Hvor lenge, før en gir opp

[Gjest jfgh]

Er i samme situasjon som deg. Snakker ikke om problemene lenger. Bor i samme hus, men uten samliv. Der er ganske grusomt, og livet går til spille! Hva en skal gjøre med slikt? Det er i hvert fall ikke jeg den rette til å svare på.

Men jeg har venner som lever godt sammen. De fleste innrømmer, når jeg går dem skikkelig inn på klingen, at det har vært problemer, men at de har overvunnet dem - sammen. Men noen synes bare å få det bedre og bedre. Det er vel noe med den matchen, å treffe den rette. Du vet, det er et helt eksistensielt valg dette med livsledsager. Den prosessen er tillagt altfor lite vekt, ja, nesten ikke i det hele tatt. Idag er det bare snakk om sex, teknisk sex og xxx. Det holder ikke i det hele tatt. Det å finne den rette er tusen ganger viktigere enn sex. Det kommer på plass av seg selv når den rette er på plass. Jeg valgte feil, det veit jeg nå, men det er litt seint, med unger og alt. Men jeg innså det også før jeg innledet forholdet, men var ung og hadde ikke vett! Og en jernvilje, dette skulle jeg bare! Jenta var pen, ja, men hadde store problemer, som påførte meg problemer, som har påført henne store problemer osv. Ingen god syklus, nei!

For noe tull. Man kan skape "det rette" med nært sagt hvem som helst, bare man jobber for det.

Men ok - trøst deg selv med at du var "ung og dum" da. Og jeg håper endelig ikke at kona di er Isolde her inne på DOL.

[Gjest isholdeskald]

For noe tull. Man kan skape "det rette" med nært sagt hvem som helst, bare man jobber for det.

Men ok - trøst deg selv med at du var "ung og dum" da. Og jeg håper endelig ikke at kona di er Isolde her inne på DOL.

Hvor gammal er du?

Man kan ikke skape "den rette" bare man jobber for det nei. Ok, da, hvis du er universitetsprofessor i f.eks. metrologi, kanskje. Men ikke med følelser og stemninger. Er du f.eks. ei heks, kan ikke jeg skape deg om til en engel! Det skjønner du vel??

Kan love deg at Isolde på DOL ikke kjenner meg i det hele tatt!!

[Gjest jfgh]

Hvor gammal er du?

Man kan ikke skape "den rette" bare man jobber for det nei. Ok, da, hvis du er universitetsprofessor i f.eks. metrologi, kanskje. Men ikke med følelser og stemninger. Er du f.eks. ei heks, kan ikke jeg skape deg om til en engel! Det skjønner du vel??

Kan love deg at Isolde på DOL ikke kjenner meg i det hele tatt!!

Skape om den andre nei, selvfølgelig ikke. Man kan som kjent bare forandre seg selv... og hvis begge gjør det i stor nok grad, så kan ethvert forhold funke. Det er det forska på. Man kan lære seg å elske!

[Gjest isholdeskald]

Skape om den andre nei, selvfølgelig ikke. Man kan som kjent bare forandre seg selv... og hvis begge gjør det i stor nok grad, så kan ethvert forhold funke. Det er det forska på. Man kan lære seg å elske!

Jo, jeg er med på det - at man (til en viss grad) kan lære seg å elske, men kan man lære seg å bli forelsket i hvem som helst?

Kan man lære seg til å elske en som avviser en kontant, snur ryggen til deg, ikke prater til deg osv. Lær meg det!!

[Gjest Dr. Münster]

Jo, jeg er med på det - at man (til en viss grad) kan lære seg å elske, men kan man lære seg å bli forelsket i hvem som helst?

Kan man lære seg til å elske en som avviser en kontant, snur ryggen til deg, ikke prater til deg osv. Lær meg det!!

isholdeskald,

hva legger du i begrepene "forlekselse" og "kjærlighet"?

Kan det være det at du ikke helt er moden (for et forhold) ennå som gjør at du ikke helt klarer å elske noen?

[Gjest isholdeskald]

isholdeskald,

hva legger du i begrepene "forlekselse" og "kjærlighet"?

Kan det være det at du ikke helt er moden (for et forhold) ennå som gjør at du ikke helt klarer å elske noen?

Kjære dr. Münster!!

Skjønner at det er et nick, men ok..

Hva jeg legger i forelskelse og/eller kjærlighet?

Kjærlighet er jo et nokså vidt begrep - som fritt etter hukommelsen omfatter både agape, phileo, eros og charity - den altruistiske, oppofrende og filantropiske kjærlighet, den erotiske og den som bare er så inderlig god - glad i den andre (men ikke forelskelse). Jeg mener det er en vesensforskjell på forelskelse hvor hjertet banker, og en dyp, inderlig kjærlighet hvor hele det andre menneske er fullt og helt inkludert (inkludert er et fattig ord - fant ikke annet i farta). Den kjærligheten er så sterk at hvis det stod mellom meg og "henne", ville jeg med glede gå i døden for henne. Med glede, fordi HUN fikk leve! (Jeg har prøvd meg mot dette!) Og den andres personlighet har begeistret deg så masse at du er hugtatt, bergtatt, solgt. Når så hennes ytre vesen i tillegg gjør deg svimmel.. og hun gjengjelder din kjærlighet? Hva er dette? Forelskelse?? Sånn sett skiller jeg mellom forelskelsesbegjær og forelskelseskjærlighet, om jeg kan si det slik! Den overfor beskrevne tilstanden er det siste. Begjæret kommer som dessert!! Jeg VET hva forelskelse og hjertebank er. Allerede som 10-åring var jeg villt forelska og hadde bend i loffen! Men kjærlighet er noe annet. Sterk som dødsriket er dens nidkjærhet, illustrert over..

Eller som de sier i Østerriket: "Har du noen bedre forklaring, herr doktor?"

[Gjest jfgh]

Jo, jeg er med på det - at man (til en viss grad) kan lære seg å elske, men kan man lære seg å bli forelsket i hvem som helst?

Kan man lære seg til å elske en som avviser en kontant, snur ryggen til deg, ikke prater til deg osv. Lær meg det!!

JA, man kan forandre SEG sånn at den andre ikke lenger føler for å snu ryggen til osv!

[Gjest jfgh]

Kjære dr. Münster!!

Skjønner at det er et nick, men ok..

Hva jeg legger i forelskelse og/eller kjærlighet?

Kjærlighet er jo et nokså vidt begrep - som fritt etter hukommelsen omfatter både agape, phileo, eros og charity - den altruistiske, oppofrende og filantropiske kjærlighet, den erotiske og den som bare er så inderlig god - glad i den andre (men ikke forelskelse). Jeg mener det er en vesensforskjell på forelskelse hvor hjertet banker, og en dyp, inderlig kjærlighet hvor hele det andre menneske er fullt og helt inkludert (inkludert er et fattig ord - fant ikke annet i farta). Den kjærligheten er så sterk at hvis det stod mellom meg og "henne", ville jeg med glede gå i døden for henne. Med glede, fordi HUN fikk leve! (Jeg har prøvd meg mot dette!) Og den andres personlighet har begeistret deg så masse at du er hugtatt, bergtatt, solgt. Når så hennes ytre vesen i tillegg gjør deg svimmel.. og hun gjengjelder din kjærlighet? Hva er dette? Forelskelse?? Sånn sett skiller jeg mellom forelskelsesbegjær og forelskelseskjærlighet, om jeg kan si det slik! Den overfor beskrevne tilstanden er det siste. Begjæret kommer som dessert!! Jeg VET hva forelskelse og hjertebank er. Allerede som 10-åring var jeg villt forelska og hadde bend i loffen! Men kjærlighet er noe annet. Sterk som dødsriket er dens nidkjærhet, illustrert over..

Eller som de sier i Østerriket: "Har du noen bedre forklaring, herr doktor?"

Store forventninger der ja.. ikke rart du blir snudd ryggen til kanskje...

[Gjest isholdeskald]

JA, man kan forandre SEG sånn at den andre ikke lenger føler for å snu ryggen til osv!

Er dette noe du har prøvd ut SELV, jfgh, eller er det bare din teori som kommer til uttrykk?? La oss få noen eksempler (på hvordan du har forandret deg - til den andres gagn og glede!)

[Gjest isholdeskald]

Store forventninger der ja.. ikke rart du blir snudd ryggen til kanskje...

Vet du forresten hva det vil si å bli hatet? Så intenst at om du selv går til grunne og kanskje dør, er dama bare glad til? At samme hvor sosial og hyggelig du prøver å være, blir du bare neglisjert? Kommer direkte spørsmål om praktisk ting, bare mumling tilbake? Og allianse med felles barn mot mannen? Uten at mannen prøver å forsvare seg.. Hva årsaken er? Et par uttalelser fra meg, selvsagt, som ikke har vært heldige akkurat, men vanskelige å rette opp - veldig vanskelige - har prøvd. Og vil du vite det, din psykopatiske kjerring (he he!) .. så gråt en fortrolig venn av meg da jeg i detalj fotalte hvordan jeg hadde forsøkt å rette på forholdene. Helhjertet og skikkelig forsøk!! Om jeg har vært utro? Nei. Men hat? Ikke fra meg. Men jeg kjenner de dårlige følelsene, men etter å ha blitt komplett avvist i ca. 3 år, begynner jeg å bli sliten - av å forandre meg, av å forandre meg, av å forandre meg. Selvsagt er det JEG som må forandres, og IKKE henne! Hun er jo det svakere kar, eller?

[Gjest jfgh]

Vet du forresten hva det vil si å bli hatet? Så intenst at om du selv går til grunne og kanskje dør, er dama bare glad til? At samme hvor sosial og hyggelig du prøver å være, blir du bare neglisjert? Kommer direkte spørsmål om praktisk ting, bare mumling tilbake? Og allianse med felles barn mot mannen? Uten at mannen prøver å forsvare seg.. Hva årsaken er? Et par uttalelser fra meg, selvsagt, som ikke har vært heldige akkurat, men vanskelige å rette opp - veldig vanskelige - har prøvd. Og vil du vite det, din psykopatiske kjerring (he he!) .. så gråt en fortrolig venn av meg da jeg i detalj fotalte hvordan jeg hadde forsøkt å rette på forholdene. Helhjertet og skikkelig forsøk!! Om jeg har vært utro? Nei. Men hat? Ikke fra meg. Men jeg kjenner de dårlige følelsene, men etter å ha blitt komplett avvist i ca. 3 år, begynner jeg å bli sliten - av å forandre meg, av å forandre meg, av å forandre meg. Selvsagt er det JEG som må forandres, og IKKE henne! Hun er jo det svakere kar, eller?

Høres ikke ut som om hun vil ha deg- hva hjelper det da om alle andre synes du er så snill og hyggelig, og at du greier å fremstå som en sånn en grei og real person som prøver og prøver?

[Gjest jfgh]

Er dette noe du har prøvd ut SELV, jfgh, eller er det bare din teori som kommer til uttrykk?? La oss få noen eksempler (på hvordan du har forandret deg - til den andres gagn og glede!)

Jeg har dessverre aldri hatt problemet med at mine partnere har snudd ryggen til meg.

Men hadde en gjort det, så skulle jeg virkelig prøvd å forandre meg selv ja, selv om det definitivt er lettest å prøve å forandre partneren istedet...og klage hvis det ikke går...

VIL ikke den andre samarbeide, så er det en protest. Da er det viktigere å finne ut hva det er den andre protesterer mot, foran å skulle sitte der som en martyr. Det vokser man ikke på.

[Gjest isholdeskald]

Da holder du deg visst godt, båda uttapå og inni...

Jeg ser det du sier, og jeg tenker.Bra det.

Så det ser ut som jeg absolutt tenker å fortsette? Interessant. At det ser sånn ut. Jeg vet ikke helt om det er det jeg tenker. Er vel mer på vippen enn noen gang. Tror de nærmeste ukene blir viktige.

Hils sjøen!

Bare lurte på hvordan du har det, Nina. Er interessert i å følge litt med:) Kan du si noe - det er tross alt gått en uke siden sist!

[Gjest Nina, 41]

Bare lurte på hvordan du har det, Nina. Er interessert i å følge litt med:) Kan du si noe - det er tross alt gått en uke siden sist!

Det er hyggelig at du spør, Isholdeskald. Det ble jeg glad for.

Jeg har en underlig følelse av ro. Som om jeg er loddet solid fast til jorda. Det til tross for at tidene er usikre. Jeg skrev at vi hadde sluttet å snakke om problemene. Nå har vi snakket, og jeg tror vi begge ser at det går mot en slutt på mange års dårlig ekteskap. Antakelig er vi nokså gjensidig enige i at det er bedre å splitte, enn å fortsette i sporet. Har i det siste fått en klar følelse av at jeg ødelegger kvinnen i meg ved å leve så avsondret fra et ekte kjærlighetsliv. Og kvinnen i meg vil jeg helst bevare. Kan ikke bare være mor, mor, mor.

Men vi gjør et siste forsøk på å finne en løsning. Går ikke det, må vi gi oss nå. Jeg er ennå ung nok til å kunne etablere et ordentlig forhold.Tanken på det har tidligere vært uoverstigelig, men nå merker jeg at det kan skje ting. Tror rett og slett jeg er på vei et sted.

Hvordan går det med deg?

[Gjest isholdeskald]

Det er hyggelig at du spør, Isholdeskald. Det ble jeg glad for.

Jeg har en underlig følelse av ro. Som om jeg er loddet solid fast til jorda. Det til tross for at tidene er usikre. Jeg skrev at vi hadde sluttet å snakke om problemene. Nå har vi snakket, og jeg tror vi begge ser at det går mot en slutt på mange års dårlig ekteskap. Antakelig er vi nokså gjensidig enige i at det er bedre å splitte, enn å fortsette i sporet. Har i det siste fått en klar følelse av at jeg ødelegger kvinnen i meg ved å leve så avsondret fra et ekte kjærlighetsliv. Og kvinnen i meg vil jeg helst bevare. Kan ikke bare være mor, mor, mor.

Men vi gjør et siste forsøk på å finne en løsning. Går ikke det, må vi gi oss nå. Jeg er ennå ung nok til å kunne etablere et ordentlig forhold.Tanken på det har tidligere vært uoverstigelig, men nå merker jeg at det kan skje ting. Tror rett og slett jeg er på vei et sted.

Hvordan går det med deg?

Så ser det ut som det skjer noe for ditt vedkommende! Blir litt spennende å se hvordan det utvikler seg. Du kunne jo fått en yahoo-adresse, så kunne vi jo ha fortsatt der..

Takk for at du spør hvordan det går med meg. Ikke så bra. Her står alt i stampe - på mange måter, og det er taust som graven. Ingen spørsmål, ingenting. Ingen interesse (overf. meg), bare kulde, kulde.. Så kan man jo spørre hva jeg møter kulde med? Varme? Jeg har sagt at jeg forsøkte i lang tid, men uten at det førte fram. Og til slutt gir man bare opp, i hvert fall jeg. Jeg ser det veldig vanskelig og aner ikke hvordan dette skal gå.

Har heldigvis noen å snakke med, som jeg har nevnt, og det har reddet meg. Så langt. Samtidig som det smerter å møte sånn inderlig godhet og omsorg som jeg har møtt. Kommer aldri til å glemme det!

Ja, vi får holde kontakten:) Du kan gjerne få yahoadressen. Den er [email protected]

[Gjest Nina, 41]

Så ser det ut som det skjer noe for ditt vedkommende! Blir litt spennende å se hvordan det utvikler seg. Du kunne jo fått en yahoo-adresse, så kunne vi jo ha fortsatt der..

Takk for at du spør hvordan det går med meg. Ikke så bra. Her står alt i stampe - på mange måter, og det er taust som graven. Ingen spørsmål, ingenting. Ingen interesse (overf. meg), bare kulde, kulde.. Så kan man jo spørre hva jeg møter kulde med? Varme? Jeg har sagt at jeg forsøkte i lang tid, men uten at det førte fram. Og til slutt gir man bare opp, i hvert fall jeg. Jeg ser det veldig vanskelig og aner ikke hvordan dette skal gå.

Har heldigvis noen å snakke med, som jeg har nevnt, og det har reddet meg. Så langt. Samtidig som det smerter å møte sånn inderlig godhet og omsorg som jeg har møtt. Kommer aldri til å glemme det!

Ja, vi får holde kontakten:) Du kan gjerne få yahoadressen. Den er [email protected]

Jeg svarer gjerne på yahoo-adressen, hvis jeg selv får fikset meg noe liknende. Foreløpig har jeg ikke det, men det er sikkert en smal sak.

Når det gjelder din kone og deg, spør jeg meg: Hva er det hun så intenst prøver å få sagt deg, med all denne kulden? Hva vil hun at du skal forstå? Hvis det ikke ligger et sterkt ønske om at du skal forstå noe, i oppførslen hennes, blir den ubegripelig. På ett vis tenker jeg at hun vil ha deg til å sette en grense. NÅ er det nok. NÅ kan jeg ikke gjette meg fram i din verden lenger. NÅ må du fortelle hva som plager deg, eller jeg vil ikke mer. Du sier du har forsøkt å komme henne i møte, men kanskje hun trenger en grense?

Jeg synes det høres fælt ut, slik dere lever. Det skumle er at man kan stivne i et slikt liv, ja, og så går livet. I blant har jeg sett meg selv utenfra, og vet om faren for at noe sånt skjer. Tilværelsen tappes for liv og følelser, noe stivt eter seg inn i sjel og kropp, som gift. Det vil du vel ikke? Det vil i alle fall ikke jeg. Nå vil jeg ha endring, på den ene eller andre måten.