Dagavdeling

[varga1365380532]

Hei:)

Jeg er ei jente på 26år i lang tid har slitt med psyken; humør,tvang og angst.Pga dette er jeg ikke i jobb. Jeg fungerer helt greit i hverdagen min med mann og barn.Søkte for et års tid siden hjelp hos psykiatrer fordi jeg bruker usannsynlig mye energi til å fungere og har ingen mulighet til å jobbe.Jeg har jobbet en del i perioder tidligere, og klart det fint, men det går utover hjem og familie da jeg klarer bare en av delene. Og da er jo valget for meg enkelt. Men det er ikke så lett å innstille seg på å "gå hjemme" og ville forsøke å se om man kunne fikse litt på dette.

Etter et år hos psykiatrer står jeg med en boarderline-diagnose, usikker ang bipolar og søknad inne på dagavdelingen.Jeg forklarte at om jeg hadde helse til å gå i dagavdeling med terapi hver dag, så klarte jeg vel å jobbe også. Men ble overbevist om at det må være greit å få fikset det som fikses kan en gang for alle.

Jeg har vært til to forsamtaler på dagavdelingen og fikk ganske hard medfart.Ble mistrodd fra ende til annen.De hadde liten tro på at jeg hadde helse til å gjennomføre behandlingen og de nektet å tro meg da jeg forklarte om min fysiske helse.Det som er virkelig ergelig er at jeg først sa at jeg ikke syns det fysiske burde ha noe å si da jeg får den behandlingen andre steder og at den ikke er ikke er et hinder for behandling. Men de insisterte på å få vite hva jeg har vært behandlet for osv. Og når jeg forteller blir jeg mistenkt for å lyve. Jeg ble sint og forklarte at det finnes en sjanse for at jeg snakker sant og at de bør sjekke det opp før de arresterer meg og i det hele tatt. Vi avsluttet timen med beklagelser og masse styr. Jeg forklarte at det gikk helt fint og ventet et svar i posten da jeg ikke så noen grunn til å stri med å komme en tur til om de skulle si ja eller nei bare. Og da det var det vanlige oppga de ønsket om ny time for å beklage videre og lovte brev innen 14dager. Etter tre uker fikk jeg innkallelse til ny time. Jeg kjenner jeg blir oppgitt.Først trodde ikke jeg at jeg ville klare behandling, men bestemte meg for å klare det. Så tror ikke de jeg klarer det. Nå har jeg i grunn slått meg til ro med det jeg fikk vite; sannsynligheten for at du ikke blir noe bedre noen gang er ganske stor. Også skal jeg til ny time? Hva gjør jeg om jeg får plass allikevel?

Er helt i villrede her jeg...hva syns dere jeg skal gjøre?

Beklager at dette ble altfor langt....men jeg klarte ikke holde inne lengre....

Mvh

varga

[lgran]

Ikke godta at du ikke blir bedre. Hvis du vil både jobbe og ha hus og hjem og familie skal du selvfølgelig gjøre det, men først må du prøve behandling. Ingen kan vite om du blir bedre før du har forsøkt. Jeg synes det var veldig frekt å anntyde at du kanskje ikke blir bedre. Gjennom behandlingen kan du komme i kontakt med dine egne ressursser, slik at du får til det du vil med livet ditt. Ikke la den sjansen gå fra deg. Ta evt. med deg en person du stoler på til neste time som kan sørge for at du blir behandlet som folk og at dine ønsker respekteres. Lykke til!

[pip]

Ta med dette innlegget til en ny time, og snakk med dem.

Det finne sgode og dårlige dagavdelinger, og gode og dårlige ansatte på alle sammen, du kan ha vært uheldig med den du møtte, og du kan ha misforstått ellers gode intensjoner.

Men dagavdelingen er tøff behandling, det er det greit å være forberedt på.

[varga1365380532]

Ta med dette innlegget til en ny time, og snakk med dem.

Det finne sgode og dårlige dagavdelinger, og gode og dårlige ansatte på alle sammen, du kan ha vært uheldig med den du møtte, og du kan ha misforstått ellers gode intensjoner.

Men dagavdelingen er tøff behandling, det er det greit å være forberedt på.

Hei:)

Tusen takk for svar.Jeg har bestemt meg for å være passiv jeg...vente og se hva de har å komme med.Siden jeg har levert mye info som jeg har skrevet og levert veldig mye av meg selv i de forrige timer. Noe jeg også fikk veldig positive tilbakemeldinger på.

Som du skrev er dagavdeling tøft.Nå har jeg ikke kjent dette på kroppen, men det er derfor jeg også var i tvil om at jeg ville takle det. Og det er helt ok om de sier at det ikke passer for meg nå.Det som ikke føltes så greit er når pasienten må sitte og overbevise behandler 5-6ganger hver time at man kan klare dette og har økonomi til dette. Jeg syns heller ikke det hører noe sted hjemme å si til et voksent menneske at denne juger om man ikke har giddet å titte i journalen en gang. Menmen....

Vi får se....hva dagen bringer.

Ønsker deg en fortsatt flott kveld!

Mvh

varga

[varga1365380532]

Ikke godta at du ikke blir bedre. Hvis du vil både jobbe og ha hus og hjem og familie skal du selvfølgelig gjøre det, men først må du prøve behandling. Ingen kan vite om du blir bedre før du har forsøkt. Jeg synes det var veldig frekt å anntyde at du kanskje ikke blir bedre. Gjennom behandlingen kan du komme i kontakt med dine egne ressursser, slik at du får til det du vil med livet ditt. Ikke la den sjansen gå fra deg. Ta evt. med deg en person du stoler på til neste time som kan sørge for at du blir behandlet som folk og at dine ønsker respekteres. Lykke til!

Hei:)

Tusen takk for svar!

Jeg kan nok berolige deg med at jeg ikke har tenkt å gi opp, det ligger ikke for meg*smiler* Heldigvis! Men om dagavdelingen er det rette for meg gjenstår å se...Nå er jeg ganske "spiss" selv og snakker godt for meg, så jeg slipper heldigvis å dra med meg folk....som er et godt råd!

Så....bedre blir jeg...men hvordan...det gjenstår å se...

Vi får se hva morgendagen bringer...

Takk for gode ønsker og at du tok deg tiden!

Ønsker deg en fortsatt fin kveld!

mvh

varga

[advanced1365380372]

Hei:)

Tusen takk for svar!

Jeg kan nok berolige deg med at jeg ikke har tenkt å gi opp, det ligger ikke for meg*smiler* Heldigvis! Men om dagavdelingen er det rette for meg gjenstår å se...Nå er jeg ganske "spiss" selv og snakker godt for meg, så jeg slipper heldigvis å dra med meg folk....som er et godt råd!

Så....bedre blir jeg...men hvordan...det gjenstår å se...

Vi får se hva morgendagen bringer...

Takk for gode ønsker og at du tok deg tiden!

Ønsker deg en fortsatt fin kveld!

mvh

varga

Hei!

Om det kan være en trøst så fikk ejg også gjennomgå på utredningen på Dagavdelingen. Jeg var der 3-4 ganger og fikk som svar at jeg var for syk til å gå i gruppeterapi (til tross for at jeg faktisk jobber og har barn og fikser begge deler) og at jeg måtte gå på medisiner og individuell behandling iallefall ett år til før det var vits å søke på nytt...

Lite gøy når alt og alle var innstilt på dette, og jeg vet at jeg ikke kommer til å søke på nytt dit.

Men stå på og ikke gi deg!