Å være frisk er ganske skremmende!

[elise-linnea]

Får bare lyst til å krype under dyna på psyk igjen. Alt dette som følger med det å være frisk, skremmer meg! Får bare lyst til å gjøre et eller annet "gærnt", for å bli tvangsinnlagt igjen!

Er det flere som har hatt det/har det sånn? Hvordan takler dere presset? Jeg er så skiftende i det å ville bli bedre. Noen ganger vil jeg det slettes ikke, akkurat som om noe stritter imot inni meg! Andre ganger slår jeg helt om og har alt som heter psykiatri langt oppi vranghalsen! Vil laaangt vekk fra alt som lukter av psykdom!

Det er så pinlig å innrømme for legen hvor vanskelig dette er! Hvorfor er jeg så ambivalent??? Er det en periode som kommer til å gå over av seg selv?

[Hannah k]

Det kan være skremmende å bli uavhengig og begynne å ta ansvar for seg selv.Det hører jo med det å bli voksen.Alt det ansvaret det medfører.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver.

Det kan jo tyde på at du stritter litt imot den forandringen som nå skjer med deg, fordi det er ukjent for deg( tror det er helt normalt i din situasjon!) .Snakk med behandleren din om dette!Da vil han hjelpe deg videre med dette. Det er jo nettopp derfor du får hjelp vil jeg tro- til å klare deg selv.

Ønsker deg masse lykke til på veien!!

[hu']

Jeg kjenner meg i gjen i det du skriver. Jeg har også jobbet meg sakte men sikkert opp av alvorlige psykiske problemer og jeg har mange ganger hevdet at det er "lettere" å fortsatt være psyk enn å bli/holde meg frisk!

Jeg må jo gjøre det som forventes av meg daglig, som å følge opp ungene, husarbeid og jobb. Men jeg tror nok at alle kunne tenke seg å være litt syk innimelllom og slippe unna alt ansvaret som følger med et normalt voksenliv.....

Men det går bedre og bedre,håper jeg. Jeg lengter ikke så ofte tilbake til ansvarsløsheten, selvom jeg har tøffe tak innimellom. Og det er en seier for hver dag som går, når jeg takler diverse utfordringer uten å måtte ty til mine gamle uhensiktsmessige mønstre.

[Kizza1365380506]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har enkelte perioder hvor jeg bare skulle ønske jeg kunne bli i sengen. Trekke dynen over hodet og slippe å tenke på alle forpliktelsene i det å være frisk.

Men man står på og tar alle små oppmuntringer og ting som gjør livet verd å leve og prøver å forkusere på det som er bra.

Akkurat nå er alt egentlig pyton.

Mvh