AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Gir det trøst, håp, lindring eller annet? Anonymkode: f178e...0ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Det gir lindring. Det avdramatiserer. Det er en annen person som tåler at jeg har de tankene. Anonymkode: 700b9...7c7 1 Siter
Sakura Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Viktig du er ærlig med behandler din , det er godt for alle og lufte noen tanker og følelser av og til. Du vil føle deg bedre og letta. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Det gir lindring. Det avdramatiserer. Det er en annen person som tåler at jeg har de tankene. Anonymkode: 700b9...7c7 Takk. Hvilken respons får du når du deler? Anonymkode: f178e...0ba 0 Siter
Glitter Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Godt å dele det med noen. Kan jo ikke bekymre familie med akkurat det, så da er helsevesenet et godt sted å snakke om det med. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Krisebærblomsten skrev (11 minutter siden): Viktig du er ærlig med behandler din , det er godt for alle og lufte noen tanker og følelser av og til. Du vil føle deg bedre og letta. Takk. Anonymkode: f178e...0ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Et til spørsmål; dere som har disse tankene mye/hyppig og er i et forhold. Deler du det med han/hun? Anonymkode: f178e...0ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Best å holde absolutt alt for seg selv. Alt anses jo som trusler. Anonymkode: b0517...683 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Best å holde absolutt alt for seg selv. Alt anses jo som trusler. Anonymkode: b0517...683 Har du opplevd at du ikke fikk god nok støtte i situasjonen du var i? Anonymkode: f178e...0ba 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Har du opplevd at du ikke fikk god nok støtte i situasjonen du var i? Anonymkode: f178e...0ba Alt nedskrives i journal som «selvmordstrussel». Jeg vet ikke hva man kan gjøre for at det ikke skal bli sånn. Og jeg snakker ikke om «hvis jeg ikke får det slik og slik, så tar jeg livet mitt». Det går ikke an å snakke om en eneste suicidal tanke uten at det liksom er en trussel. Det er jo ikke det! Er det slik at man man kun må svare på spørsmål om selvmordstanker for at det ikke skal oppfattes som trusler? Anonymkode: b0517...683 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Best å holde absolutt alt for seg selv. Alt anses jo som trusler. Anonymkode: b0517...683 Jeg hadde samme erfaring som deg. Derfor ble jeg mer og mer taus om de tankene de siste 6-8 årene på DPS. Etter at jeg begynte hos avtalespesialist, har jeg erfart at tanker er tillat å dele uten at det får noen konsekvenser. Jeg gis tillit; det er opp til meg å vise om jeg kan håndtere den tilliten. Jeg får mer ut av å forebygge at det skal skje hendelser. AnonymBruker skrev (1 time siden): Et til spørsmål; dere som har disse tankene mye/hyppig og er i et forhold. Deler du det med han/hun? Nå har jeg ikke hatt konkrete planer på ca. 10 års tid. Og nei, jeg ønsket ikke å belaste min samboer/familie med den informasjonen. Jeg mente at det tok jeg med terapeuten. - Men for meg rammet depresjoner brått, og var det tryggere, eller "bedre", for ham å finne meg tilfeldig en natt, og at det ble hans ansvar å ringe AMK? Absolutt ikke. I dag er ikke selvmordsproblematikk en del av hverdagen, men jeg involverer nåværende samboer såpass i min situasjon at han forstår mine reaksjoner. Det handler om noe så komplisert som åpen kommunikasjon. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. februar Skrevet 13. februar Eva Sofie skrev (1 time siden): Jeg hadde samme erfaring som deg. Derfor ble jeg mer og mer taus om de tankene de siste 6-8 årene på DPS. Etter at jeg begynte hos avtalespesialist, har jeg erfart at tanker er tillat å dele uten at det får noen konsekvenser. Jeg gis tillit; det er opp til meg å vise om jeg kan håndtere den tilliten. Jeg får mer ut av å forebygge at det skal skje hendelser. Nå har jeg ikke hatt konkrete planer på ca. 10 års tid. Og nei, jeg ønsket ikke å belaste min samboer/familie med den informasjonen. Jeg mente at det tok jeg med terapeuten. - Men for meg rammet depresjoner brått, og var det tryggere, eller "bedre", for ham å finne meg tilfeldig en natt, og at det ble hans ansvar å ringe AMK? Absolutt ikke. I dag er ikke selvmordsproblematikk en del av hverdagen, men jeg involverer nåværende samboer såpass i min situasjon at han forstår mine reaksjoner. Det handler om noe så komplisert som åpen kommunikasjon. Kan jeg spørre hva diagnosen din er? Anonymkode: e1201...87d 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 14. februar Skrevet 14. februar AnonymBruker skrev (På 13.2.2026 den 12.34): Kan jeg spørre hva diagnosen din er? Anonymkode: e1201...87d Det er en traumatiseringslidelse med relasjonsvansker og dissosiasjon, kort sagt. Symptomer kan lett bli mistolket i flere retninger. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. februar Skrevet 14. februar Synes ikke det hjelper. Men de blir nevnt når det er spørsmål om det. Eller det hjelper, sammen med all annen informasjon de får å danne grunnlag for riktig hjelp. Anonymkode: e1f3e...073 0 Siter
Soleil70 Skrevet 14. februar Skrevet 14. februar Eva Sofie skrev (7 minutter siden): Det er en traumatiseringslidelse med relasjonsvansker og dissosiasjon, kort sagt. Symptomer kan lett bli mistolket i flere retninger. Har du vært på Modum eller har det noen gang vært aktuelt? Jeg kjenner meg ofte igjen i det du skriver, står på venteliste for traumebehandling der nå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 14. februar Skrevet 14. februar For meg hjelper det å dele det med behandler for da vet jeg at hun passer litt ekstra på. Anonymkode: 7e386...a32 0 Siter
Eva Sofie Skrevet 14. februar Skrevet 14. februar Soleil70 skrev (6 timer siden): Har du vært på Modum eller har det noen gang vært aktuelt? Jeg kjenner meg ofte igjen i det du skriver, står på venteliste for traumebehandling der nå. Hos nåværende terapeut har det aldri vært et alternativ. Jeg er utrolig glad for å få kompetent hjelp innen dette fagfeltet av en terapeut med førstehåndskunnskap. H*n har kontakt med behandlerne på Modum Bad. Jeg tenkte litt på det i en periode på DPS der terapien mildt sagt gikk i motbakke - men jeg vet i dag at å være innlagt hadde for meg vært en for stor bøyg å komme over. Jeg håper virkelig at oppholdet på Modum vil hjelpe deg. Reaksjoner på traumer, belastninger, relasjonsvansker etc. har mange fellestrekk, selv om mye er ulikt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.