Min kjære pappa.....

[Gjest livredd datter]

..har akkurat fått diagnosen parkinson. Har lest endel om sykdommen og har grått i flere dager nå. Han er bare 57 år, hva kan jeg forvente?? Sitter han siklende i en rullestol om ti år? Finnes det parkinson pasienter som har det nogenlunde bra til de dør av alderdom, eller vil dette være en umulighet?? Som du sikkert skjønner er jeg ute etter et halmstrå! Han har litt skjelvinger i høyre arm og ben, samt litt problemer med balangsen når han skal gå på en rett strek. Han har også litt problemer med konsentrasjonen. Dette er ting som har plaget han i flere år, men ingen har reagert da han har hatt psykiske problemer i snart 15 år. Han har begynt med eldepryl eller noe lignende. Har han noen som helst muligheter til et godt liv???

Synes dette er helt grusomt og håper så inderlig at det ikke trenger å være så galt som alt jeg hittil har lest..

Er sikkert, som så mange andre fryktelig glad i pappan min og hadde selvsagt håpet han skulle få et godt liv og en god alderdom.

[vikcy]

huff så trist. det er forferdelig når man forstår at foreldrene våre begynner å bli gammel. Parkinson er en lite trivelig sykdom når man leser om den. Det er veldig mange (om ikke det er de fleste) som holder sykdommen godt i sjakk ved hjelp av medisinering. Kjenner en dame som har hatt parkinson i 20-25 år og hun er fortsatt ganske så sprek. går lange turer og bøyer bena minst like godt som meg på 20. Det jeg prøver å si er at ikke ta det som verdens undregang for din far kan holde segforholdsvis sprek i mange år ennå....med medisiner