se meg....

[vanilje]

Jeg styrer så fælt for tiden for å bli sett. Jeg skader meg, tar overdoser og kutter. Jeg er som et lite barn som alle overser, men sannheten er at uansett hvor mye jeg blir sett, så er det ikke nok.

Jeg setter så utrolig mye følelser i sving hos de rundt meg. Behandlerne jobber alt de kan for at jeg skal få den hjelpen jeg trenger, legevakta lapper meg sammen, personalet på avdelinga prøver å nå inn til meg, venner og familie fortviler, og jeg... jeg har landet beina på en egen planet der ingen har adgang og tror at jeg ikke berører noen med handlingene mine, mens jeg egentlig bare ønsker at noen kunne legge armene forsiktig rundt meg og si: "vi er her og vi gir ikke slipp på deg, du er ikke alene."

Sjelen min fortviler og handlingene mine blir deretter, men inni meg er det et lite barn som roper: "SE MEG!!! Jeg har aldri blitt sett før, hva med å åpne øynene dine og slipp meg inn? Jeg skader deg ikke, jeg trenger bare litt nærhet av den typen jeg kan tåle..."

[tsofia]

Du er verdifull. Jeg har sett deg i mange år og jeg ønsker deg alt vel. Jeg har det vel på samme måte selv om jeg ikke er selvdestruktiv. Jeg blir lykkelig når noen bare sier hei eller natta til meg på chatten. Og desto mer deppa ingen hilser " ser" meg.

Jeg har møtt deg mange gangen på ranglere og jeg synest du er en knakandes flott dame. Jeg husker innlegga dine og jeg vet du har det vondt. Men prøv andre ting om du vil bli sett enn kutting. F.eks. online dagbok. Å skrive ut fustrasjonen. Holde konsert på avdelingen for de innlagte f.eks. Lykke til og varm klem fra meg.

[Kizza1365380506]

Jeg er her, jeg kan ikke holde rundt deg, men jeg ser deg. For meg er du verdifull.

*rekker ut en trøstende hånd*

Klem fra

[Mimmy]

Vet det er vanskelig, men det finnes en løsning som du kan prøve å arbeide med, og det er om du kan forsøke å gi deg selv de tingene du savner, og som du føler (pr. i dag) at du er avhengig av andre for å få. Og hva du skal gjøre for å få det til, å kunne yte egenomsorg.

Fordelen med å gjøre det på denne måten, er at da er du ikke avhengig av at andre skal yte det til deg. Du er bare avhengig av deg selv, og hva du selv kan få til. Og dermed er du også fri.

Og det kan være en herlig frihet, og da kan andre også slippe til og elske deg, fordi de vet at du er en uavhengig sjel. Tror jeg. Må bare si at dette er noe jeg også strir endel med, selv, så jeg har også endel å gjøre før jeg kan si at jeg har en godt fungerende egenomsorg. Lykke til med resten av ditt liv, og klem fra

[Gjest Eos]

Akkurat sånn føler jeg det også. Sender deg varme tanker og klemmer! Men hva er det som er galt med oss, vi feilkommuniserer jo, ønsker å bli sett og tatt vare på, men skyver likevel bort alle som muligens kunne gitt oss omtanke...

[Gjest snilt lite beist]

Kjære vanilje...

Noen ganger er det litt vanskelig for oss andre å vite hva slags nærhet du trenger, selv om vi kjenner deg godt.Når du trekker deg unna, er det ikke lett å vite hvordan vi skal nå inn til deg.

Jeg er her for deg, men også for meg kan det være tøft noen ganger å ikke vite hva du tåler og ikke tåler.

Jeg vil så gjerne være skikkelig til stedet , men vet ikke hvordan. Kanskje du kan skrive det ned til meg?

Jeg ser deg som det lille barnet du er og vil gjerne hjelpe.........hadde jeg bare visst hvordan...er redd for å ikke være nok til stedet, redd for å såre deg enda mer enn hva du allerede har blitt såret. Det er mye som jeg ikke bare kan vite sånn helt uten videre. Men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg.

Jeg bryr meg veldig mye og jeg vil så gjerne gjøre noe, se deg, være der.

Jeg vil bare at du skal vite at jeg gjerne vil være her for deg, men vær så snill å åpne døra litt på gløtt først...jeg finner ikke låsen.

Glad i deg, vennen!

Stor trøste klem fra

[frosken]

Hei Vanilje:-)

Trist å høre at du har mistet fotfestet i en periode...

Jeg tror at det er viktig å erkjenne at sentrale behov som ikke ble tilfredsstilt i tidlig barndom, ikke kan tilfredsstilles nå som du er voksen. Du er ikke lenger et barn - og kan ikke bli det trygge barnet du skulle ha vært en gang.

Håper at du snart tar tilbake kontrollen i ditt eget liv - og forsøker å tilfredsstille dine behov på en annen måte enn det du beskriver her.