er det bare å gi opp?

[Gjest katerina]

jeg har diagnose bipolar rapid cycle og jeg bruker lamictal 200mg, zyprexa 7,5 mg og fontex 20 mg, jeg er enda ikke bra. det er dritvondt inni meg. er det ikke ber å gjøre, er det bare å gi opp

[Gjest dame uten signatur]

- å kjenne solen i ansiktet om morgenen

- å kjenne regnet kjæle med ansiktet

- å kjenne kulda bite en, for så å kjenne varmen fra en ovn når man er kommet hjem

- å møte noen en kjenner og slå av en liten prat

- å bli bedre kjent med seg selv - det unike i seg selv

- å lære seg å sette pris på seg selv, som man er - i seg selv

- å gi liv til sine drømmer

- å nyte de gode dagene som er

- å kjenne at en er til, at det er liv i kroppen; uro, glede, smerte, godhet, fortvilelse, lykke, helvete, himmel - livet er variert, følelser likeså.

Er det bare, bare å gi opp dette? Det er DITT liv. Du må bruke det, til DITT beste. Dine erfaringer er unike. Kan du bruke de til noe? For deg selv? For andre?

[Gjest katerina]

- å kjenne solen i ansiktet om morgenen

- å kjenne regnet kjæle med ansiktet

- å kjenne kulda bite en, for så å kjenne varmen fra en ovn når man er kommet hjem

- å møte noen en kjenner og slå av en liten prat

- å bli bedre kjent med seg selv - det unike i seg selv

- å lære seg å sette pris på seg selv, som man er - i seg selv

- å gi liv til sine drømmer

- å nyte de gode dagene som er

- å kjenne at en er til, at det er liv i kroppen; uro, glede, smerte, godhet, fortvilelse, lykke, helvete, himmel - livet er variert, følelser likeså.

Er det bare, bare å gi opp dette? Det er DITT liv. Du må bruke det, til DITT beste. Dine erfaringer er unike. Kan du bruke de til noe? For deg selv? For andre?

hva hjelper det når SMERTEN GNAGER INNI MEG!

[Gjest dame uten signatur]

hva hjelper det når SMERTEN GNAGER INNI MEG!

sett fokus over på noe annet

hva med en hard sykkeltur?

trening? boksing?

[Gjest katerina]

sett fokus over på noe annet

hva med en hard sykkeltur?

trening? boksing?

jeg trener flere ganger i uken, det hjelper ingenting.

[soleil]

jeg trener flere ganger i uken, det hjelper ingenting.

Det er ikke lett å skrive noe oppløftende til deg som når inn. Jeg skjønner du har det veldig vondt og at det ser svart ut.

Det eneste jeg kan si er at jeg har vært der du er nå og det gikk over. Derfor mener jeg du ikke skal gi opp. Det er sannsynlig at det går over for deg også. Prøv å hold fast i håpet og troen.

[frosken]

To av mine nærmeste har bipolar lidelse. For dem begge tok det laaang tid å komme frem til riktig medisinering samt å finne ut av hvordan leve med sykdommen.

I dag har de det bra begge to - den ene har vært stabil uten sykdomsgjennombrudd i mange år nå mens den andre har dårlige perioder av og til selv om hun har det godt mesteparten av tiden.

De er begge glad for at de ikke ga opp!

[Mimmy]

Min erfaring er (og jeg har vært svært langt nede, slik at jeg har sett helsvart på alt) at det går an å komme seg ut av en helt uutholdbar indre smerte, og deretter kunne glede seg over livet igjen.

Men det er en kamp, med mange tårer og mange vonde stunder før man kommer dithen. Slik er ihvertfall min erfaring, selv om det ikke direkte lar seg sammenlikne med deg, iom at selve "sykdommen" er forskjellig fra din. Men behold motet og troen på at det går bra tilslutt? Og la de små fremskrittene glede deg, vær tålmodig. TTT (ting tar tid).

[Gjest bipolar too]

Det er ikke lett å skrive noe oppløftende til deg som når inn. Jeg skjønner du har det veldig vondt og at det ser svart ut.

Det eneste jeg kan si er at jeg har vært der du er nå og det gikk over. Derfor mener jeg du ikke skal gi opp. Det er sannsynlig at det går over for deg også. Prøv å hold fast i håpet og troen.

Jeg er også bipolar og har gått i dine sko..

det er grusomt å stå oppi det, slik du gjør nå..

Men, det er sant det de andre skriver..det går over..

Det kan føles som en hån å bli bedt om å trene eller gjøre andre ting du likte før. Men noe må du bruke tiden din på..

Bruk dette forumet og pøs litt ut til oss når det røyner på!

Vi er mange her som kan gi deg litt omsorg på veien

Stooor klem!

[ulva]

Jeg har vært så langt nede at jeg har prøvd å gi opp flere ganger (både overdoser og å henge meg). Så jeg tror jeg kan forstå noe av smerten din. Den er dyp, altoppslukende og fortærende. Men den er heldigvis ikke evig. Dessverre finnes det ikke så mye annen trøst å gi deg. Tid, riktig medisiner og god terapi - det er den eneste veien ut av en alvorlig psykisk lidelse. Du sier medisinene ikke hjelper, men hvor lenge har du brukt dem? Dersom det er over lengre tid og du ikke merker bedring, er det på tide å prøve noe annet. Med lengre tid mener jeg en to-tre måneder minst.

Det er flott at du trener og sikkert holder orden på kostholdet ditt (?); det er iallefall en tilnærming som aldri kan skade men bare være til gagn.

Sorry - her er det bare å holde ut sammen med oss andre og håpe at tiden skal redusere lidelsen noe. Og lure på hvorfor dette skulle ramme akkurat oss...