Merkelig dag....

[Gjest afraid of fear]

Dette har vært en underlig dag.

Jeg fikk meg ikke til å være borte fra jobben idag, selv om jeg vet jeg strengt tatt burde.

Sjefen visste hvordan jeg følte, da jeg hadde gitt henne beskjed om det via e-post igår.

Men de andre kollegene var jo selvsagt uvitende.

Det var ikke enkelt å komme seg opp i dag morges. Lenge siden jeg har vært så tung i kroppen som nå.

Men jeg klarte det til slutt, og fikk karret meg opp.

Allerede etter en time på jobben klarte jeg å gjøre meg "bemerket", for å si det sånn.

IT-avdelingen skulle teste noe på nettverket, så jeg måtte koble om en del ledninger. Det gikk ikke som jeg ville, og jeg sprakk totalt. Ble rasende og skjelte ut både maskinen og IT-karen. Det endte med at jeg stormet ut av kontoret mitt i sinne, smelte med dører og ba alle som nærmet seg meg om å dra til et sted der tempraturen er betraktelig høyere enn her.

Etter dette ble jeg kalt inn på teppet, men i og med at sjefen visste hva som lå bak, så fikk det ingen særlige konsekvenser for meg.

Men hun ba meg oppsøke bedriftslegen for å få ut ting.

Så, i morgen tidlig skal jeg til ham.

Men dagens episode skremte meg virkelig. Det er lenge siden jeg har vært så sint. Jeg hadde rett og slett ikke kontrollen. Og jeg er redd nå. Redd for hva som kan skje neste gang noe irriterer meg.

Pleier vanligvis å ikke la meg irritere eller hisse opp, men nå sprekker jeg av små bagateller.

Hva om jeg ender opp med å skade noen?

Heldigvis har et par av mine venner slått ring rundt meg, og de har ringt meg i hele dag for å høre om jeg har det bra. Og det varmer selvsagt.

Men følelsen av maktesløshet er likevel der. Jeg har mistet totalt kontroll, og jeg føler meg så ufattelig liten. Så svak.

Jeg vil bare være sterk. Jeg vil bare være glad. Herregud, jeg vil smile igjen.