Gå til innhold

Trist artikel fra Sverige


Wibecke
 Del

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Sør

Hei,

Det som er trist er at det finnes så mange foreldreløse barn.

Videre er det trist at så mange foreldre må gi bort barnet sitt pga fattigdom, religion, osv., istedet for at de får hjelp til å overleve som en familie.

Og det er nitrist at 24000 barn dør hver DAG av sult og enkle sykdommer.

MEN:

Tatt i betraktning av at så lite skjer, at styrtrike Norge gir mindre enn 90 ØRE per 100 kr i BNP til u-hjelp, så er det jo bedre at unger blir adoptert enn at de blir boende på barnehjem.

Fremtiden for svært mange barnehjemsbarn er enten narkolanger og/eller prostitusjon. Det er dessverre en realitet.

===

Men så er vi tilbake til årsaken til at man adopterer: for foreldrenes skyld, for barnenes skyld, litt for begges skyld?

Adopsjonsdebatten er uhyggelig vanskelig. Det er et minefelt innen etikk og moral.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest menerjeg

Synes hele artikkelen var tull jeg. Han virker lite oppdatert og direkte usympatisk. Han gjetter villt rundt seg om hvorfor folk adopterer og har lite kontakt med virkeligheten. Jeg legger ikke vekt på en artikkel som er så usannsynlig som den der. Den vitner om mangel på kunnskap, intelligens og normal høflighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest adoptivmor

Ja, det synes jeg og. Men, jeg kan være enig i at det kan være sunt å få igang en debatt for å få belyst alle sider. Vi lever i en dynamisk verden. Det som er "riktig" i dag, behøver nødvendigvis ikke være "riktig" om 10 eller 20 år. Når det er sagt, synes jeg Tobias Hübinette var svært ufin - og tildels usakelig - i sin argumentasjon. Det kan virke som om han har dårlige erfaringer med sin egen adopsjon og generaliserer ut fra det. Han hadde også svært lite evne til å se saken fra to sider, noe som igjen tyder på at han er så emosjonelt engasjert i saken at det går på bekostning av sakligheten i innleggene hans.

Jeg kunne godt tenke meg å høre Geir Follevågs mening i denne dabatten, så hvis du er der ute Geir...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ahg

Ja, det synes jeg og. Men, jeg kan være enig i at det kan være sunt å få igang en debatt for å få belyst alle sider. Vi lever i en dynamisk verden. Det som er "riktig" i dag, behøver nødvendigvis ikke være "riktig" om 10 eller 20 år. Når det er sagt, synes jeg Tobias Hübinette var svært ufin - og tildels usakelig - i sin argumentasjon. Det kan virke som om han har dårlige erfaringer med sin egen adopsjon og generaliserer ut fra det. Han hadde også svært lite evne til å se saken fra to sider, noe som igjen tyder på at han er så emosjonelt engasjert i saken at det går på bekostning av sakligheten i innleggene hans.

Jeg kunne godt tenke meg å høre Geir Follevågs mening i denne dabatten, så hvis du er der ute Geir...

Hei adoptivmor. Jeg deler dine synspunkter.

Hvis jeg har forstått Geir Follevåg rett, mener han at identitet og røtter ikke nødvendigvis er knyttet mest til opprinnelsesland, men vel så mye til miljøet og menneskene man vokser opp sammen med.

Jeg så nylig et svensk tv-program om voksne adopterte fra Korea. Det var trist å se hvordan de slet med seg selv. De hadde til felles at de var ganske gamle da de kom til Sverige. Dvs de hadde allerede etablert sin identitet, sine røtter og sitt språk i Korea, og så ble de rykket opp fra dette og sendt til et fremmed land og nye foreldre. Den ene personen synes jeg også var adoptert på mildt sagt tvilsomt grunnlag - til en enslig 60-årig kvinne som etter hvert trengte mye pleie og omsorg. (I dette tilfellet var adopsjonen ordnet som en privat avtale mellom jentas mor og den svenske kvinnen. Det ville aldri blitt godkjent med dagens kriterier for adopsjon.) Det er ikke rart at det blir mye personlig smerte og problemer av slikt. Derfor er det nærliggende for meg å tenke som deg at artikkelforfatteren har hatt det vondt selv og har sterke følelser rundt temaet.

Ellers synes jeg det er viktig at alle sider ved adopsjon kommer fram, på godt og vondt. Uten at man ensidig vektlegger bare det ene eller bare det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PREETI

Det var i alle fall en tankevekkende og interessant artikkel. Uvante synspunkter og spennende innfallsvinkel.

dette er det jeg kaller dårlig jounalistikk =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grip

dette er det jeg kaller dårlig jounalistikk =P

Så vidt jeg skjønner, var dette et innlegg i en pågående debatt, og ikke redaksjonelt stoff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PREETI

Så vidt jeg skjønner, var dette et innlegg i en pågående debatt, og ikke redaksjonelt stoff.

probably ;-)

men jeg likte det ikke uansett... =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ChiengMai

Etter å ha fått et lite innblikk i hvordan Holt i Thailand arbeider er det mye i denne artikkelen det er vanskelig å ta alvorlig. Blant annet at vi i den vestlige verden "motarbetar kvinnors, fattigas och svaga gruppers rättigheter för att tillfredsställa sina egna behov, ....".

Jeg tror nok også de fleste adoptivforeldre mener at målet må være at ingen trenger adoptere bort barna sine uansett hvor i verden de bor. Enn så lenge er dette dessverre lite realistisk. Det er ikke vår kultur som er skyld i at så mange barn blir frigitt for adopsjon, kulturen i fødelandene har vi liten innvirkning på når det f.eks gjelder syn på, eller manglende støtteordninger for endlige mødre.

Som Sør er inne på, alternativet for mange av disse barna er overhodet ikke sammenlignbart. Min påstand blir at så godt som ingen av disse barna ville oppleve å vokse opp i sin biologiske familie som et alternativ til adopsjon. Alternativet ville være institusjon.

Holdningene og fattigdommen i disse landene eksisterer da ikke for å tilfredstille oss! Påstår man det har man lite greie på et lands kultur.

Noen her kom inn på det svenske programmet som gikk på TV for en tid tilbake. Jeg har tenkt mye på han av disse som hadde en mor som stadig fikk seg en ny amerikansk kjæreste og hvordan livet hans ville artet seg om han ikke ble adoptert bort. Umulig å vite, selvfølgelig, men jeg har nå tenkt en del på det uansett.

Verden er dessverre ikke ideell selv om jeg mer enn gjerne skulle sett at den var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør

Etter å ha fått et lite innblikk i hvordan Holt i Thailand arbeider er det mye i denne artikkelen det er vanskelig å ta alvorlig. Blant annet at vi i den vestlige verden "motarbetar kvinnors, fattigas och svaga gruppers rättigheter för att tillfredsställa sina egna behov, ....".

Jeg tror nok også de fleste adoptivforeldre mener at målet må være at ingen trenger adoptere bort barna sine uansett hvor i verden de bor. Enn så lenge er dette dessverre lite realistisk. Det er ikke vår kultur som er skyld i at så mange barn blir frigitt for adopsjon, kulturen i fødelandene har vi liten innvirkning på når det f.eks gjelder syn på, eller manglende støtteordninger for endlige mødre.

Som Sør er inne på, alternativet for mange av disse barna er overhodet ikke sammenlignbart. Min påstand blir at så godt som ingen av disse barna ville oppleve å vokse opp i sin biologiske familie som et alternativ til adopsjon. Alternativet ville være institusjon.

Holdningene og fattigdommen i disse landene eksisterer da ikke for å tilfredstille oss! Påstår man det har man lite greie på et lands kultur.

Noen her kom inn på det svenske programmet som gikk på TV for en tid tilbake. Jeg har tenkt mye på han av disse som hadde en mor som stadig fikk seg en ny amerikansk kjæreste og hvordan livet hans ville artet seg om han ikke ble adoptert bort. Umulig å vite, selvfølgelig, men jeg har nå tenkt en del på det uansett.

Verden er dessverre ikke ideell selv om jeg mer enn gjerne skulle sett at den var det.

Enig med deg.

Jeg tror en del av problematikken avhenger av om "vi" representerer "Vesten" eller om vi skal betraktes som enkelt-personer.

Det er selvsagt ikke vanskelig å bygge et bilde hvor vesten holder "et fattig afrikansk land i fattigdom", og deretter bruker det til å "tilfredstille vårt behov for barn". Men en annen verdens-orden ville ikke disse barnene vært fattige, og folk i disse landene vil påstå at det som skjer er ikke stort bedre enn tvangs-adopsjon av tater-barn.

Men de som adopterer er individer, ikke representanter. Man ser barn som trenger foreldre (og på det tidspunktet er årsaken irrelevant), og man har selvsagt foreldre som gjerne vil ha barn.

Jeg kan "forstå" begge synspunkter (jeg kjenner jo mange radikale mennesker fra den 3. verden), men pragmatikeren i meg sier "hva er best for dette barnet".

Og det som er best for barnet er definitivt IKKE å bli boende på et barnehjem til de er 12-16, for så ofte å ende i prostitusjon / narkolanging.

Dessverre er det realiteten. Vi plikter å gjøre noe for å rette opp systemet, men samtidig må vi forholde oss til både foreldre og barn som individer.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest ChiengMai

Enig med deg.

Jeg tror en del av problematikken avhenger av om "vi" representerer "Vesten" eller om vi skal betraktes som enkelt-personer.

Det er selvsagt ikke vanskelig å bygge et bilde hvor vesten holder "et fattig afrikansk land i fattigdom", og deretter bruker det til å "tilfredstille vårt behov for barn". Men en annen verdens-orden ville ikke disse barnene vært fattige, og folk i disse landene vil påstå at det som skjer er ikke stort bedre enn tvangs-adopsjon av tater-barn.

Men de som adopterer er individer, ikke representanter. Man ser barn som trenger foreldre (og på det tidspunktet er årsaken irrelevant), og man har selvsagt foreldre som gjerne vil ha barn.

Jeg kan "forstå" begge synspunkter (jeg kjenner jo mange radikale mennesker fra den 3. verden), men pragmatikeren i meg sier "hva er best for dette barnet".

Og det som er best for barnet er definitivt IKKE å bli boende på et barnehjem til de er 12-16, for så ofte å ende i prostitusjon / narkolanging.

Dessverre er det realiteten. Vi plikter å gjøre noe for å rette opp systemet, men samtidig må vi forholde oss til både foreldre og barn som individer.

Med vennlig hilsen

Men om vi fikk vekk fattigdommen ville vi ha liten innvirkning på synet innad i dette landet på f.eks enslige mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør

Men om vi fikk vekk fattigdommen ville vi ha liten innvirkning på synet innad i dette landet på f.eks enslige mødre.

Hei,

Både ja og nei.

Hvis vi fikk vekk fattigdommen ville enslige mødre kunne leve under anstendige forhold, og derfor være uavhengig av slikt.

På samme måte som tingene endret seg for enslige mødre i Norge.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar man inn for mye historikk om vestens kolonisering av den 3. verden kan man enkelt trekke motivet bak enhver adopsjon i tvil. Men har virkelig det britiske imperiets handlinger i india for hundre år siden noen reell betydning for riktigheten av min adopsjonshandling. For meg handler adopsjon utelukkende om ønsker, drømmer og behov som en del av øyeblikket og nåtiden. At jeg som vestlig skulle ha arvet noen synd fra en kolonitid jeg bare kjenner fra historiebøkene er jeg ikke med på. Slike synspunkter gir meg assosiasjoner til den historiske propagandaen som så effektivt har blitt benyttet til å sette folkegrupper opp mot hverandre på f.eks Balkan.

For å illustrere med et forenklet eksempel, fritt for forvirrende innslag om vestens overgrep;

Et barnløst par er på besøk i et land med store sosiale problemer. På en spasertur kommer de over et forlatt barn som åpenbart ikke har noen verdig fremtid der det sitter. Hvilke av disse alternativene ville dere ha valgt;

A) Paret går videre og la barnet sitte igjen. De ønsker ikke å stjele dette barnet fra et land som har opplevd nok nedverdigelse og undertrykkelse fra et kynisk vestlig maktimperie gjennom hundrevis av år!

B) Paret tar med seg barnet og oppdrar det som sitt eget i sitt eget land. De setter barnets behov først, men forstår også at de må engasjere seg i det som skjer i dette landet for å unngå at det blir for mange av disse forlatte barna. Derfor gir de økonomisk støtte til et hjelpeprosjekt for barn i dette landet hver måned.

C) Paret tar med seg barnet og oppdrar det som sitt eget i sitt eget land. De ser at barnet har behov for foreldre og føler med hele seg at de ønsker å fylle den rollen. Utover dette engasjerer de seg ikke mer i det landet barnet ble født i.

Min rangering er opplagt!!! Alternativ A er det eneste virkelig dårlige. Det eneste alternative der alle involverte parter taper, på grunn av en ulogisk argumentasjon basert på arv av skyld og skam. Alternativ B og C ser jeg langt på vei som like gode. Poenget er at adopsjon i bunn og grunn OGSÅ er, politisk korrekt eller ikke, en barmhjertig handling. En bibelsk lignelse de fleste bør kjenne, og tilstrebe å leve etter, forteller oss at i nettopp slike situasjoner skal vi tenke enkelt og fri oss fra alle tanker om historikk og klasseskille. Et menneske i nød skal vi forbarme oss over uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest naivt eller?

Hei,

Både ja og nei.

Hvis vi fikk vekk fattigdommen ville enslige mødre kunne leve under anstendige forhold, og derfor være uavhengig av slikt.

På samme måte som tingene endret seg for enslige mødre i Norge.

Med vennlig hilsen

Hadde man kunne viske ut etiske og moralske regler i et land med kroner i kassen var det vel forholdsvis enkelt å bekjempe både at barn ble forlatt, omskjæring og generell undertrykkelse. Jeg mener det er naivt å tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør

Drar man inn for mye historikk om vestens kolonisering av den 3. verden kan man enkelt trekke motivet bak enhver adopsjon i tvil. Men har virkelig det britiske imperiets handlinger i india for hundre år siden noen reell betydning for riktigheten av min adopsjonshandling. For meg handler adopsjon utelukkende om ønsker, drømmer og behov som en del av øyeblikket og nåtiden. At jeg som vestlig skulle ha arvet noen synd fra en kolonitid jeg bare kjenner fra historiebøkene er jeg ikke med på. Slike synspunkter gir meg assosiasjoner til den historiske propagandaen som så effektivt har blitt benyttet til å sette folkegrupper opp mot hverandre på f.eks Balkan.

For å illustrere med et forenklet eksempel, fritt for forvirrende innslag om vestens overgrep;

Et barnløst par er på besøk i et land med store sosiale problemer. På en spasertur kommer de over et forlatt barn som åpenbart ikke har noen verdig fremtid der det sitter. Hvilke av disse alternativene ville dere ha valgt;

A) Paret går videre og la barnet sitte igjen. De ønsker ikke å stjele dette barnet fra et land som har opplevd nok nedverdigelse og undertrykkelse fra et kynisk vestlig maktimperie gjennom hundrevis av år!

B) Paret tar med seg barnet og oppdrar det som sitt eget i sitt eget land. De setter barnets behov først, men forstår også at de må engasjere seg i det som skjer i dette landet for å unngå at det blir for mange av disse forlatte barna. Derfor gir de økonomisk støtte til et hjelpeprosjekt for barn i dette landet hver måned.

C) Paret tar med seg barnet og oppdrar det som sitt eget i sitt eget land. De ser at barnet har behov for foreldre og føler med hele seg at de ønsker å fylle den rollen. Utover dette engasjerer de seg ikke mer i det landet barnet ble født i.

Min rangering er opplagt!!! Alternativ A er det eneste virkelig dårlige. Det eneste alternative der alle involverte parter taper, på grunn av en ulogisk argumentasjon basert på arv av skyld og skam. Alternativ B og C ser jeg langt på vei som like gode. Poenget er at adopsjon i bunn og grunn OGSÅ er, politisk korrekt eller ikke, en barmhjertig handling. En bibelsk lignelse de fleste bør kjenne, og tilstrebe å leve etter, forteller oss at i nettopp slike situasjoner skal vi tenke enkelt og fri oss fra alle tanker om historikk og klasseskille. Et menneske i nød skal vi forbarme oss over uansett!

Hei Hix,

Jeg er ikke uenig med deg, men ganske mange i den 3. verden vil argumentere for at vi i Vesten "lever på" folkene i den 3. verden. Altså, de er fattige idag fordi de får ikke eksportere, blir utnyttet av flernasjonale selskaper, osv. (Du kjenner sikkert politikken).

Det er derfor ikke "At jeg som vestlig skulle ha arvet noen synd fra en kolonitid jeg bare kjenner fra historiebøkene er jeg ikke med på." som er problemet, men at det fortsatt skjer i dag. Imperialismen er nå økonomisk, og ikke at "den britiske regjeringen sender inn soldater".

Videre - det er klart at det er lett for oss å si at "kolonitiden har ikke noe med oss å gjøre" - vi er tross alt de som har vunnet noe på den. De som har sett landet sitt utarmet av kolonistene har nok et annet synspunkt.

==

Men, bare for å nevne det, jeg er for adopsjon - men jeg ser helt klart argumentene fra "den andre siden" også.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør

Hadde man kunne viske ut etiske og moralske regler i et land med kroner i kassen var det vel forholdsvis enkelt å bekjempe både at barn ble forlatt, omskjæring og generell undertrykkelse. Jeg mener det er naivt å tro.

Man kommer meget langt når befolkningen har mat, sykehus, jobb og pensjon.

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...