Benzodiasepiner

[ppay]

Jeg er 40 år og har benyttet flunipam[rohypnol) i 6 måneder. Parallelt har jeg benyttet 1 stk Somadril i samme peride. 1 mg flunipam og 350 mg somadril. Jeg har de siste 2 mnd bråseponert(sluttet)1 -2 dager pr. mnd for å redusere toleranse. Jeg øker til 1,5 tbl. av hvert merke på slutten av hver 14-dagers periode. Jeg startet med tablettene grunnet smerter i skulder etter operasjon for 1 år tilbake. Jeg er somatisk ellers i perfekt stand. Jeg har de beste verdier av triglyserider i blodet legen har målt. Jeg har stort sprik mellom positivt kolesterol og negativt kolesterol(legen hadde aldri målt bedre verdier). Jeg er i utmerket fysisk stand. Jeg har sykkel som primærframkomstmiddel. Jeg har et tilnærmet pensumlikt kosthold. Jeg røyker ikke og er total avholds på alkohol. Jeg leser "Medisinsk kunnskapshåndtering" og forstår at gode råd kan være vanskelige å finne, at mitt mottakerapparat må være mottakelig for de gode rådene, og at forskningen på feltet kan være mangelfull eller i verste fall dårlig. Jeg har blitt avhengig av tablettene, sannsynligvis mest psykisk. Jeg har lest Reidun Ursins "søvn", og der står det ganske kort om metode for avvenning. Det virker greit. Som å slutte med røyking eller ta smukken fra barnet. Men. Jeg er ikke sikker på om jeg vil slutte. Jeg sover en englesøvn i 8 timer hver natt. Jeg har overhodet ikke "hangover". Jeg sover bedre enn jeg har gjort på 20 år. Men det hviler ett stigma med medisinene og det tar jeg inn over meg. Jeg har fått en skjør psyke, men den kan lett endres til fast og positiv fra ekstern påvirkning. Stigmaet kommer først og fremst fra min kone som nærmest tiltaler meg som narkoman. Dette er noe slitsomt og gjør meg psykisk skjør og nedfor. Når jeg er sammen med andre mennesker(disse er som regel positive og velfungerende på alle måter)merker jeg at jeg er normal og velfungerende. Jeg blir forøvrig oppfattet som en likesinnet. Normal oppegående. Jeg søker altså en bekreftelse for fortsatt bruk av medisiner eller en velbegrunnet motsatt.

[Dorthe]

Ikke at jeg har så veldig greie på det men driter du ikke egentlig hva andre folk mener om din medisinering så lenge du følger legens anbefaling? Det er en ting som er mellom deg og legen, ikke mellom deg og andre mennesker.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

B-preparater skal vanligvis kun benyttes i akutt-faser av en sykdom. Rohypnol er nå definert som A-preparat, og vil tro at legen din etterhvert ikke vil forskrive mer. Ingen av tablettene du nevner skal brukes på kroniske smerter eller urolig søvn hos en ellers frisk, ung person. Du sier lite om det er smerter som gjør at du nå fortsetter. Urolig søvn skyldes oftest angst eller depresjon. Du må trolig være uten medisiner i minst 2 uker før eventuell abstinens-uro er borte og du vil se om din normale søvn kommer tilbake. kanskje kan melatonin være verd å prøve dersom du har et kronisk søvnproblem.Du virker ressurs-sterk, og vil trolig klare avvenningen dersom du er motivert. Muligens vil det bli et økende problem for deg at både legen din og kona stadig irriterer seg over forbruket ditt.

[Gjest Gia1]

Ikke at jeg har så veldig greie på det men driter du ikke egentlig hva andre folk mener om din medisinering så lenge du følger legens anbefaling? Det er en ting som er mellom deg og legen, ikke mellom deg og andre mennesker.

høres ikke ut som du har det så lett.den typen piller kan gi store skader på psyken din, synes du skal prøve å trappe gradvis ned å se hvordan det går. ikke øk dosen mer da dette vil gjøre deg tolerant overfor disse stoffene, og hvis du havner i en situasjon der du virkelig trenger dem igjen vil de ikke virke. håper dette ordner seg for deg. og sist men ikke minst må du be din kone slutte å kalle deg narkoman, hvis det er hun mener må hun i stedet prøve å hjelpe deg og være støttende! det hun gjør ved å kalle deg narkoman gjør det garantert ikke bedre. lykke til! håper du snart får et pillefritt liv med naturlig "englesøvn"