Jeg er redd

[Gjest extreme]

Hei..

Jeg er en gutt på snart 16 som sliter med ørene mine. Veit ikke om dette er den rette siden å skrive om problemene mine, men jeg er desperat..

Det startet da jeg var liten. Rundt 3-4 år.

Hadde vel øreverk til sammen 30 ganger før jeg ble operert i mellomøret, og tappet for væske. Så var det greit en stund, men det jeg ikke visste var at trommehinnene mine var tynne og fulle av arr etter alt øreverket.

Så, i 6-7 klasse startet vi å spille band på skolen. Fett nok. Men, visste jeg hva hørselskader, øresus og evt. hørselvern var? Nei, det gjorde jeg ikke, fordi det var det ingen som hadde sagt noe om.. Var heller ikke plaget med hørselskader på slutten av barneskolen, men på midten av ungdomsskolen ble det etterhvert verre..

Jeg begynte å få svakt øresus, men brydde meg ikke særlig om det og startet heller med ørepropper på øvinger. Men av en eller annen grunn ble ørene mine bare verre og verre, og nå har jeg veldig nedsatt hørsel på det høyre øret, og ganske nedsatt hørsel på det venstre.. Men det er egentlig ikke problemet - øresuset er problemet! Så nå har jeg sluttet med noe jeg synes er gøy - å spille gitar. Og det pga. ørene mine! Jeg blir gal av det! Akkurat nå suser og durer det oppe i hodet mitt :'( Det er konstant hele døgnet og gir seg aldri, noe som jeg drømmer om at det vil gjøre en gang. Jeg går rundt med angst. Er redd. Er deprimert hele dagen! Det ødelegger så jævlig mye for meg!! * snufs *

Jeg vil gladelig gi alt jeg eier for å få tilbake de ørene jeg hadde før. Å kunne høre stillhet.

Det ble kanskje framstilt litt rotete over, men jeg er fortvilet og gråter et par ganger i uka når jeg er helt på bunn.. Jeg liker ikke å gå rundt med selvmordstanker. En 16 åring skal ikke det! En 16 åring skal nyte livet. Ha det bra inne i seg, selv om alt annet ikke er perfekt.. Jeg orker ikke leve hele livet mitt, hvis ørene mine skal fortsette å være som de er!

Kan noen hjelpe meg? Finnes det noen behandling som gjør meg helt bra igjen? Har jeg krav på erstatning?

MVH

Meg

[Kizza1365380506]

Jeg har kolleger som er plaget av det samme. Jeg tror ikke det pr. idag finnes noen god behandling for dette. Men først og fremst bør du ta kontakt med fastlegen din og få en henvisning til øre-nese-hals spesialist. Jeg har hørt at det går an å få en slags ørepropp som avgir en lyd på ett annet lydnivå som gjør at den "indre" lyden blir mindre. Men det høres jo ikke særlig oppmuntrende ut.

Du kan jo fremdeles ha vann i mellomøret. Det er ikke alle som blir kvitt dette fordi om de er voksne. Best å få det kontrollert også, da er det jo lett å få ordnet på.

Men forskningen bringer jo stadig frem nye ting, så ta kontakt med legen din, kanskje de har kommet litt lenger.

Mvh

[snilen]

Du har snakket med en lege om dette? Om jeg var deg ville jeg snakket med en lege med en gang! Vet såklart ikke om det finnes noe som hjelper deg, men det kan jo være du kan operere eller noe? Håper du bestiller deg time, og at du får hjelp med dette! Ikke gi opp!

[Gjest extreme]

Du har snakket med en lege om dette? Om jeg var deg ville jeg snakket med en lege med en gang! Vet såklart ikke om det finnes noe som hjelper deg, men det kan jo være du kan operere eller noe? Håper du bestiller deg time, og at du får hjelp med dette! Ikke gi opp!

Har vært hos ønh lege, men det hjalp ingenting =P men så har jeg ikke sagt det til noen heller fordi jeg ikke liker å snakke om det..

Men det forskes mye på området, så jeg håper det kommer en redning en eller annen gang snart

[snilen]

Har vært hos ønh lege, men det hjalp ingenting =P men så har jeg ikke sagt det til noen heller fordi jeg ikke liker å snakke om det..

Men det forskes mye på området, så jeg håper det kommer en redning en eller annen gang snart

vet du, da tror jeg du skal ta motet til deg og fortelle det til noen. til foreldre eller søsken eller en god kamerat! Det kan hjelpe veldig å få snakket om det og møte litt sympati og forståelse faktisk. Det er så dumt å gå og plages alene og bære på sånt. Synes det var rart du ikke ble henvist til en spesialist jeg. Tok han deg på alvor? Det er så lett å føle seg frisk når man endelig har kommet seg til lege, og så bagatelliserer man plutselig sine egne plager og sier til legen at det ikke er så synd på deg likevel...

[Gjest tinnitussa]

Ta kontakt med fastlegen for henvisning til sykehus og hørseltest m.m. Der har de også eksperter på tinnitus og kan bistå med råd og hjelp og formidling til organisasjoner og mennesker med samme problem som deg.

Jeg har selv nedsatt hørsel og kraftig tinnitus (øresus), så jeg vet endel om problemet. Det er vanskelig å måle styrken, men jeg vet ut fra tester og slik jeg anslår det selv at den er svært kraftig.

Tinnitus er en lidelse mange har. Dessverre er det dårlig med metoder for kurering, har du først fått kronisk tinnitus blir det aldri borte.

Du kan få tilbud om maskering, dvs. en 'dings' som plasseres bak øret og som sender ut en slags motstøy slik at den susen du har i hodet blir kvalt. Denne fungerer imidlertid ikke for alle (meg f.eks.).

Det andre og definitivt viktigere er at du _må_ hanskes med dette psykisk. Jeg har ikke andre råd enn det jeg selv lever etter, nemlig å ignorere susingen. Ikke tenke på den, ikke snakke om den, ikke legge merke til den. Akkurat nå, når jeg skriver dette, blir jeg f.eks. mer enn vanlig oppmerksom på susingen, men hvis det ikke er tema, merker jeg nok at den er der, men jeg har altså skjøvet den så langt bort at jeg ikke tenker over den.

Det er ikke uvanlig at folk har større eller mindre psykiske vansker som følge av susingen. Noen av oss - meg f.eks. - har vært så heldig å slippe opphenget slik at susingen ikke roter i nervene, men nøyer seg med å forstyrre lydbildet.

Når du sier at susingen er problemet, ikke den antakelig nedsatte hørselen, er dette to sider av samme sak. Sånn opplever jeg også det. Men saken er at tinnitus er en følge av nedsatt hørsel. Den som hører dårlig, har gjerne også tinnitus.

Hvis du vil snakke med meg, kan du legge inn en anonym mailadresse, så kan jeg svare deg litt mer privat.

Inntil du har fått time på sykehus og fått snakke med fagfolk, bør du prøve å roe ned. Ikke la panikken få ta deg. Lav musikk, tv eller annet som lager lyder slik at du ikke merker tinnitusen er fint. Avslapningsteknikker og varme bad kan også være fint. Altså: Ro deg ned.

Her har du noen lenker:

http://www.hlf.no/

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/06/06/261928.html

http://www.medisan.no/

http://www.gnresound.no/home.html

http://www.mozon.no/nyheter/nyheter.asp?UID=2324

http://www.statped.no/moller/

http://www28.brinkster.com/tinnitusinfo/tinfo2.html

http://www.hostad.net/tinnitus/

Med vennlig hilsen

[Gjest extreme]

Ta kontakt med fastlegen for henvisning til sykehus og hørseltest m.m. Der har de også eksperter på tinnitus og kan bistå med råd og hjelp og formidling til organisasjoner og mennesker med samme problem som deg.

Jeg har selv nedsatt hørsel og kraftig tinnitus (øresus), så jeg vet endel om problemet. Det er vanskelig å måle styrken, men jeg vet ut fra tester og slik jeg anslår det selv at den er svært kraftig.

Tinnitus er en lidelse mange har. Dessverre er det dårlig med metoder for kurering, har du først fått kronisk tinnitus blir det aldri borte.

Du kan få tilbud om maskering, dvs. en 'dings' som plasseres bak øret og som sender ut en slags motstøy slik at den susen du har i hodet blir kvalt. Denne fungerer imidlertid ikke for alle (meg f.eks.).

Det andre og definitivt viktigere er at du _må_ hanskes med dette psykisk. Jeg har ikke andre råd enn det jeg selv lever etter, nemlig å ignorere susingen. Ikke tenke på den, ikke snakke om den, ikke legge merke til den. Akkurat nå, når jeg skriver dette, blir jeg f.eks. mer enn vanlig oppmerksom på susingen, men hvis det ikke er tema, merker jeg nok at den er der, men jeg har altså skjøvet den så langt bort at jeg ikke tenker over den.

Det er ikke uvanlig at folk har større eller mindre psykiske vansker som følge av susingen. Noen av oss - meg f.eks. - har vært så heldig å slippe opphenget slik at susingen ikke roter i nervene, men nøyer seg med å forstyrre lydbildet.

Når du sier at susingen er problemet, ikke den antakelig nedsatte hørselen, er dette to sider av samme sak. Sånn opplever jeg også det. Men saken er at tinnitus er en følge av nedsatt hørsel. Den som hører dårlig, har gjerne også tinnitus.

Hvis du vil snakke med meg, kan du legge inn en anonym mailadresse, så kan jeg svare deg litt mer privat.

Inntil du har fått time på sykehus og fått snakke med fagfolk, bør du prøve å roe ned. Ikke la panikken få ta deg. Lav musikk, tv eller annet som lager lyder slik at du ikke merker tinnitusen er fint. Avslapningsteknikker og varme bad kan også være fint. Altså: Ro deg ned.

Her har du noen lenker:

http://www.hlf.no/

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/06/06/261928.html

http://www.medisan.no/

http://www.gnresound.no/home.html

http://www.mozon.no/nyheter/nyheter.asp?UID=2324

http://www.statped.no/moller/

http://www28.brinkster.com/tinnitusinfo/tinfo2.html

http://www.hostad.net/tinnitus/

Med vennlig hilsen

Takk for rådene, men samme hva jeg gjør så blir jeg deprimert og føler at det ikke er håp..

Èn fæl følelse er faktisk angst for at noen skal høre meg puste. Jeg kan nesten ikke høre meg selv puste lenger, noe som er ganske creapy. De fleste andre lyder hører jeg greit, selv om det er lavere enn før.

Og jeg blir bare mer og mer hørselskadet, i grunn en ond sirkel; høy lyd -> mer øresus, øret tåler mindre -> høy lyd osv.. Redd det kommer til å fortsette sånn helt til jeg ikke hører mer - bare øresus.

DET er hva jeg er redd for.

[Gjest extreme]

vet du, da tror jeg du skal ta motet til deg og fortelle det til noen. til foreldre eller søsken eller en god kamerat! Det kan hjelpe veldig å få snakket om det og møte litt sympati og forståelse faktisk. Det er så dumt å gå og plages alene og bære på sånt. Synes det var rart du ikke ble henvist til en spesialist jeg. Tok han deg på alvor? Det er så lett å føle seg frisk når man endelig har kommet seg til lege, og så bagatelliserer man plutselig sine egne plager og sier til legen at det ikke er så synd på deg likevel...

Veit.. Men jeg kommer bare til å gråte og bli deprimert - igjen.. Jeg veit jo allerede hva det er som feiler ørene mine, og jeg har lest en del om det. Så si at jeg sier det til foreldrene mine. Da vil de bare gå rundt og være engstelige. De får jo ikke gjort noe uansett, så da blir de bare rådløse og lei seg.

Men, jeg bør kanskje si det til noen.. Skal tenke på det.

Og den ønh legen spurte aldri om jeg hadde øresus. Han tok en hørseltest som han mente var "-bra", og ba meg bare utjevne trykket i mellomøret hver dag.. Og det skulle han ha 200 spenn for.

Noe som ikke hjalp meg i hele tatt.

Jeg vil bare bli kvitt lyden i hodet mitt!! Jeg kommer til å bli så mye gladere hvis det skjer..

[snilen]

Veit.. Men jeg kommer bare til å gråte og bli deprimert - igjen.. Jeg veit jo allerede hva det er som feiler ørene mine, og jeg har lest en del om det. Så si at jeg sier det til foreldrene mine. Da vil de bare gå rundt og være engstelige. De får jo ikke gjort noe uansett, så da blir de bare rådløse og lei seg.

Men, jeg bør kanskje si det til noen.. Skal tenke på det.

Og den ønh legen spurte aldri om jeg hadde øresus. Han tok en hørseltest som han mente var "-bra", og ba meg bare utjevne trykket i mellomøret hver dag.. Og det skulle han ha 200 spenn for.

Noe som ikke hjalp meg i hele tatt.

Jeg vil bare bli kvitt lyden i hodet mitt!! Jeg kommer til å bli så mye gladere hvis det skjer..

Jeg tror du godt kan ha øresus uten å ha blitt døv på det ene øret, så det kan godt hende du hører innenfor "det normale" likevel vet du!

Du er helt klart nødt å fortelle om dette. Både til foreldre og til legen, det er klart de vil vite at gutten sin sliter med øresus, de har jo helt sikkert oppdaget at alt ikke er helt som det skal med deg, og tenker kanskje sitt, at du har problemer med kjærlighetslivet eller stoff eller... ja, du vet foreldre...

Så får du bare gråte da, og få det ut på nytt, det er så mye lettere for omverdnen din å støtte og hjelpe og forstå deg om du forteller dem hva som feiler deg. Dette er jo ikke noe å være flau over eller sånt, det er jo ikke din skyld eller sånt!

Håper du forteller det til foreldrene dine ihvertfall! Det er klart de vil vite sånt, og det er klart de vil bekymre seg, det er jo det de er der for!

[gullfisk]

Du må fortelle dette til foreldrene dine, og til en lege. Å gråte gjør da ingen ting, foreldrene dine har sett deg gråte før, og kommer til å se det igjen, så såpass tåler de (og du). Legen har voksne folk på kontoret sitt som strigråter hver dag, det er en del av jobben hans/hennes.

Det kan godt være at en lege kan gjøre noe med øresusen, og kanskje også med dette at du er så nedfor pga. av det. Men ingen kan gjøre noe som helst for å hjelpe deg så lenge du ikke forteller om hvordan du har det.

Som du sier selv, så kommer det hele tiden ny forskning om tinnitus, og den informasjonen er det eksperter som har. Det er årevis til du eventuelt på egenhånd leser om nye behandlingsmåter ol. i aviser. Kontakt en ekspert! Du er så ung at sjansen for at du kan bli bedre er stor.