Hva skjedde med meg i natt?

[Gjest Berg]

Jeg la meg i går kveld for å sove. Etter å ha ligget våken i en halvtimes tid begynte jeg plutselig å få superangst: hjertet slo fortere, jeg begynte å svette og ble kvalm. Det er noe av det verste jeg har vært med på. Jeg reiste meg opp og gikk rundt på soverommet og klarte å ta meg sammen litt. Det endte med at jeg måtte sove med lyset på og at jeg ikke sovnet før i 06-tiden, jeg er "samme gamle" i dag Noen som vet hva som kan ha skjedd?

Litt personlig bakgrunnsinfo:

- gutt, 23 år

- jeg er utadvendt og optimistisk - ser positivt på det meste

- jeg er ikke under noen som helst form for press

- ingenting spesielt har skjedd i livet mitt i det siste som kan sette meg ut av spill, psykisk sett

- det er ikke noe historie med angst eller depresjon i familien

- trener og spiser sunt

- tar ingen medikamenter eller narkotika

- det er ingenting i livet jeg bør bekymre meg for

-jeg er ikke redd for å dø

-osv..

Alt-i-alt: lever et helt normalt, sunt liv så dette kom som en liten bombe på meg.

Setter pris på svar

Berg

[Gjest motisaz]

går ut ifra at du ikke har noen som helst slags psykiske plager? det er vanskelig å si hva som skjedde...

dt er sånn jeg får noen ganger om natten..men jeg har jo diagnosen angst da....

[Gjest fille]

Kanskje noe fysisk sykdom? Tenker da på et virus, eller magetrøbbel el.

Man blir av og til sånn om fordøyelsen plutselig slår krøll på seg.

[Gjest tobias]

Heisann! Tror du egentlig nettopp stilte din egen diagnose jeg. Høres ut som du fikk en form for angstanfall, tviler på at det er noe fysisk feil på deg. Jeg har også hatt sånne anfall, ble dritredd første gang og vettaskremt de neste gangene. Jeg var like gammel som deg da, og beskriver megselv omtrent som deg, men det hjelper lite for hva som skjer i underbevisstheten din. Noe lurer der inne, det trenger ikke være en tragisk hendelse som nylig har skjedd, men en kombinasjon av flere små ting som har skjedd det siste året. F.eks press på jobb, litt dårlig økonomi, litt mørkeredd, en grandonkel som kreperte for mange måneder siden... alle sånne småting som egentlig ikke er noe stort kan samle seg til en byll i underbevisstheten, selv om du tror du er sprellende glad. Jeg oppsøkte spesialist og fikk fikset opp i dette ved hjelp av samtaleterapi. Angstanfallene ble borte, etter hvert som jeg fant hva som "trigget" dem i underbevisstheten. Det kan være hva som helst, prøv å husk hva du tenkte på i sekundene før det braket løs. Det kan være noe enkelt som en person, en skygge, ett klesskap, en lukt... Skjer det igjen, husk at det ikke er farlig, men at det er ubehaglig. Du besvimer ikke eller noe sånt av dette. Håper dette innlegget kan hjelpe.

[Gjest Berg]

Heisann! Tror du egentlig nettopp stilte din egen diagnose jeg. Høres ut som du fikk en form for angstanfall, tviler på at det er noe fysisk feil på deg. Jeg har også hatt sånne anfall, ble dritredd første gang og vettaskremt de neste gangene. Jeg var like gammel som deg da, og beskriver megselv omtrent som deg, men det hjelper lite for hva som skjer i underbevisstheten din. Noe lurer der inne, det trenger ikke være en tragisk hendelse som nylig har skjedd, men en kombinasjon av flere små ting som har skjedd det siste året. F.eks press på jobb, litt dårlig økonomi, litt mørkeredd, en grandonkel som kreperte for mange måneder siden... alle sånne småting som egentlig ikke er noe stort kan samle seg til en byll i underbevisstheten, selv om du tror du er sprellende glad. Jeg oppsøkte spesialist og fikk fikset opp i dette ved hjelp av samtaleterapi. Angstanfallene ble borte, etter hvert som jeg fant hva som "trigget" dem i underbevisstheten. Det kan være hva som helst, prøv å husk hva du tenkte på i sekundene før det braket løs. Det kan være noe enkelt som en person, en skygge, ett klesskap, en lukt... Skjer det igjen, husk at det ikke er farlig, men at det er ubehaglig. Du besvimer ikke eller noe sånt av dette. Håper dette innlegget kan hjelpe.

Heisann og takk for svar. Jeg tror det Tobias nevner virker ganske fornuftig: det var nok noe jeg tenkte på rett før det skjedde, som trigget denne ubehaglige hendelsen. De siste månedene har jeg nemlig vært veldig forelsket i en jente - helt til i går da de intense følelsene jeg har hatt de siste månedene helt plutselig var borte. Det er klart at det er litt "uvant" for hjernen å ikke oppleve den samme forelskelses-rusen når jeg tenker på den personen, som den har opplevd så og si hver kveld de siste månedene. Som om hjernen fikk litt "sjokk" kanskje? Hehe..det virker vel fornuftig?

Takk for tips !

[Gjest Windsong]

går ut ifra at du ikke har noen som helst slags psykiske plager? det er vanskelig å si hva som skjedde...

dt er sånn jeg får noen ganger om natten..men jeg har jo diagnosen angst da....

Hei Berg!

Jeg synes det høres ut som du har hatt et panikkangstanfall. De kan komme som lyn fra klar himmel, og er helt jævlige. Jeg har opplevd det noen ganger: Ble skjelven, svett, svimmel, kvalm og fikk kvelningsfornemmelser/press i brystet. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, i alle fall måtte det være noe fysisk galt med meg. Men legene fant ingen ting, bortsett fra den logiske forklaringa at jeg hadde vært under mye press ei tid og hadde noen dårlige opplevelser fra barndommen. Du skriver at at alt virker bra, men det trenger ikke utelukke at man er uheldig og får angst. Det kan være noe du har fortrengt, eller så kan det være noe mer nevrokjemisk som har skjært seg litt (det er ikke farlig!. I så fall får man god hjelp med medisiner

Det er viktig å vite at man ikke dør av panikk, for det føles jo slik. Det er nervene som spiller kroppen ett råttent puss, og det kan være forferdelig.

Jeg tror likevel det er lurt av deg å ta en tur til legen, spesielt hviss det gjentar seg. Da vil han/henne sannsynligvis berolige deg med at det ikke er noe fysisk galt med deg. Eventuelt kan du også få hjelp til behandling, for eksempel psykoterapi/medisiner.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det høres ut som et anfall med panikkangst.