Grensen mellom normalt og sykelig

[Gjest grønnsak]

Jeg tenker endel over hva som er "normalt" og ikke.

Jeg har slitt endel år av livet mitt med å ta ansvar for meg selv.Alt fra å møte opp på studier, holde avtaler med venner-til orden i hjemmet. Dette skyldes at jeg har vært "ute av drift" og deprimert i perioder. Livet har vært et kaos!(min "løsning" har vært å gå i hi)

Men - de siste årene( er 28) har jeg langsomt klart å ta ansvar for mitt eget liv. Har fullført 2 års studier. Holder jevnlig orden hjemmet(høres dumt ut for noen), og følger alltid opp avtaler.Jeg har det endelig godt.(har nesten blitt for ansvarsfull).Det har vært et hardt slit.Jeg har måttet jobbe mye med meg selv.

Det jeg egentlig lurer på er: Jeg har dager hvor jeg ikke orker å gjøre noen ting. Bare ligger foran tv. Ingenting blir gjort i huset, men så går det et par dager, og jeg er i full gang igjen. Da kan jeg holde på i mange timer med "alt som er fornuftig".. Det skifter fort mellom "enten/eller..(er ikke manisk) Er det normalt å ha det sånn??.. hva tenker andre. Eller er det "normalt" å være jevn hver dag, og gjennomføre de faste rutinene i hjemmet etc hver dag??.. JDette virker kanskje dumt, men jeg lurer veldig på hvorden andre " har det" andre mener om dette...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Freud skal ha sagt at "Den er frisk som kan elske og arbeide".

Slik du fremstår nå, vil jeg ikke kalle det sykelig. Men det er noe større variasjoner enn det de aller fleste har.

Skulle trenden gå mot forverring snarere enn mot bedring, synes jeg du skal oppsøke fastlegen for å få en utredning i forhold til bipolat II - lidelse.

[Gjest Ad.M.]

Jeg ser at du skrev at du ikke har maniske perioder. Det har jo jeg, men kjenner meg SÅ igjen i det du skrev. Sånn har jeg også vært opp gjennom årene. Akkurat sånn. Fikk for en stund siden diagnosen bipolar og begynte på medisiner. Og det rare er at det der "uorgansierte" og giddesløse holder på å gli over av seg selv. Jeg "finner" meg selv ofte gjøre ting som for andre er en selvfølge, men nå gjør jeg dem bare. Alt er mye mer organisert.

Før kunne f.eks noe falle på gulvet, men jeg kunne ikke ta det opp med en gang. Det kunne ligge der i evigheter, som om jeg hadde en slags negativ mekanisme.

Nå derimot gjør jeg alt man "skal" uten å tenke på det.

[Gjest grønnsak]

Jeg ser at du skrev at du ikke har maniske perioder. Det har jo jeg, men kjenner meg SÅ igjen i det du skrev. Sånn har jeg også vært opp gjennom årene. Akkurat sånn. Fikk for en stund siden diagnosen bipolar og begynte på medisiner. Og det rare er at det der "uorgansierte" og giddesløse holder på å gli over av seg selv. Jeg "finner" meg selv ofte gjøre ting som for andre er en selvfølge, men nå gjør jeg dem bare. Alt er mye mer organisert.

Før kunne f.eks noe falle på gulvet, men jeg kunne ikke ta det opp med en gang. Det kunne ligge der i evigheter, som om jeg hadde en slags negativ mekanisme.

Nå derimot gjør jeg alt man "skal" uten å tenke på det.

Veldig fint å få "svar" fra deg. Jeg måtte nesten le litt( må jo ha humor), for jeg kjente meg nemlig også godt igjen i det du skrev!.. som å la ting ligge i evigheter før det blir plukket opp.. huff;0)..ja,ja.

[Gjest ertesuppe]

Jeg har det nå som du har hatt det tidligere.

Og jeg er innstilt på å arbeide med meg selv for å komme ut av dette.

Til forskjell fra deg har jeg bulimi. Vil ikke kalle det jeg lever i og det som du beskrier om din fortid som normal.

Har også lurt på om jeg er manisk-depressiv eller noe - men er vel litt for lite mansik til det (ler). Litt for slapp ;0)

Vittig nok kunne jeg tenkt meg å låne ditt nick, for jeg synes det passer for meg slik jeg ofte har følt meg de siste årene.

Synes innlegget ditt var inspirerende, siden du har klart å jobbe deg ut av dette mønsteret.

[Gjest grønnsak]

Jeg har det nå som du har hatt det tidligere.

Og jeg er innstilt på å arbeide med meg selv for å komme ut av dette.

Til forskjell fra deg har jeg bulimi. Vil ikke kalle det jeg lever i og det som du beskrier om din fortid som normal.

Har også lurt på om jeg er manisk-depressiv eller noe - men er vel litt for lite mansik til det (ler). Litt for slapp ;0)

Vittig nok kunne jeg tenkt meg å låne ditt nick, for jeg synes det passer for meg slik jeg ofte har følt meg de siste årene.

Synes innlegget ditt var inspirerende, siden du har klart å jobbe deg ut av dette mønsteret.

Takk for svar.Det høres iallefall ut som du har "innsikten- da gjelder det bare å stå på!!

[Gjest grønnsak]

Freud skal ha sagt at "Den er frisk som kan elske og arbeide".

Slik du fremstår nå, vil jeg ikke kalle det sykelig. Men det er noe større variasjoner enn det de aller fleste har.

Skulle trenden gå mot forverring snarere enn mot bedring, synes jeg du skal oppsøke fastlegen for å få en utredning i forhold til bipolat II - lidelse.

Mener du bipolar? Det sto "bipolat"( fant ikke noe på det)

Jeg merker godt at jeg skifter endel.Hart vært i kjempehumør en uke. Synes folk rundt meg blir i godt humør også.Noen sier " er du gira", og da begynner jeg selvfølgelig å tenke..

Andre dager er jeg helt stille, men ikke deppa. Bare tom. Som om jeg har brukt opp all energi på en dag.Det er vel der jeg lurer på "grensen mellom normal og syk"

Takk for svar.