Sånn for å rippe..;o)

[Dorthe]

Du er nå alltid så fornuftig..

Selvsagt er det lurt, men så satt jeg nå her å hadde lyst til å lage tråd da..

Og du klarte å lage en lang en også )

[Babette]

Jeg synes det blir litt vrangvillig å lese det sånn.

Jeg kunne jo si f.eks : Jeg kan ikke skjønne meg på folk som får unger. Jeg vil aldri ha barn, jeg føler at å få barn ville ødelagt livet mitt, og jeg ville blitt ulykkelig om jeg hadde levd annerledes...

Dette er sant, men det er jo en subjektiv melding, om hva jeg synes er viktig, og ikke hva jeg synes andre burde gjøre. Meldingen har ingen adressat som jeg mener bør oppfatte det jeg sier som et imperativ;)

Skulle alle som har unger blitt såra og støtt over at jeg mener det?

Samme som om jeg sier at jeg synes sushi og øl gjør livet verdt å leve og at folk som ikke skjønner dette må ha et innholdsløst liv;)...Forlanger ingen enighet, det er et statement om min private oppfatnig av saker og ting.

Vi gjør forskjellige valg og har forskjellige meninger, og etter min oppfatning er dette forumet og andre steder vi kan dele disse synspunktene med andre på.

Det må vel være greit, så får man svare sakelig eller hoppe over om man finner noe man ikke liker.

Jeg synes det er litt dårlig å kreve hele diskusjonen avlyst på litt uklart emosjonelt grunnlag, særlig om man mener at dette er noe man burde vite om. og ta hensyn til, på forhånd.

Det å kreve diskusjonen stoppet eller avlyst er også bare en meningsytring. Ikke ta det som sensur eller forbud.

[laguna1365380434]

Og du klarte å lage en lang en også )

Jammen gjorde jeg visst det!)

Pussig at folk alltid svarer så mye når en diskuterer tidligere tråder og hvem som er slemme og hvem som er snille og hvem som sa hva, og hvorfor.

Tråder omhandlende dolere engasjerer og er populære!

[laguna1365380434]

Det å kreve diskusjonen stoppet eller avlyst er også bare en meningsytring. Ikke ta det som sensur eller forbud.

Jeg mener det er en mer drastisk meningsytring en de mest bombastiske og krasskantede innlegg ellers, fordi konsekvensene av å høre påde ville være å stoppe hele diskusjonen.(Også på forhånd, umulig nok;))

Det er derfor jeg reagerer på dem. Jeg mener det grenser opp til ufint. Andre ting kan man svare på, forsvare seg mot eller hoppe over.

Det blir litt udemokratisk på et vis, å ville legge alle "muligens støtende for noen" diskusjonene på is. Det ville i realiteten være alle.

Og det ville vel være kjedelig?

[Babette]

Jeg mener det er en mer drastisk meningsytring en de mest bombastiske og krasskantede innlegg ellers, fordi konsekvensene av å høre påde ville være å stoppe hele diskusjonen.(Også på forhånd, umulig nok;))

Det er derfor jeg reagerer på dem. Jeg mener det grenser opp til ufint. Andre ting kan man svare på, forsvare seg mot eller hoppe over.

Det blir litt udemokratisk på et vis, å ville legge alle "muligens støtende for noen" diskusjonene på is. Det ville i realiteten være alle.

Og det ville vel være kjedelig?

Jeg er enig. Når det gjelder tema synes jeg det meste går an. Men ikke når det gjelder form. Saklighet og respekt for at det går an å mene annerledes er vesentlig.

Visst er det drastisk å "kreve" en diskusjon stoppet. Men det er ikke dermed sagt at man trenger å bry seg om det. Som sagt - det er bare en meningsytring det også.

Noen blir støtt av veldig lite. Noen leser ting ingen andre oppdager. Jeg har flere ganger registrert at noen føler seg "sjikanert" - og jeg kan ikke forstå hva de snakker om.

[flisa]

Jeg er enig. Når det gjelder tema synes jeg det meste går an. Men ikke når det gjelder form. Saklighet og respekt for at det går an å mene annerledes er vesentlig.

Visst er det drastisk å "kreve" en diskusjon stoppet. Men det er ikke dermed sagt at man trenger å bry seg om det. Som sagt - det er bare en meningsytring det også.

Noen blir støtt av veldig lite. Noen leser ting ingen andre oppdager. Jeg har flere ganger registrert at noen føler seg "sjikanert" - og jeg kan ikke forstå hva de snakker om.

sant det, -er man i det rett humøret - så er alle slemme mot en

[Prozak]

Du er et klokt menneske -så ung du er Prozak! ;

Så ung? Vel, det skrangler allerede bra i både bein og andre ting her, men takk for det :-)

"................."

[flisa]

Så ung? Vel, det skrangler allerede bra i både bein og andre ting her, men takk for det :-)

"................."

mener jeg så et bilde av deg en gang serru - og du så i alle fall yngre ut enn meg - men det skal jo lite til.....*s*

[molli]

Jeg vet ikke om (sitat):

.....Det må være grusomt å dø uten å ha fått barn. Ingen etterkommere...men verst av alt; å ALDRI ha fått føle det som gjør livet verdt å leve...kjærligheten en forelder føler for sitt barn..

er å fritolke så veldig mye!

Det å si at noen andre aldri har fått føle det som gjør livet verdt å leve, er da en ganske sterk meldig til en bestemt gruppe, er det ikke?

Men....sa jeg ikke bare hva JEG følte da? Sa jeg at dette er følelsen alle andre i verden sitter med? Jeg svarte jo bare på det musikeren spurte MEG om. Jeg tenkte jo bare på hvordan jeg følte det. Og da slo det meg, den sterkeste følelsen jeg noengang har hatt; følelsene jeg har for barnet mitt.

VAR det så innigranskauen fornærmende sagt? Hvorfor skal jeg ikke få gi uttrykk for den dypeste følelsen jeg har?

Jeg tenkte ærlig talt ikke på å fornærme eller såre noen som helst. Men det sarkastiske svaret "Sjokkert" kom med, dryppet jo av insinuasjoner om at det var akkurat det jeg liksom skulle ment.

[Gjest Sarkofag]

Hvor går den grensen?

Hvorfor kan en ikke si at det er ens egen private oppfatning at barn gjør livet verdt å leve(Igjen, ikke min, snarere tvert om;))? Er det virkelig støtende?

Jeg må innrømme at jeg heller ikke ute i verden forhåndssensurerer meg så veldig, allikevel vil jeg påstå at de fleste oppfatter meg som grei og hensynsfull.

At det kan virke sårende på folk som virkelig ønsker barn å høre at barn gir livet mening, det skjønner jeg faktisk ikke.Og jeg synes det er en sak det er ganske så umulig å forutse at folk kan reagere på.

Men, uansett, takk for svar.)

"Hvor går den grensen?"

Det er vel egentlig flere grenser. Norsk lov er en - du kan ikke spre rasistisk propaganda bla. DOL-s politikk er en annen. Så kommer de personlige grensene.

"Hvorfor kan en ikke si at det er ens egen private oppfatning at barn gjør livet verdt å leve(Igjen, ikke min, snarere tvert om;))?"

Det kan man selvsagt si - det er ikke der problemet ligger.

"Er det virkelig støtende? "

Hva som er støtende er individuellt. Og her kommer poenget: På samme måten som det er lov å si "jeg mener barn er meningen med livet" så må det også være lov å si "det synes jeg er sårende å høre".

"At det kan virke sårende på folk som virkelig ønsker barn å høre at barn gir livet mening, det skjønner jeg faktisk ikke."

Men det spiller ingen rolle om du skjønner det eller ikke.

"Og jeg synes det er en sak det er ganske så umulig å forutse at folk kan reagere på."

Greit nok - selv om vi har sett liknende eksempler tidligere. Innskriveren sa jo også at hun aldri ville sagt dette til eventuelle venninner hun viste ikke kunne få barn. Her på DOL så er det allment kjent at det er mange her som ikke kan få egne barn.

[Gjest jeg,meg]

Men....sa jeg ikke bare hva JEG følte da? Sa jeg at dette er følelsen alle andre i verden sitter med? Jeg svarte jo bare på det musikeren spurte MEG om. Jeg tenkte jo bare på hvordan jeg følte det. Og da slo det meg, den sterkeste følelsen jeg noengang har hatt; følelsene jeg har for barnet mitt.

VAR det så innigranskauen fornærmende sagt? Hvorfor skal jeg ikke få gi uttrykk for den dypeste følelsen jeg har?

Jeg tenkte ærlig talt ikke på å fornærme eller såre noen som helst. Men det sarkastiske svaret "Sjokkert" kom med, dryppet jo av insinuasjoner om at det var akkurat det jeg liksom skulle ment.

det står ikke ett sted i inlegget ditt til sjokkert at det er hva DU føler. Jeg tolket det også slik at livet uten barn var totalt meningsløst og berdiløst.

[molli]

det står ikke ett sted i inlegget ditt til sjokkert at det er hva DU føler. Jeg tolket det også slik at livet uten barn var totalt meningsløst og berdiløst.

Men det er det ikke, altså. Jeg hadde da levd i 32 år før jeg fikk barn selv, og trodde ærlig talt at jeg ville få det helt utmerket uten barn. Men det var altså før....nå er jeg altså dypt takknemlig og glad over at jeg fikk oppleve dette. For meg har det gitt livet en dypere mening.

[Gjest papirtiger]

Jeg synes det blir litt vrangvillig å lese det sånn.

Jeg kunne jo si f.eks : Jeg kan ikke skjønne meg på folk som får unger. Jeg vil aldri ha barn, jeg føler at å få barn ville ødelagt livet mitt, og jeg ville blitt ulykkelig om jeg hadde levd annerledes...

Dette er sant, men det er jo en subjektiv melding, om hva jeg synes er viktig, og ikke hva jeg synes andre burde gjøre. Meldingen har ingen adressat som jeg mener bør oppfatte det jeg sier som et imperativ;)

Skulle alle som har unger blitt såra og støtt over at jeg mener det?

Samme som om jeg sier at jeg synes sushi og øl gjør livet verdt å leve og at folk som ikke skjønner dette må ha et innholdsløst liv;)...Forlanger ingen enighet, det er et statement om min private oppfatnig av saker og ting.

Vi gjør forskjellige valg og har forskjellige meninger, og etter min oppfatning er dette forumet og andre steder vi kan dele disse synspunktene med andre på.

Det må vel være greit, så får man svare sakelig eller hoppe over om man finner noe man ikke liker.

Jeg synes det er litt dårlig å kreve hele diskusjonen avlyst på litt uklart emosjonelt grunnlag, særlig om man mener at dette er noe man burde vite om. og ta hensyn til, på forhånd.

Du skriver "Jeg kan ikke skjønne meg på folk som får unger. Jeg vil aldri ha barn, jeg føler at å få barn ville ødelagt livet mitt, og jeg ville blitt ulykkelig om jeg hadde levd annerledes..."

Og molli skrev:

"Det må være grusomt å dø uten å ha fått barn. Ingen etterkommere...men verst av alt; å ALDRI ha fått føle det som gjør livet verdt å leve...kjærligheten en forelder føler for sitt barn"

Ser du forskjellen på innleggene? Hvor mange ganger er ordet "jeg" skrevet i mollis innlegg?

Med mindre molli har for vane å snakke om seg selv i ubestemt form, så er ikke innlegget hennes subjektivt. Og det er vel sakens kjerne, molli påstår det var subjektivt.

[laguna1365380434]

Du skriver "Jeg kan ikke skjønne meg på folk som får unger. Jeg vil aldri ha barn, jeg føler at å få barn ville ødelagt livet mitt, og jeg ville blitt ulykkelig om jeg hadde levd annerledes..."

Og molli skrev:

"Det må være grusomt å dø uten å ha fått barn. Ingen etterkommere...men verst av alt; å ALDRI ha fått føle det som gjør livet verdt å leve...kjærligheten en forelder føler for sitt barn"

Ser du forskjellen på innleggene? Hvor mange ganger er ordet "jeg" skrevet i mollis innlegg?

Med mindre molli har for vane å snakke om seg selv i ubestemt form, så er ikke innlegget hennes subjektivt. Og det er vel sakens kjerne, molli påstår det var subjektivt.

Jeg synes det er en helt klar implisitt "jeg synes" i det utsagnet.

"Det må da være jævlig å ha unger" er en annen måte jeg kunne sagt min mening på, uten å understreke og bruke jeg-form. Allikevel er det klart at det er jeg som mener dette og at jeg ikke slår fast et udiskutabelt faktum.

Det er derfor jeg mener det må være noe vrangvillig lest.

Men forøvrig har du sikkert rett i at det kan være greit å understreke personlig oppfatning og subjektivitet om en skal mene noe veldig spenstig. )

[Gjest lis@bet]

Man kan vel diskutere uten å skrike opp om hvor feil alle tar hvis man blir kritisert, lage en ny tråd for å gjøre alle oppmerksom på saken, Fly i taket over at motparten feilsiterer, for så rett etterpå å feilsitere selv. (ja, hun gjør det.)

Eller, folk må gjerne oppføre seg slik, hvis de tror det hjelper på å overbevise andre om at de har rett.

Jeg ble bare mer og mer overbevist om at molli er ei aggressiv dame uten snev av empati og selvinnsikt. Det er hvertfall slik hun fremstår.

Men i utgangspunktet; ja, man bør kunne diskutere alt. Men det går tross alt an å holde kjeft en gang iblant... Hvis man ikke har noe annet enn dritt å komme med, mener jeg.

[Anki]

det står ikke ett sted i inlegget ditt til sjokkert at det er hva DU føler. Jeg tolket det også slik at livet uten barn var totalt meningsløst og berdiløst.

Herregud, som folk overdriver!

Spørsmålet var da vitterlig til hver enkelt om dems personlige mening. Da bør de vel og skjønne at det var det molli svarte på...?

[pip]

Netsen alt er lov.

Men er en med på leken må en også regne med sure svar.

Det betyr ike at en ikke skulle skrevet det første innlegget, eller at det evar galt, men noen ble sure, også sier de de. Og det er vel ikke galt det heller?

[laguna1365380434]

Netsen alt er lov.

Men er en med på leken må en også regne med sure svar.

Det betyr ike at en ikke skulle skrevet det første innlegget, eller at det evar galt, men noen ble sure, også sier de de. Og det er vel ikke galt det heller?

Jammen det er måten å si i fra på at en blir sur på.

Jeg synes det er innmari udemokratisk og dessuten dumt(fordi det er ganske umulig å forutse hva som er støtende) å ville avblåse diskusjonen på emosjonelt grunnlag.

Å hoppe over, eller skrive et oppklarende uenige svar, eller til og med et sinte svar er jo helt i orden.

Jeg takler bare ikke helt den mentaliteten som krever sensur, bare fordi, og uten utdypning og forklaring.

Særlig når dette kravet om hensyn faktisk blir stillet på forhånd! Ingen skal kunne skrive noe, uansett intensjon, fordi jeg kanskje blir støtt?!

Derfor er det ikke det samme å skrive noe som noen kan bli støtt av og svare på den måten. Det er ufint og krevende og ødleggende for en vær offentlig diskusjon om noen kan kreve fortielse på sånt type uklart følelsesmessig fundament, synes jeg.

Det minner meg litt om ei jente jeg gikk i klasse med som gråt hver gang hun var i ferd med å tape en diskusjon,eller om hun mislikte innholdet i den. Og da gikk hun til frøken og sa de andre var slemme. Enten vi hadde diskutert med henne eller noen helt andre. Hun ville nemlig gjerne være med uansett, men sensurere etter eget forgodtbeffinnende skulle hun også..Æsj...

Det er uredelig å trumfe igjennom fortielse på denne måten synes jeg. Å si klart i fra hva som plager en, eller å presentere sakelige argumenter er noe HELT annet.

En kan bare ikke legge seg ned å sutre og få andre til å holde kjeft fordi en misliker hva de mener.

Synes jeg oppriktig.

[laguna1365380434]

Man kan vel diskutere uten å skrike opp om hvor feil alle tar hvis man blir kritisert, lage en ny tråd for å gjøre alle oppmerksom på saken, Fly i taket over at motparten feilsiterer, for så rett etterpå å feilsitere selv. (ja, hun gjør det.)

Eller, folk må gjerne oppføre seg slik, hvis de tror det hjelper på å overbevise andre om at de har rett.

Jeg ble bare mer og mer overbevist om at molli er ei aggressiv dame uten snev av empati og selvinnsikt. Det er hvertfall slik hun fremstår.

Men i utgangspunktet; ja, man bør kunne diskutere alt. Men det går tross alt an å holde kjeft en gang iblant... Hvis man ikke har noe annet enn dritt å komme med, mener jeg.

Vi leste nok disse innleggene ganske så forskjellig, ser det ut til.

[pip]

Jammen det er måten å si i fra på at en blir sur på.

Jeg synes det er innmari udemokratisk og dessuten dumt(fordi det er ganske umulig å forutse hva som er støtende) å ville avblåse diskusjonen på emosjonelt grunnlag.

Å hoppe over, eller skrive et oppklarende uenige svar, eller til og med et sinte svar er jo helt i orden.

Jeg takler bare ikke helt den mentaliteten som krever sensur, bare fordi, og uten utdypning og forklaring.

Særlig når dette kravet om hensyn faktisk blir stillet på forhånd! Ingen skal kunne skrive noe, uansett intensjon, fordi jeg kanskje blir støtt?!

Derfor er det ikke det samme å skrive noe som noen kan bli støtt av og svare på den måten. Det er ufint og krevende og ødleggende for en vær offentlig diskusjon om noen kan kreve fortielse på sånt type uklart følelsesmessig fundament, synes jeg.

Det minner meg litt om ei jente jeg gikk i klasse med som gråt hver gang hun var i ferd med å tape en diskusjon,eller om hun mislikte innholdet i den. Og da gikk hun til frøken og sa de andre var slemme. Enten vi hadde diskutert med henne eller noen helt andre. Hun ville nemlig gjerne være med uansett, men sensurere etter eget forgodtbeffinnende skulle hun også..Æsj...

Det er uredelig å trumfe igjennom fortielse på denne måten synes jeg. Å si klart i fra hva som plager en, eller å presentere sakelige argumenter er noe HELT annet.

En kan bare ikke legge seg ned å sutre og få andre til å holde kjeft fordi en misliker hva de mener.

Synes jeg oppriktig.

Men så lenge webbis ikke var enig er det d ikke noe problem at noen roper sensur? Det er jo bare teit og faller tilbake på den som roper?