Noen som er/har vært utbrent

[Gjest utbrent ja]

Huff, jeg fikk diagnosen utbrenthet for ca. et halvt år siden. Har vært sykmeldt siden da. Med tre små barn under seks år og full jobb så møtte jeg veggen. Fikk problemer med nervene og angst. Ikke særlig moro dette. Har så smått begynt i jobb igjen men er slettes ikke bra. Er det noen andre der ute som har opplevd det samme. Hvilke symptomer hadde dere, og hvor lang tid tok det før dere ble bra?? Begynner å bli utålmodig som dere skjønner:-)

[Gjest Pass deg]

Jeg fikk 'nok', fikk på en smell, det ble for mye,eller kall det gjerne å bli utbrent, i 1997.

Har ikke kommet meg anda, dessverre.

LAr du deg gå helt i bunnen før du tar hensyn til deg selv, så tar det årevis!

Men idag så kaller folk det å være utbrent, bare en er litt for sliten....

[Prozak]

Jepp, men jeg var ikke lur nok til å bli sykemeldt. I stedet sa jeg opp jobben :-/

"..............."

[Gjest uten signatur]

Jeg gikk på smellen for fire år siden etter mange år med jobb, barn og ingen mann. Har ikke kommet meg enda og tviler på at jeg gjør det.

[Nick#7]

Utbrent?

Fikk det vel som "diagnose" for snart 5 år siden.

2 unger, full jobb som SW utvikler, spilte i band, bygde hus, prioriterte vekk sosialt nettverk. etablerte barnehage, samlivsproblemer, personalkonflikt i barnehagen jeg styrte. Skiftet til mer utfordrende SW-jobb, Sluttet å spille og traff veggen så det sang. Var sykemeldt i 6 måneder. Aktiv sykemelding på slutten. Fikk hjelp av en tidligere sjef til å skifte stilling i firmaet, fortsatt som utvikler, men på en annen avdeling. Psykiateren sa jeg var utbrent. Ble friskemeldt alt for tidlig. Jeg turte ikke lenger pga jobben.... Sluttet hos psykiateren og hanglet meg videre på egenhånd. Har holdt meg i jobb siden. Skrev en del på DOL (under 6 andre nick ) Ble kjent med nye mennesker. Begynte å trene fysisk. Kom i kontakt med en gestalt. Har gått til henne siden.

Hvor lang tid det tok å bli frisk? Hva er å bli frisk? Det har vært mange gjennombrudd underveis. Det er fem år siden jeg traff veggen. Det er først nå jeg egentlig begynner å føle meg ferdig med det.

Symtomer? Angst, depresjon, Tanker i fullstendig spinn, fullstendig umulig å jobbe, satt bare og ristet, mistet korttids hukommelsen. Mistet deler av langtidshukommelsen, press i hodet, synsforstyrrelser flimring, problemer med å snakke, tunnelsyn, særlig i butikker, hvis jeg skulle ringe, hvis jeg gikk rundt i byen, eller hvis jeg ble presset.

Ting er mye bedre nå. Ting som var "umulige" er liksom ikke noe problem lenger. Mye av hukommelsen er tilbake, Har fått en del gjennombrudd jobbmessig... Husker psykiateren min sa at han "kunne garantere meg" at jeg ville bli frisk, og det ble jeg Sterk uttalelse egentlig..... men ok,-

Lykke til

[Gjest brenner ut]

Den som brenner står i fare for å bli utbrent. To ganger har jeg hatt diagnosen utbrent, litt har jeg lært, men ikke nok.

Jeg står på som bare det når jeg er på topp, overvurderer mine egne krefter, men heldigvis har jeg nå vett til å slakke ned når jeg kjenner at veggen begynner å komme imot meg. Skulle ønske jeg kunne jobbe litt på det jevne, sånn at livet ikke blir en berg- og dalbane.

Det er så vanskelig å ikke brenne for jobben sin, for barna, for huset. Når jeg er på topp tror jeg at jeg makter alt her i verden. Da sier jeg ja til alle verv og lover altfor mye som jeg senere sliter med å gjennomføre.

Min medisin er trim, et sunt kosthold, nok søvn og masse, masse positive tanker. Det hjelper ikke å si at det ikke nytter, for det nytter! Klatre ned fra pidestallen og bli et vanlig menneske, ikke tro man er et overmenneske.