Adoptivmødre som ammer sine barn

[Gjest venter a-barn]

Skriver dette her på Åpent forum, fordi jeg er nysjerrig på holdninger.

Hvordan ville du reagert på at en adoptivmor ammet sitt adopterte barn? (Ei du så, eller ei du kjente). Ville du syntes det var positivt, negativt, rart, eller likegyldig?

(Det er nemlig fullt mulig i mange tilfeller, hvis hun på forhånd over tid har tatt en kombinasjon av medisiner, urter og pumping).

Lurer selv på om jeg skal gjøre dette (for nærhetens og tilknytningens skyld), men nøler litt.

Noen her som har synspunkter/reaksjoner?

[Gjest ikke sign]

Høres litt merkelig ut.. ville nok ikke giddet det selv.

[Gjest Går det an altså?]

Jeg trodde ikke det gikk an?

Jeg trodde damer måtte ha født barn for å ha melk i puppene?

Fordi jeg så ville jeg vel lurt litt. Å la ungen suge bare fordi, ville jeg synes var rart og lite matnyttig..

Men når det går an, så må du da for all del gjøre det..(men jeg ville nok forklart folk det der med urtene&medisinene..)

Jeg legger meg ikke opp i at folk ammer ungene sine, selvom jeg synes det er litt ekkelt om ungen er så stor at den har pannelugg og fortenner og spør sjøl.. Fortsatt ikke min sak, men det er twisted synes nå jeg..

Uansett, du får kose deg med ungen din, hvordan du enn velger å mate den! )

[Livia]

Ja, hvis du orker alt styret, så hvorfor ikke.

Selv hadde jeg store ammeproblemer og følte meg totakt mislykka som ikke kunne fullamme, når jeg hadde lest Nylander sin solskinnshistorie om adoptivmødre som får det til!!!

Go ahead ! Lykke til !

[Gjest psykopatruljen]

Tilby ungen en smukk eller vent med å ta ungen fra mora før ammetiden er over!