Tror dere Fekjær kunne hjulpet meg bedre enn min lokale sengepost?

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det har jeg. Har for lengst mistet oversikten på hvor mange. Det varierer hva behandlere sier ved utskrivelse. Sist sa de at de ikke anbefalte det og at de ønsket jeg skulle velge å være der lenger. (Jeg ville ikke være innlagt da men har endret mening om det nå, tror jeg - er i alle fall mer positiv til at det kan hjelpe).

Anonymkode: 02049...c07

Jeg ville lyttet til spesialistene. 100 % prosent.

[nachnoo]

Før du evt vurderer Fekjær, bør du sjekke psykiaterdekningen nøye. Hvor mange og hvor ofte er de på arbeid. 

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (14 minutter siden):

Jeg ville lyttet til spesialistene. 100 % prosent.

Ja, det er nok det smarteste å gjøre og det var nok ganske dumt av meg å gå i mot deres anbefalinger? Jeg var bare så lei av å være innlagt akkurat da og hadde fått for meg at det ikke hjalp meg å være der. Jeg er også nervøs og stressa rundt de andre pasientene så holder meg unna stua og fellesarealene så mye jeg klarer og dette fører jo til at jeg føler meg ganske stuck på rommet mitt samt føler på en ganske ubehagelig klaustrofobisk følelse.

Anonymkode: 02049...c07

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Før du evt vurderer Fekjær, bør du sjekke psykiaterdekningen nøye. Hvor mange og hvor ofte er de på arbeid. 

Godt poeng. Hvor og hvordan får man informasjon om dette?

Anonymkode: 02049...c07

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skulle vel helst skrevet dette innlegget med brukernavn men det tør jeg dessverre ikke, ønsker å være så anonym som mulig. Skjønner også at det kan være vanskelig for noen her inne å si noe om spørsmålet med tanke på at dere ikke kjenner meg (personlig), og kanskje heller ikke kjenner til Fekjær og i alle fall ikke min lokale sengepost. Men jeg setter uansett veldig pris på alle innspill dere måtte ha og jeg skal forsøke gi et lite innblikk i meg og hvordan sengeposten her jeg bor er lagt opp. 

Moren min har funnet Fekjær psykiatriske senter på google og er entusiastisk til dette tilbudet og at det kan hjelpe meg. Jeg der i mot er litt usikker på hva de faktisk har å tilby som jeg ikke kan få på min lokale sengepost?

Jeg har diagnosen bipolar type 2 og sliter mye med moderate til alvorlige depresjoner flere ganger i året. Strever mye med selvhat, følelse av mindreverd, å ikke fortjene å ha det bra eller få hjelp, unnvikelse. Jeg har også fått diagnosen asperger for noen år siden og er så kaldt høytfungerende ift den. Jeg er dog usikker på om den stemmer da jeg kjenner meg bedre igjen i engstelig unnvikende pf-diagnosen. Men nok om det, siden det ikke er det denne tråden handler om. Men kan vel også nevnes at min psykiatriske sykepleier jeg går til er overbevist om at jeg har autistisk utbrenthet etter å ha presset meg for mye og for hardt og maskert for mye. Jeg trenger vel ikke si at vi er uenig i dette? Jeg tenker det er vanlig depresjon tilhørende bipolar samt det at jeg lever et liv jeg føler ikke er verdt å leve (jeg mangler mange viktige aspekter slik jeg ser det slik som venner, kjæreste, meningsfulle hobbyer og jobb).

Min lokale sengepost er en åpen post med ca 15 sengeplasser. Man får ca 2 samtaler med psykolog og/eller psykiater i uka. Jeg kjenner psykologen og psykiateren jeg bruker å snakke med der når jeg er innlagt der forholdsvis godt vil jeg si, og jeg føler meg trygg på de og synes de gjør en god jobb og bidrar til samtaler jeg finner mening i. De har også trening, yoga og turer, ellers er det lite som skjer. Men en klar fordel er jo at sengeposten ligger 10 min hjemmefra samt at de tilbyr ketamin behandling. Jeg kan være mer hjemme enn innlagt. Skal jeg til Fekjær er det mange timer.

Hva tenker dere om dette? 

Og om noen har personlig erfaring med Fekjær setter jeg veldig pris på å høre om oppholdet deres der, men det er vel ikke så mange vil jeg tro?

Anonymkode: 02049...c07

Jeg har liten tro på at innleggelse et slikt vil gi deg et bedre grunnlag for en god hverdag hjemme. Du får god oppfølgning i hjemmet i kommunen du bor i, og jeg har mye større tro på å jobbe videre sammen med teamet som kjenner deg, enn å flykte inn i institusjonsliv et annet sted. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg har liten tro på at innleggelse et slikt vil gi deg et bedre grunnlag for en god hverdag hjemme. Du får god oppfølgning i hjemmet i kommunen du bor i, og jeg har mye større tro på å jobbe videre sammen med teamet som kjenner deg, enn å flykte inn i institusjonsliv et annet sted. 

Kunne du sagt litt om begrunnelsen for det du skriver? Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg altså, jeg bare lurer på hvilke tanker som ligger bak. Hva med det å få en pause og få et nytt blikk på meg og min problematikk? Jeg merker meg at du skriver "flykte inn i institusjonsliv", mener du at jeg gjør dette nå? Ellers så vil jeg si at jeg får god oppfølging i hjemmet i den forstand at jeg får ofte besøk av de, men det skjer ikke noe handling eller behandling per nå.

Anonymkode: 02049...c07

[AnonymBruker]

frosken skrev (13 timer siden):

Jeg har liten tro på at innleggelse et slikt vil gi deg et bedre grunnlag for en god hverdag hjemme. Du får god oppfølgning i hjemmet i kommunen du bor i, og jeg har mye større tro på å jobbe videre sammen med teamet som kjenner deg, enn å flykte inn i institusjonsliv et annet sted. 

Jeg har ett til spørsmål også. Mener du jeg burde unngå å bli innlagt på min lokale sengepost også? Eller gjelder det bare et annet sted?

Anonymkode: 02049...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden): Ellers så vil jeg si at jeg får god oppfølging i hjemmet i den forstand at jeg får ofte besøk av de, men det skjer ikke noe handling eller behandling per nå.

Her ligger jo svaret ditt. Hvis du ønsker å fortsette den hverdagen du har nå, holde deg stabil slik du er nå, så fortsetter du med oppfølgingen hjemme. Hvis du ønsker en eller annen form for endring så velger du en annen behandling. 

Anonymkode: fc499...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her ligger jo svaret ditt. Hvis du ønsker å fortsette den hverdagen du har nå, holde deg stabil slik du er nå, så fortsetter du med oppfølgingen hjemme. Hvis du ønsker en eller annen form for endring så velger du en annen behandling. 

Anonymkode: fc499...992

Hva sto det egentlig i sitatet? Jeg ønsker jo ikke å ha den hverdagen jeg har nå eller å holde meg slik jeg er jo jeg er jo dårlig og hverdagen er meningsløs. Ja, kanskje ikke direkte dårlig men jeg er i alle fall ganske så mye dårligere enn det som er min normal når jeg har det bra. Men hvilken annen behandling bør jeg da velge egentlig?

Anonymkode: 02049...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ellers så vil jeg si at jeg får god oppfølging i hjemmet i den forstand at jeg får ofte besøk av de, men det skjer ikke noe handling eller behandling per nå.

Sorry, skjedde noe rart når jeg prøvde å sitere istad. 

Anonymkode: fc499...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sorry, skjedde noe rart når jeg prøvde å sitere istad. 

Anonymkode: fc499...992

Det går bra. Nå når jeg vet hvilket sitat du siterte vil jeg gjerne legge til i mitt svar at det er en god del min egen feil at det ikke skjer noe handling. Jeg tør rett og slett ikke. En annen ting er at det ikke skjer noe behandling fordi behandler har ferie. De er jo flere i teamet i kommunen så jeg får jo fortsatt besøk og oppfølging av de men ingen behandling siden de ikke har utdanning, kompetanse eller erfaring til å kunne gi dette.

Anonymkode: 02049...c07

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2026 den 2.11):

Kunne du sagt litt om begrunnelsen for det du skriver? Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg altså, jeg bare lurer på hvilke tanker som ligger bak. Hva med det å få en pause og få et nytt blikk på meg og min problematikk? Jeg merker meg at du skriver "flykte inn i institusjonsliv", mener du at jeg gjør dette nå? Ellers så vil jeg si at jeg får god oppfølging i hjemmet i den forstand at jeg får ofte besøk av de, men det skjer ikke noe handling eller behandling per nå.

Anonymkode: 02049...c07

Når det gjelder "pauser" så har du jo gjennom lang tid hatt en god del innleggelser på ditt lokale dps. Hvorfor skal pauser gjøre deg bedre i stand til å etablere en meningsfylt hverdag hjemme?

Jeg synes dine innlegg på dol gir inntrykk av å være skrevet av en person med autismespekterforstyrrelse, og i så fall vil fremtidig livskvalitet avhenge av at du klarer å etablere en meningsfylt hverdag. Slik jeg har forstått Fekjær sitt opplegg, så er det i stor grad preget av miljøterapeutiske tiltak, som deltakelse i gruppefellesskap og praktisk arbeid ute og inne. På hvilken måte tenker du at 2-3 måneder der vil gjøre deg i stand til å ha et bedre liv i hverdagen hjemme? 

Dersom du knapt hadde vært innlagt tidligere, så kunne kanskje Fekjær ha vært et alternativ, men siden du har vært såpass mye innlagt allerede og er godt kjent av både dps og ditt lokale team, så synes jeg Fekjær nærmest ville ha vært et sidespor. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har ett til spørsmål også. Mener du jeg burde unngå å bli innlagt på min lokale sengepost også? Eller gjelder det bare et annet sted?

Anonymkode: 02049...c07

Jeg mener du bør følge de anbefalingene du får av helsepersonell, og ikke tillate deg den vinglingen du har holdt på med den senere tid. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 timer siden):

Når det gjelder "pauser" så har du jo gjennom lang tid hatt en god del innleggelser på ditt lokale dps. Hvorfor skal pauser gjøre deg bedre i stand til å etablere en meningsfylt hverdag hjemme?

Jeg synes dine innlegg på dol gir inntrykk av å være skrevet av en person med autismespekterforstyrrelse, og i så fall vil fremtidig livskvalitet avhenge av at du klarer å etablere en meningsfylt hverdag. Slik jeg har forstått Fekjær sitt opplegg, så er det i stor grad preget av miljøterapeutiske tiltak, som deltakelse i gruppefellesskap og praktisk arbeid ute og inne. På hvilken måte tenker du at 2-3 måneder der vil gjøre deg i stand til å ha et bedre liv i hverdagen hjemme? 

Dersom du knapt hadde vært innlagt tidligere, så kunne kanskje Fekjær ha vært et alternativ, men siden du har vært såpass mye innlagt allerede og er godt kjent av både dps og ditt lokale team, så synes jeg Fekjær nærmest ville ha vært et sidespor. 

Du har et godt poeng i det du sier her. Jeg har vel egentlig ikke noen gode argumenter til hvorfor pauser eller 2-3 måneder innleggelse på Fekjær vil hjelpe. Den tanken om at det kan hjelpe er vel mest fordi jeg er så desperat etter å få det bedre nå at jeg er villig til å gjøre alt/hva som helst. Men etter å ha reflektert litt er jeg så og si ganske enig i at Fekjær nærmest ville ha vært et sidespor. Det er nok bedre og mer hensiktsmessig å fokusere på oppfølgingen hjemme nå og som du sier så bra å etablere en meningsfull hverdag. Det tenker jeg nok kan være noe av det viktigste for å oppleve bedring. Ellers lurer jeg litt på hva med det jeg skriver eller måten jeg skriver på som gir inntrykk av at jeg har autismespekterforstyrrelse? Hvis du ønsker og har tid til å skrive litt om hvorfor hadde jeg satt veldig pris på det. For som du sikkert har fått med deg er jeg uenig i den diagnosen.

frosken skrev (6 timer siden):

Jeg mener du bør følge de anbefalingene du får av helsepersonell, og ikke tillate deg den vinglingen du har holdt på med den senere tid. 

Sant. Jeg skal følge det rådet. 

Anonymkode: 02049...c07

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2026 den 14.46):

(...) vil jeg gjerne legge til i mitt svar at det er en god del min egen feil at det ikke skjer noe handling. Jeg tør rett og slett ikke. En annen ting er at det ikke skjer noe behandling fordi behandler har ferie.

Jeg tenker på to spørsmål som kanskje  er nyttig at du tenker over:

1. Hva legger du i det å få/motta behandling? Har du og hjelperne dine avklart hva som menes med den behandlingen du mottar?

AnonymBruker skrev (På 4.10.2026 den 14.46):

De er jo flere i teamet i kommunen så jeg får jo fortsatt besøk og oppfølging av de men ingen behandling siden de ikke har utdanning, kompetanse eller erfaring til å kunne gi dette.

Anonymkode: 02049...c07

Og spm. nr. 2: Hadde du våget å prøve ut mer, bare de som hjelper deg har den riktige kompetansen?

[Sjø]

Eva Sofie skrev (18 minutter siden):

Jeg tenker på to spørsmål som kanskje  er nyttig at du tenker over:

1. Hva legger du i det å få/motta behandling? Har du og hjelperne dine avklart hva som menes med den behandlingen du mottar?

Og spm. nr. 2: Hadde du våget å prøve ut mer, bare de som hjelper deg har den riktige kompetansen?

1. Det jeg legger i det å få behandling er det å jobbe aktivt mot ett eller flere mål sammen med en behandler, å avklare i timen hva jeg skal ha som mål å gjøre til neste gang, at jeg prøver å gjennomføre eller faktisk gjennomfører dette og at vi diskuterer hvordan det gikk neste time samt reflekterer åpent rundt hva jeg kan gjøre annerledes, og hva, hvordan og hvorfor. Avklart hva som menes med behandlingen? Du spør etter om vi har snakket om behandlingen er f.eks ment å føre til bedring med tanke på x og y eller om den bare skal opprettholde funksjonsnivået jeg allerede har? Forstår jeg deg rett da? Svaret på det er i så fall at nei det har vi ikke avklart. (Beklager om jeg misforstår dette spørsmålet?).

2. Nei, det tror jeg ikke? Tror du jeg hadde det? Slik jeg tenker på det nå i alle fall så har ikke "den riktige kompetansen" hos helsepersonell jeg snakker med noe å si for akkurat hva jeg hadde våget å prøve og ikke. Jeg vet ikke en gang hva jeg mener og tenker at den riktige kompetansen ville vært? Slik jeg føler det akkurat nå så er det egentlig bare jeg selv som står i veien for at jeg ikke våger å prøve fordi jeg opplever det for vanskelig (i hovedsak skummelt og ubehagelig). I tillegg til at jeg stadig fortsetter å unnviker og kommer med unnskyldninger. Det kan jo hende at noen med den riktige kompetansen visste bedre hvilke knapper de skulle trykke på for å få meg i handling da, men når jeg ikke en gang klarer å svare på hva denne riktige kompetansen ville innebære så...?

(Ja, denne tråden er min. Velger å skrive med brukernavn heretter).

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2026 den 22.49):

Godt poeng. Hvor og hvordan får man informasjon om dette?

Anonymkode: 02049...c07

Man ringer dit og ber om et konkret svar. 

[Eva Sofie]

Sjø skrev (9 timer siden):

Avklart hva som menes med behandlingen? Du spør etter om vi har snakket om behandlingen er f.eks ment å føre til bedring med tanke på x og y eller om den bare skal opprettholde funksjonsnivået jeg allerede har? Forstår jeg deg rett da?

Helt riktig.

Sjø skrev (9 timer siden):

Svaret på det er i så fall at nei det har vi ikke avklart.

Det tenker jeg er synd, men jeg er dessverre ikke overrasket. Er dette mulig å få avklart mellom dere?

Sjø skrev (9 timer siden):

2. Nei, det tror jeg ikke? Tror du jeg hadde det? Slik jeg tenker på det nå i alle fall så har ikke "den riktige kompetansen" hos helsepersonell jeg snakker med noe å si for akkurat hva jeg hadde våget å prøve og ikke.

En kan ha den mest kompetente terapeut i verden, men ha lite fremgang om en ikke våger å utfordre seg selv. Gi seg selv en passe mengde med motstand/utfordring.

 

Sjø skrev (9 timer siden):

Slik jeg føler det akkurat nå så er det egentlig bare jeg selv som står i veien for at jeg ikke våger å prøve fordi jeg opplever det for vanskelig (i hovedsak skummelt og ubehagelig).

Hva skal til for at dette skal bli en overkommelig oppgave for deg?

[Sjø]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Helt riktig.

Det tenker jeg er synd, men jeg er dessverre ikke overrasket. Er dette mulig å få avklart mellom dere?

En kan ha den mest kompetente terapeut i verden, men ha lite fremgang om en ikke våger å utfordre seg selv. Gi seg selv en passe mengde med motstand/utfordring.

 

Hva skal til for at dette skal bli en overkommelig oppgave for deg?

Ja, det skulle jeg da tro er mulig å få avklart?

Jeg har en god stund tenkt at neste steg jeg må ta er det med å utfordre meg selv og faktisk ta handling men jeg har ikke klart det hittil dessverre. Akkurat hva som skal til for at det skal bli en overkommelig oppgave har jeg blitt egentlig ganske rådvill til. Har du noen tanker rundt dette kanskje? Jeg tar gjerne i mot alle råd jeg kan få (både fra deg og andre her inne som måtte ønske å si noe om det). "Å bare hoppe i det" skulle jeg så gjerne ønske fungerte for meg, men det er ikke nok å bare tenke det også bare gjøre.