Mens han roter nærsynt i pungen...

[Mr Kahn]

Enkelte av oss gamlingene blir nok aldri ferdig med krigen, og selv om noen av oss ikke er gamle nok til å ha opplevd den eller deltatt i den, så engasjerer den voldsomt på grunn av de historiske etterdønningene som skapes. På samme måte som noen biter seg fast i femtitallets pop- og rock-idoler, der Elvis dyrkes som en gud, sitter jeg og noen få entusiaster heller med nesa begravet i alt som kan finnes av dokumentasjon om WWII. Sikkert ikke den beste sammenlikningen, men jeg kan ikke komme på noe bedre i farten.

For en tid tilbake «klapret» jeg ned en liten «reiseskildring» av en tur til Selbu, der noen av mine barndoms helter ligger begravet. Peder og Oddmund Morset, som falt i kampen mot nazismen, en hel familie som reiste seg mot overmakten og som betalte en høy pris for friheten vi nyter godt av. Jeg var innom igjen nå i høst, og kunne se at familien nå er samlet; Trond, den yngste, hadde gått bort i sommer. Det ble et stille og vemodig farvel før turen gikk videre til Nord-Trøndelag.

Neste år blir turen lenger. 6. juni 2004 er det 60 års jubileum for landgangen i Normandie. For meg har det alltid vært noe spesielt ved denne begivenheten, sammen med invasjonen av Walcheren, slagene ved Bastogne, Ardenne, Carentan og 17. Airbornes erobring av Remagen osv. Neste år går reisen til Frankrike, til Vierville og Omaha Beach for å overvære jubileet for den største militære aksjonen noensinne, en begivenhet som skulle få så stor betydning for fremtiden.

En kan bare tenke seg hvordan undertegnede reagerte da historien om det legendariske Easy Company ble filmatisert og sendt på TV. Jeg mente punktum var satt med Saving pvt. Ryan, så jeg trodde knapt mine egne øyne da den detaljerte beskrivelsen av Bastogne, Carentan, Haguenau, Foy og Landsberg rullet over skjermen. Spesielt frigjøringen av denne drabanten til Dachau, Landsberg, var som et knyttneveslag i ansiktet.

Mange av de som tjenstegjorde i Easy Company ble portrettert på en måte som bare ukjente skuespillere kan klare. Ikke noe Hollywood-fjas, bare en solid fortelling i bilder. Damian Lewis som maj. Richard Winters var bare glimrende, og hvem skulle tro at han er britisk (no offence, Tony). Lew Nixon, Joe Toye, Bill Guarnere, Don Malarkey, Babe Heffrron, Ron Speirs og den sympatiske sersjant C. Carwood Lipton og resten av Easy gjorde et uutslettelig inntrykk takket være de som tolket dem på en så utmerket måte.

Fra treningen i Camp Toccoa til erobringen av «Ørneredet» i Berchtesgaden har vi fått et lite glimt av krigshelvete på en usminket måte. Det eneste jeg har å utsette på serien er valget av rollefigur for den pompøse capt. Herbert Sobel. «Ross» fra serien Friends kunne kanskje klart det hvis han ikke var kjent som «Ross». Men han ble fort glemt ettersom historien skred frem.

Ikke for mitt bare liv kunne jeg hindre tårene i å trille da disse gamle hedermennene fortalte sin historie akkompagnert av Michael Kamens main theme i bakgrunnen. De er snart borte alle sammen, men de skal ikke glemmes.

Takket være en ildsjel i min egen hjembygd fikk jeg anledning til å delta i hedringen av våre egne lokale helter forleden. Under krigen hadde tyskerne et stort bensinlager for ubåter en drøy kilometer fra der jeg vokste opp. Britene forsøkte å bombe dette lageret i krigens første fase, men bommet. For å unngå flere bomberaid, som antagelig ville endt i en tragedie, ble det besluttet å ødelegge anlegget med bruk av lokale sabotører. Natt til den 18. august 1944 gikk fem mann inn og sprengte tankanlegget. Sporene de etterlot seg på «åstedet» skulle gi tyskerne inntrykk av at det var engelske comandosoldater som sto bak. Suksessen var ubetinget.

To av disse som deltok i denne aksjonen er enda blant oss, og selv om de ikke er Taccoa-menn eller har løpt opp Currahee, så fortjente de den heder som ble dem til del fordi de hadde vært med på å redde lokalsamfunnet fra en mulig utslettelse. Så tenk etter, kanskje den gamle mannen som står foran deg i en utålmodig kø på postkontoret eller i butikken og roter nærsynt nede i pungen etter vekslepenger, nettopp han kan være en av de som var med på å befri oss fra nazi-åket. Da har en det plutselig ikke så travelt lenger.

Ha en fin helg.

[Gjest strandhai]

Hei!

Takk for at du skreiv det lange innlegget. Jeg tror mange av oss trenger å få høre det du skriver, for det er takket være krigsgenerasjonens offervilje, og kamp mot nazistene at vi kan leve det livet vi gjør i dag.

Det er så gøy å "møte" andre som viser en sånn glødende interesse for 2. Verdenskrig. Jeg har bestemødre som opplevde krigen, og å høre de fortelle historier fra krigen er noe av det beste jeg vet!

Jeg har så utrolig lyst til å reise ned til Frankrike og være med på jubileet for invasjonen av Normandie, men jeg har liten peiling på når, og hvor....litt vanskelig å finne folk på min egen alder med samme interesse desverre....