Trist artikel fra Sverige

[hix]

Hei Hix,

Jeg er ikke uenig med deg, men ganske mange i den 3. verden vil argumentere for at vi i Vesten "lever på" folkene i den 3. verden. Altså, de er fattige idag fordi de får ikke eksportere, blir utnyttet av flernasjonale selskaper, osv. (Du kjenner sikkert politikken).

Det er derfor ikke "At jeg som vestlig skulle ha arvet noen synd fra en kolonitid jeg bare kjenner fra historiebøkene er jeg ikke med på." som er problemet, men at det fortsatt skjer i dag. Imperialismen er nå økonomisk, og ikke at "den britiske regjeringen sender inn soldater".

Videre - det er klart at det er lett for oss å si at "kolonitiden har ikke noe med oss å gjøre" - vi er tross alt de som har vunnet noe på den. De som har sett landet sitt utarmet av kolonistene har nok et annet synspunkt.

==

Men, bare for å nevne det, jeg er for adopsjon - men jeg ser helt klart argumentene fra "den andre siden" også.

Med vennlig hilsen

Du har helt rett, Sør.

Mitt resonnement er satt på spissen. I resonnementet plukker jeg vekk alt som heter historie og samtidspolitikk og holder det utenfor når jeg vurderer om det er riktig å adoptere et barn eller å la det være. For å komme frem til mitt etiske standpunkt luker jeg vekk faktorer inntil jeg sitter igjen med det jeg mener er kjernen, nemlig det mellomenneskelige og troen på at et barn uten fremtid må hjelpes, fortrinnsvis i sitt nærmiljø, men i ytterste konsekvens ved utenlandsadopsjon. Når jeg så har kommet til den konklusjonen at jeg kan forsvare adopsjon på dette forenklede grunnlaget, så skal det veldig mye til for at historien eller den rådende politiske situasjonen kan endre på det rent etiske ved selve adopsjonen.

Når så adopsjon fremstår som så etisk vanskelig å forsvare når man trekker inn historie og politisk samtidsproblematikk i forholdet mellom vesten og den 3. verden, så er det etter min mening ikke adopsjonen i seg selv man har et etisk problem med, men forholdet mellom vesten og den 3. verden generelt.

Det er så lett å blande snørr og barter når bildet blir så komplisert. Da må vi forenkle bildet og komme oss helt inn til den etiske "kjernen". I mitt verdisyn settes mennesket høyest, og nettopp derfor blir det for meg helt galt å forsake disse verdiene på et politisk/historisk alter.

[snø]

Trist på to måter. Trist fordi jeg opplever det som står der som direkte feil og villedende. Og trist fordi det faktisk er en som selv er adoptert som har skrevet den, og som opplever sin bakgrunn som adoptert slik...

Jeg har fulgt med på diskusjonen på den svenske hjemmesiden som jeg alldeles ikke har tenkt å legge ut link til en gang til... og jeg har lest mange, vanvittig bitre og på grensen til hatfulle innlegg fra artikkelforfatteren.

Når det snakkes om dette med å fjerne fattigdom for å redusere behovet for adopsjon så er d, så vidt jeg har fått med meg, nettopp et av poengene til artikelforfatteren (i de innleggene jeg har lest) at Sør-Korea er et så rikt og velutviklet land at det burde være i stand til å ta vare på barna sine selv. Og sånn sett har han jo et poeng om en ser på BNP o.l. Men det viser jo bare at dette med å få barn utenfor ekteskapet etc. ikke bare har et økonomisk aspekt, men ikke minst et kulturelt aspekt. Det er ikke så enkelt at har man penger, så adopterer man ikke bort barna sine...

Jeg tror at vi alle er enige om at adopsjon er en _nødløsning_ og at det aller beste hadde vært om verden var så ideell at alel barn kunne få vokse opp hos sine biologiske foreldre, og ha det godt der.

Dessverre er ikke verden slik. Verden er heller ikke slik at alle barn kan få det godt hos adoptivforeldre i sitt eget fødeland.

Jeg vil gjøre mitt aller beste for at mine barn skal slippe å vokse opp i bitterhet over sin egen skjebne som adoptivbarn. Jeg blir uendelig trist når jeg tenker på at det finnes mennesker som denne artikelforfatteren - og andre... - som bruker livet sitt på å være bitre og triste over egen skjebne.

Verden er dessverre ikke ideell :-(

Beste hilsen fra

[Gjest utakken]

Trist på to måter. Trist fordi jeg opplever det som står der som direkte feil og villedende. Og trist fordi det faktisk er en som selv er adoptert som har skrevet den, og som opplever sin bakgrunn som adoptert slik...

Jeg har fulgt med på diskusjonen på den svenske hjemmesiden som jeg alldeles ikke har tenkt å legge ut link til en gang til... og jeg har lest mange, vanvittig bitre og på grensen til hatfulle innlegg fra artikkelforfatteren.

Når det snakkes om dette med å fjerne fattigdom for å redusere behovet for adopsjon så er d, så vidt jeg har fått med meg, nettopp et av poengene til artikelforfatteren (i de innleggene jeg har lest) at Sør-Korea er et så rikt og velutviklet land at det burde være i stand til å ta vare på barna sine selv. Og sånn sett har han jo et poeng om en ser på BNP o.l. Men det viser jo bare at dette med å få barn utenfor ekteskapet etc. ikke bare har et økonomisk aspekt, men ikke minst et kulturelt aspekt. Det er ikke så enkelt at har man penger, så adopterer man ikke bort barna sine...

Jeg tror at vi alle er enige om at adopsjon er en _nødløsning_ og at det aller beste hadde vært om verden var så ideell at alel barn kunne få vokse opp hos sine biologiske foreldre, og ha det godt der.

Dessverre er ikke verden slik. Verden er heller ikke slik at alle barn kan få det godt hos adoptivforeldre i sitt eget fødeland.

Jeg vil gjøre mitt aller beste for at mine barn skal slippe å vokse opp i bitterhet over sin egen skjebne som adoptivbarn. Jeg blir uendelig trist når jeg tenker på at det finnes mennesker som denne artikelforfatteren - og andre... - som bruker livet sitt på å være bitre og triste over egen skjebne.

Verden er dessverre ikke ideell :-(

Beste hilsen fra

Hvorfor er det så bra å komme til Norden fremfor USA eller få nordiske adoptivforeldre enn amerikanske?

Hadde jeg fått snø til adoptivmor eller noen andre tullinger her, så.......

For en trist tanke!