Er så redd...

[blueluna]

Håper med dette å få litt forståelse og kanskje noen oppløftende ord...

Går nå gravid med mitt fjerde barn og er mer enn noen gang redd for at det ikke skal være friskt. Er sikker på at jeg vil bli like glad i det uansett,men bekymrer meg for mine egne reaksjoner,tid og krefter til både de eldre barna,kjærlighetsforhold og et eventuelt sykt barn! Har noen erfaringer å komme med? Hvordan er det vanlig å reagere på beskjeden om at man har fått et sykt barn?Hvordan takler man følelser og hværdag?Kan noen sende meg ned på jorda igjen?

[Gjest lykkelig mor til 3]

Hei

Jeg skjønner veldig godt din redsel, har selv hatt det på samme måte. Da jeg fikk nr.3 viste det seg at han hadde et sjeldent syndrom som medførte bla.a. at han er ofte syk og må reise endel på sykehus rundt om i landet. Det første året var veldig tøft med nesten flere nedturer enn oppturer, og jeg husker ikke så veldig mye av det, men nå er han blitt 4 år og er familiens store kjældegge. De to største er så flinke til å ta seg av ham, uten at jeg spør. Har lagt stor vekt på at de ikke skal ha noe mer ansvar enn om han hadde vært frisk. Nå har jeg hjelpestønad og omsorgslønn 7 timer i uka, og gutten min har støttekontakt en ettermiddag i uka samt avlastning ei helg i måneden. Han har også 5 timer spesialpedagog i uka i barnehagen. Jeg og min samboer er kommet nærmere hverandre og har lært oss å ta vare på den lille tiden vi har for hverandre. Familien er blitt mer sammensveiset, og det gjelder også tanter onkler og besteforeldre på grunn av ham. Når vi får innkalling til sykehusopphold tar jeg noen ganger med de to største og drar på besøk til slekt og venner i nærheten av sykehuset. Slik har vi snudd det til noe positivt.Det vi har lært av alt dette er vel egentlig to ting: Det er lov å ta imot hjelp, man kan ikke alltid klare alt selv. Og fokusere på alle små positive ting ikke på de negative.

De to største har faktisk sagt at de er så glad for at lillebror er som han er, for da har vi fått lov til å gjøre ting som vi ellers ikke ville gjort som å reise endel, vært med på kompetansesenter og truffet andre barn som deres lillebror. Jeg tror det faktisk har gitt dem noe ekstra, i det at de har fått forståelse for at alle barn ikke er like.

Lykke til med fødselen og den lille; det går som regel bra.

[blueluna]

Hei

Jeg skjønner veldig godt din redsel, har selv hatt det på samme måte. Da jeg fikk nr.3 viste det seg at han hadde et sjeldent syndrom som medførte bla.a. at han er ofte syk og må reise endel på sykehus rundt om i landet. Det første året var veldig tøft med nesten flere nedturer enn oppturer, og jeg husker ikke så veldig mye av det, men nå er han blitt 4 år og er familiens store kjældegge. De to største er så flinke til å ta seg av ham, uten at jeg spør. Har lagt stor vekt på at de ikke skal ha noe mer ansvar enn om han hadde vært frisk. Nå har jeg hjelpestønad og omsorgslønn 7 timer i uka, og gutten min har støttekontakt en ettermiddag i uka samt avlastning ei helg i måneden. Han har også 5 timer spesialpedagog i uka i barnehagen. Jeg og min samboer er kommet nærmere hverandre og har lært oss å ta vare på den lille tiden vi har for hverandre. Familien er blitt mer sammensveiset, og det gjelder også tanter onkler og besteforeldre på grunn av ham. Når vi får innkalling til sykehusopphold tar jeg noen ganger med de to største og drar på besøk til slekt og venner i nærheten av sykehuset. Slik har vi snudd det til noe positivt.Det vi har lært av alt dette er vel egentlig to ting: Det er lov å ta imot hjelp, man kan ikke alltid klare alt selv. Og fokusere på alle små positive ting ikke på de negative.

De to største har faktisk sagt at de er så glad for at lillebror er som han er, for da har vi fått lov til å gjøre ting som vi ellers ikke ville gjort som å reise endel, vært med på kompetansesenter og truffet andre barn som deres lillebror. Jeg tror det faktisk har gitt dem noe ekstra, i det at de har fått forståelse for at alle barn ikke er like.

Lykke til med fødselen og den lille; det går som regel bra.

Av hele mitt hjerte,TUSEN TAKK for et flott og informativt svar! Din positive vinkling var faktisk beroligende. Og takk for at du tok meg alvorlig! Du må være et flott menneske med et stort hjerte. Lykke til videre til deg og dine,og gi lille-gutt en klem fra meg.

[Gjest -serafin]

Av hele mitt hjerte,TUSEN TAKK for et flott og informativt svar! Din positive vinkling var faktisk beroligende. Og takk for at du tok meg alvorlig! Du må være et flott menneske med et stort hjerte. Lykke til videre til deg og dine,og gi lille-gutt en klem fra meg.

Hvorfor er du så redd? Er du disponert for en eller annen sykdom eller føler du bare at du har brukt opp flaksen din) Vi har sykt barn og har slitt veldig. Lange sykehusopphold, mye sorg og smerte. Det har vært vanskelig å få gehør for våre hehov osv. men kjørligheten til barnet er urokkelig. Vet ikke om jeg hadde villet gå gjennom dette om jeg hadde kunnet velge, men det er en annen diskusjon. Kan du ikke skrive litt mer om hvorfor du er redd. Ellers synes jeg svaret fra lykkelig mor til 3 var veldig bra.

[blueluna]

Hvorfor er du så redd? Er du disponert for en eller annen sykdom eller føler du bare at du har brukt opp flaksen din) Vi har sykt barn og har slitt veldig. Lange sykehusopphold, mye sorg og smerte. Det har vært vanskelig å få gehør for våre hehov osv. men kjørligheten til barnet er urokkelig. Vet ikke om jeg hadde villet gå gjennom dette om jeg hadde kunnet velge, men det er en annen diskusjon. Kan du ikke skrive litt mer om hvorfor du er redd. Ellers synes jeg svaret fra lykkelig mor til 3 var veldig bra.

Hvorfor jeg er så redd....vanskligere å svare på enn forventet..!! Det ligger ikke noe i familien det jeg vet,men nå kjenner jeg også bare til den ene siden.(Aldri hatt særlig kontakt med far og hans familie).Tviler kanskje på mine egne evner til å takle det å få et sykt barn eller et med spesielle behov utenom det vanlige..? Føler jeg allerede synger på sisste verset av mine krefter. Småbruk med dyr,gammelt "tungt"hus,mann som jobber mye borte og tre andre barn..... Ønsker dette barnet jeg bærer,men jeg veide mye for og imot i lang tid først.Må også legge til at økonomien er relativ svak,har valgt å være hjemme med barna så vi lever på min manns inntekt alene. Jeg vet jo at sjansen for å få et sykt barn er hellerliten,men muligheten er jo der..!! Og hvorfor ikke meg? Vet vel også for lite om det meste i denne forbindelsen ,og.... Uff.. Dette blir veldig langt og rotete! (Passer vel ganske godt,for det er omtrent slik jeg føler/tenker) Forstår du noe av dette ,eller er jeg bare på randen av å bli skrullete?

[Gjest -serafin]

Hvorfor jeg er så redd....vanskligere å svare på enn forventet..!! Det ligger ikke noe i familien det jeg vet,men nå kjenner jeg også bare til den ene siden.(Aldri hatt særlig kontakt med far og hans familie).Tviler kanskje på mine egne evner til å takle det å få et sykt barn eller et med spesielle behov utenom det vanlige..? Føler jeg allerede synger på sisste verset av mine krefter. Småbruk med dyr,gammelt "tungt"hus,mann som jobber mye borte og tre andre barn..... Ønsker dette barnet jeg bærer,men jeg veide mye for og imot i lang tid først.Må også legge til at økonomien er relativ svak,har valgt å være hjemme med barna så vi lever på min manns inntekt alene. Jeg vet jo at sjansen for å få et sykt barn er hellerliten,men muligheten er jo der..!! Og hvorfor ikke meg? Vet vel også for lite om det meste i denne forbindelsen ,og.... Uff.. Dette blir veldig langt og rotete! (Passer vel ganske godt,for det er omtrent slik jeg føler/tenker) Forstår du noe av dette ,eller er jeg bare på randen av å bli skrullete?

Nå skjønner jeg mer av hva du tenker på. Dette er jo bare normale tanker knyttet til din livssituasjon. Bekymringer for helse og økonomi, krefter og livet generelt. jeg trodde det lå frykt for genetiske sykdommer og ting du hadde kunnskap om bak. Da kan jeg ikke annet enn å sende deg en klem og noen gode tanker og håpe alt går bra med deg og barnet i magen.