Forventning om å bli frisk gjør deg frisk. Dette er det vi kaller plasebo-effekten, kanskje den mest betydningsfulle av alle behandlingseffektene vi har som terapeuter.

De spørreskjemaene som ble sendt ut, i følge hva undertegnede har sett, ba i stor grad om svar i fritekst. I analysen overføres denne teksten til "ja, bedret / nei, ikke bedret". Det stilles dermed nesten umenneskelige krav om edruelighet til en entusiastisk juniorforsker for ikke å tøye litt ubestemte svar mot et "ja".

Disse fire mulighetene for feilkilder går alle i samme retning: de vil systematisk gi et falsk positivt utslag i studien. Gjerne på langt over 50% bedring hos pasienten. Og det uten at vi kan gi skjermingen mot de ikke-påvisbare "jordstrålene" æren for det. Videre vil feilkildene være de samme og like store enten det er mange eller få pasienter med i studien, og resultatene blir ikke det minste mer pålitelige om en har mange hundre personer med.

For lite forskning?

Det har de siste 50 årene vært brukt store midler til å forske på "jordstråler". Uten resultat. Det er grenser for hvor mye energi og penger en kan bruke på noe som ikke lar seg påvise. Forskning på jordstråler har altså ikke manglet penger eller forskningsvillige folk. Men de få holdbare studiene som er publisert er helt entydige: en finner ingen jordstråler.

Vi er i øyeblikket i analysefasen av et lokalt prosjekt der vi ser om jordstrålesøkeres påvisning av "jordstråler" over barns senger har noen sammenheng med barnets helsetilstand. Vi har ikke resultatene ennå. Men faller den også negativt ut, så må vi sette strek. Forskningsmidlene er knappe. Kunne det tenkes at andre områder innen medisin like gjerne kunne fortjene pengene og innsatsen?

Så hva kan vi etter dette si om "jordstråler"? Det er faktisk ingen holdepunkter for at de kommer fra jord eller at de er stråler, ja at de i det hele tatt eksisterer. Men nå og da ser det ut til å skje noe mellom mannen som holder søkevinklene og pasienten, som gjør pasienten bedre. Noe som mannen stadfester (ubevisst?) ved å la søkevinklene bevege seg. Dette noe er kanskje det magiske som av og til kan skje mellom mennesker, og som blir til legekunst mellom lege og pasient. Noen er gudegitte terapeuter, og ikke alle disse har legeutdannelse.

[Gjest Anym]

Hei!

Jeg kan ikke se noen motsetning mellom å undersøke om noe virker, og det å hjelpe folk... Tvert i mot. Artig at du skal vise til eksempelet med humla, det understreker bare din uvitenhet. Det er bare en merkelig myte! Historien stammer fra en forsker som undersøkte ulike flyvende vesener utfra aerodynamiske modeller for fly. Det han beviste var at humlen ikke kan fly hvis den har stive vinger og propell på nesen. Men det er det heller ingen som har observert.

Som med så mange andre myter finnes det likevel en viss kjerne av sannhet i den. Det er nemlig meget vanskelig å beskrive insekters flukt matematisk, på grunn av vingenes fin-struktur, og på grunn av lufthvirvlene som skapes (turbulens). Generelt er aerodynamikk et vanskelig felt å beskrive matematisk, men regnefeilene ved beregning på små insekter er ca. 10 ganger så stor som regnefeilen ved beregning på fly. At man ikke kan beregne det nøyaktig betyr dog ikke at ikke kan forklare det! Det er ingen ting ved humlens flukt som strider mot naturlovene.

At du er selvlært, taler vel ikke akkurat til din fordel? Hvordan siler du ut det faglige stoffet fra det som er galt? Eller sluker du rått alt du kommer over? At du kommer med humleeksempelet kan tyde på det.

Den farmastøytiske industrien sponser mange undersøkelser, det er ikke billig og noen må betale. Men å påstå at de "produserer vitenskapelige bevis" er for drøyt. Testing av nye medikamenter foregår ved dobbelt blindtest forsøk (etter mange års utvikling og testing, man prøver det ikke ut på mennesker før det er ansett for trygt). Ingen vet hvem som får det aktuelle medikamentet og hvem som får placebo før forsøket er over.

Kunstige søtstoffer utgjør i følge Statens næringstilsyn ingen helserisiko, når man holder seg innenfor de gitte grenser. Forsøk på rotter har vist at aspartam har en viss kreftfremkallende effekt, men her ble det brukt ekstreme doser. Man anslo at et menneske måtte drikke 150-200 liter lightbrus per dag for å være i nærheten av de samme dosene. Jeg ville vært mer bekymret for asfaltstøvet man puster inn her i byen. En av legene her på DOL skriver (jeg tar meg den frihet å sakse litt):

"I slike light-produkter bruker man gjerne søtningsmidlene aspartam og/eller acesulfame-K. Hver av midlene er omkring 200 ganger søtere enn sukker og ørsmå mengder er derfor tilstrekkelig. Begge disse tilsetningsstoffene ansees å være trygge for gravide. Aspartam består av to vanlige byggestener i proteiner som heter asparaginsyre og fenylalanin i tillegg til litt metanol. I tarmen brytes aspartam ned til de to byggestenene og forbrukes av kroppen på samme måte som når de blir tilført fra andre kilder i kostholdet. Acesulfam blir framstilt ved hjelp av eddiksyre og mineralet kalium. I kroppen blir det suget opp og deretter utskilt uforandret.

Ingen av søtningsmidlene hoper seg derfor opp i vår organisme. Det er få tilsettingsstoffer som er så nøye studert som aspartam og acesulfam-K. Etter mer enn 100 vitenskapelige undersøkelser er konklusjonen til helsemyndighetene i 90 land at disse tilsetningsstoffene ikke forårsaker skade hos fostre eller småbarn. De framkaller heller ikke lidelser i nervesystemet, kreft, eller allergi.

Grensene man har satt for hva som er et trygt daglig forbruk gjennom hele livet er omkring 15 ganger høyere enn hva en ivrig brusdrikker klarer å sette til livs. Denne grensen er for øvrig en hundredel av hva som ansees å være uheldig. Som du skjønner er det en stor sikkerhetsmargin. Personer som lider av Føllings sykdom tåler imidlertid ikke fenylalanin og må derfor følge en diett som utelukker dette næringsstoffet."

Jeg synes det er bra at det bevilges penger til forskning. Poenget er å få frem fakta. På den annen side kan man jo nevne at Tore Tønne ikke har noen helsefaglig utdanning, han er siviløkonom og jurist.

Thalidomid er et meget effektivt legemiddel mot enkelte sykdommer. Det har man i dag. Det brukes mot visse kreftformer og immunsykdommer, men selvsagt ikke på gravide. Det må brukes riktig. Spørsmålet er vel om de helbredende egenskapene det har for noen kan oppveie tragediene som oppstår for andre når det brukes feil.

Jeg er veldig interessert i stoff omkring magnetterapi, for jeg krever som vanlig dokumentasjon for å godta noe nytt. Så vidt meg bekjent reguleres pH-balansen i kroppen med respirasjonen, er du interessert kan jeg utdype dette (innlegget begynner å bli langt...). Vil gjerne ha navnet på boken! Hvor mange timer vi har om ernæring har jeg ikke funnet ut av, men det integreres i de andre fagene. Ha en god dag!

Hilsen

Boka heter "Magnotherapy ~the pHacts" og er skrevet av Vladislav Vaclavek....

[email protected]

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Hei!

Jeg kan ikke se noen motsetning mellom å undersøke om noe virker, og det å hjelpe folk... Tvert i mot. Artig at du skal vise til eksempelet med humla, det understreker bare din uvitenhet. Det er bare en merkelig myte! Historien stammer fra en forsker som undersøkte ulike flyvende vesener utfra aerodynamiske modeller for fly. Det han beviste var at humlen ikke kan fly hvis den har stive vinger og propell på nesen. Men det er det heller ingen som har observert.

Som med så mange andre myter finnes det likevel en viss kjerne av sannhet i den. Det er nemlig meget vanskelig å beskrive insekters flukt matematisk, på grunn av vingenes fin-struktur, og på grunn av lufthvirvlene som skapes (turbulens). Generelt er aerodynamikk et vanskelig felt å beskrive matematisk, men regnefeilene ved beregning på små insekter er ca. 10 ganger så stor som regnefeilen ved beregning på fly. At man ikke kan beregne det nøyaktig betyr dog ikke at ikke kan forklare det! Det er ingen ting ved humlens flukt som strider mot naturlovene.

At du er selvlært, taler vel ikke akkurat til din fordel? Hvordan siler du ut det faglige stoffet fra det som er galt? Eller sluker du rått alt du kommer over? At du kommer med humleeksempelet kan tyde på det.

Den farmastøytiske industrien sponser mange undersøkelser, det er ikke billig og noen må betale. Men å påstå at de "produserer vitenskapelige bevis" er for drøyt. Testing av nye medikamenter foregår ved dobbelt blindtest forsøk (etter mange års utvikling og testing, man prøver det ikke ut på mennesker før det er ansett for trygt). Ingen vet hvem som får det aktuelle medikamentet og hvem som får placebo før forsøket er over.

Kunstige søtstoffer utgjør i følge Statens næringstilsyn ingen helserisiko, når man holder seg innenfor de gitte grenser. Forsøk på rotter har vist at aspartam har en viss kreftfremkallende effekt, men her ble det brukt ekstreme doser. Man anslo at et menneske måtte drikke 150-200 liter lightbrus per dag for å være i nærheten av de samme dosene. Jeg ville vært mer bekymret for asfaltstøvet man puster inn her i byen. En av legene her på DOL skriver (jeg tar meg den frihet å sakse litt):

"I slike light-produkter bruker man gjerne søtningsmidlene aspartam og/eller acesulfame-K. Hver av midlene er omkring 200 ganger søtere enn sukker og ørsmå mengder er derfor tilstrekkelig. Begge disse tilsetningsstoffene ansees å være trygge for gravide. Aspartam består av to vanlige byggestener i proteiner som heter asparaginsyre og fenylalanin i tillegg til litt metanol. I tarmen brytes aspartam ned til de to byggestenene og forbrukes av kroppen på samme måte som når de blir tilført fra andre kilder i kostholdet. Acesulfam blir framstilt ved hjelp av eddiksyre og mineralet kalium. I kroppen blir det suget opp og deretter utskilt uforandret.

Ingen av søtningsmidlene hoper seg derfor opp i vår organisme. Det er få tilsettingsstoffer som er så nøye studert som aspartam og acesulfam-K. Etter mer enn 100 vitenskapelige undersøkelser er konklusjonen til helsemyndighetene i 90 land at disse tilsetningsstoffene ikke forårsaker skade hos fostre eller småbarn. De framkaller heller ikke lidelser i nervesystemet, kreft, eller allergi.

Grensene man har satt for hva som er et trygt daglig forbruk gjennom hele livet er omkring 15 ganger høyere enn hva en ivrig brusdrikker klarer å sette til livs. Denne grensen er for øvrig en hundredel av hva som ansees å være uheldig. Som du skjønner er det en stor sikkerhetsmargin. Personer som lider av Føllings sykdom tåler imidlertid ikke fenylalanin og må derfor følge en diett som utelukker dette næringsstoffet."

Jeg synes det er bra at det bevilges penger til forskning. Poenget er å få frem fakta. På den annen side kan man jo nevne at Tore Tønne ikke har noen helsefaglig utdanning, han er siviløkonom og jurist.

Thalidomid er et meget effektivt legemiddel mot enkelte sykdommer. Det har man i dag. Det brukes mot visse kreftformer og immunsykdommer, men selvsagt ikke på gravide. Det må brukes riktig. Spørsmålet er vel om de helbredende egenskapene det har for noen kan oppveie tragediene som oppstår for andre når det brukes feil.

Jeg er veldig interessert i stoff omkring magnetterapi, for jeg krever som vanlig dokumentasjon for å godta noe nytt. Så vidt meg bekjent reguleres pH-balansen i kroppen med respirasjonen, er du interessert kan jeg utdype dette (innlegget begynner å bli langt...). Vil gjerne ha navnet på boken! Hvor mange timer vi har om ernæring har jeg ikke funnet ut av, men det integreres i de andre fagene. Ha en god dag!

Hilsen

Kjære Valeria.

En kort kommentar på skrå når jeg leser innleggene etter ferien. Personlig er jeg ikke like sikker på om vi har fått "bevist" at kunstige tilsetningsstoffer eller matvarer er ufarlige med dagens metoder. Det er en lang vei fra rotter som lever i et laboratoriemiljø og utsettes for et kunstig stoff i store doser over kort tid til mennesker som lever forskjellig og utsettes for hundrevis av stoffer i 80 år. Min holdning er derfor at bruken av kunstige søtningsmidler bør holdes så lavt som mulig og at vi praktiserer "vær varsom - holdninger" så lenge vi ikke vet nok.