Gå til innhold

Hvorfor får jeg ikke venner?


Anbefalte innlegg

Gjest ensomikveld

Jeg har bodd i Trondheim i fem år, men er nordfra. Jeg er utadvent og veeldig sosial - men det er sjelden at andre tar initiativ til sosial omgang med meg!

I det siste har jeg begynt å undres: vil ikke trøndere vedkjennes å ha en venn nordfra?? Er mulig det er noe med personligheta mi, men får liksom så masse positive tilbakemeldinger...

Jeg blir veldig trist når jeg hører at kolleger skal omgåes, og ikke inviterer meg, så dette har begynt å slite på meg..

Blir derfor veldig glad hvis noen tar seg tid til å svare..

Hilsen

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/123460-hvorfor-f%C3%A5r-jeg-ikke-venner/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ikkjenu

Jeg er trønder selv, og jeg har samme følelsen som det du sitter med. Etter flere år borte er jeg kommet tilbake igjen, men det ER vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker! Naboen min er enten veldig sjenert, eller så gjør hun hva hun kan for å unngå å prate med meg eller få blikkontakt. Jeg aner ikke hva det er jeg... kanskje jeg har en veldig avstøtende "aura" ;)

Neida, spøk til side. Trøndere er nok glade for å komme i kontakt med folk, men de venter som regel på at andre tar initiativet, av en eller annen merkelig grunn. Synd, men sånn er det. Det finnes jo veldig utadvente unntak, men straks man kommer ut av studentmiljøet tror jeg at man av og til (eller alt for ofte) vil merke dette, dersom man selv ikke er det store sosiale midtpunktet som til stadighet ber hjem venner.

mil1365380270

Mange er opptatt med sitt, dessverre, og føler ikke de har overskudd til å engasjere seg.

Kanskje de tror du har fullt opp med gamle venner, siden du ikke er derfra. At du er godt likt, gjør sikkert også at de tror det.

Hvis du forteller at du ikke har noe å gjøre, finner du ut hvem som er interessert i å bli mere kjent med deg. Du trenger jo ikke si du aldri er sammen med noen, bare fortell det sånn litt tilfeldig, når de snakker om noe morsomt.

Gjest ensomikveld

Mange er opptatt med sitt, dessverre, og føler ikke de har overskudd til å engasjere seg.

Kanskje de tror du har fullt opp med gamle venner, siden du ikke er derfra. At du er godt likt, gjør sikkert også at de tror det.

Hvis du forteller at du ikke har noe å gjøre, finner du ut hvem som er interessert i å bli mere kjent med deg. Du trenger jo ikke si du aldri er sammen med noen, bare fortell det sånn litt tilfeldig, når de snakker om noe morsomt.

Tusen takk for kjapt svar - i dag trengte jeg det!!

Jeg skal prøve å ta i bruk rådet ditt, men er også fryktelig redd for at noen skal "ende opp med meg" uønsket, hvis du skjønner..

Men den som intet våger - intet vinner, jeg får vel kaste meg uti det...

Lurer bare på, hvis noen man kjenner skal på fest, og ikke inviterer en med - bør man da be om å få bli med, eller er det frekt? Hva syns du, jeg tør liksom ikke det, synes det er litt for "frempå"..

tusen takk igjen - har det bedre allerede.

Hilsen

ikke riktig så

Gjest ensomikveld

Jeg er trønder selv, og jeg har samme følelsen som det du sitter med. Etter flere år borte er jeg kommet tilbake igjen, men det ER vanskelig å komme i kontakt med nye mennesker! Naboen min er enten veldig sjenert, eller så gjør hun hva hun kan for å unngå å prate med meg eller få blikkontakt. Jeg aner ikke hva det er jeg... kanskje jeg har en veldig avstøtende "aura" ;)

Neida, spøk til side. Trøndere er nok glade for å komme i kontakt med folk, men de venter som regel på at andre tar initiativet, av en eller annen merkelig grunn. Synd, men sånn er det. Det finnes jo veldig utadvente unntak, men straks man kommer ut av studentmiljøet tror jeg at man av og til (eller alt for ofte) vil merke dette, dersom man selv ikke er det store sosiale midtpunktet som til stadighet ber hjem venner.

Tusen takk til deg å for raskt svar!!!!

Godt å høre at en ekte trønder kjenner til problemet, om du skjønner hva jeg mener, gleder meg selvfølgelig ikke over at du å har det vanskelig!!

Jeg begynte liksom å se mørkt på å bo her videre...Jeg lurer på om jeg kanskje er litt for redd for å bli avvist, noe som fører til at jeg ikke riktig tør å spørre..Men jeg har jo faktisk fått med meg noen sjeler når jeg først har turt!

ble så glad for å få svar fra noen, kanskje vi treffes inne her for å utveksle ideer??

Ha en fin helg, hilsen

ikke så veldig

mil1365380270

Tusen takk for kjapt svar - i dag trengte jeg det!!

Jeg skal prøve å ta i bruk rådet ditt, men er også fryktelig redd for at noen skal "ende opp med meg" uønsket, hvis du skjønner..

Men den som intet våger - intet vinner, jeg får vel kaste meg uti det...

Lurer bare på, hvis noen man kjenner skal på fest, og ikke inviterer en med - bør man da be om å få bli med, eller er det frekt? Hva syns du, jeg tør liksom ikke det, synes det er litt for "frempå"..

tusen takk igjen - har det bedre allerede.

Hilsen

ikke riktig så

Spørs jo hvor godt dere kjenner hverandre? Enig i at du ikke må virke som du trenger deg på, men det er nok ingen fare for at noen skal føle at de "ender opp med deg", hvis du er hyggelig.

Kanskje jentene er redd for konkurranse? Da hjelper det å innrømme et par svakheter, sånn at de skjønner at du er ærlig, og ikke så perfekt, som de kanskje frykter?

Hadde ikke spurt direkte om å få være med på en spesifikk fest, hadde heller spurt om de ikke kunne si fra til deg, neste gang det skjer noe morsomt.

Annonse

Gjest bedrenå:)

Spørs jo hvor godt dere kjenner hverandre? Enig i at du ikke må virke som du trenger deg på, men det er nok ingen fare for at noen skal føle at de "ender opp med deg", hvis du er hyggelig.

Kanskje jentene er redd for konkurranse? Da hjelper det å innrømme et par svakheter, sånn at de skjønner at du er ærlig, og ikke så perfekt, som de kanskje frykter?

Hadde ikke spurt direkte om å få være med på en spesifikk fest, hadde heller spurt om de ikke kunne si fra til deg, neste gang det skjer noe morsomt.

Det var jo en kjempeide - kan si at jeg har kjedet meg en stund, og ønsker mere action!

Tuuusen takk, har hjulpet masse på humøret dette!!

Samboer har laget meg en trøstemiddag, så nå skal jeg gå å kose meg - også skal jeg prøve rådene dine for fremtidan!!

Hm. Hva vil det si å være ensom da? Jeg opplever at jeg kjenner veldig mange, men omtrent ingen som jeg føler for å bli nær venn med. Jeg kan gå på butikken, møte 10 mennesker jeg kjenner mens jeg handler, kanskje stopper jeg og prater med flere av de, og likevel kan jeg føle meg ensom idet jeg går ut av butikken. Jeg kan sitte i et rom med mange mennesker som ler og har det hyggelig, jeg kan le og være med, og likevel føle meg ensom fordi jeg kjenner med meg sjøl at jeg ikke passer inn.

Men når jeg prater med de som står meg nær kjenner jeg at jeg blir varm om hjertet, og jeg føler meg brydd om og satt pris på. For meg har ensomhet med mangel på nærhet å gjøre.

Dette var et lite sidesprang, jeg veit... :-)

Men jeg trur det er mange fler ensomme rundt omkring enn vi aner, og ofte så er det nok ikke en sjøl det er noe feil med, men heller det at vi er så redde for hverandre. Redde for å dumme oss ut, redde for å bli avvist, redde for å åpne oss. Og så holder vi heller avstand. Og så tenker hver og en at det må være en sjøl det er noe gæærnt med. Men det trur jeg ofte det ikke er.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...