Om å bli sinna….

[Gjest snart forbanna?]

Jeg er en kvinne på 32 år som ikke klarer å bli sint. Det vil si; innad ja, men aldri utad. De få ganger jeg har forsøkt å ”heve røsten” har det resultert i at jeg kaster opp og nesten besvimer. Jeg blir helt satt ut. Dette er vanskelig. På alle områder i livet har en noen ganger behov for å sette seg i respekt. Jeg trenger å kunne bli irritert på en kollega eller kunne si til min kjæreste at jeg ikke finner meg i saker og ting, men jeg bøyer alltid av. Det fører til at jeg på en måte ”blir borte”. Jeg lever et veldig godt liv og har ingen store problemer i hverdagen, men det siste året har jeg merket at min angst for konflikter ødelegger mye for meg. En konfliktfylt arbeidssituasjon kunne vært taklet bedre dersom jeg hadde klart å uttrykke sinne, og jeg tror forholdet til kjæresten hadde vært bedre om jeg kunne tatt til motmæle noen ganger. Noe annet som gjør meg betenkt er at jeg i det siste begynner å bli mer og mer sint uten store grunner. Jeg kan bli rasende over en trikk som er forsinket, en dum kommentar i en butikk etc. Noen ganger sprekker jeg og skjeller ut ukjente folk for bagateller. (En fyr som gikk på rødt lys, en høyrøstet mann i en restaurant etc). Akkurat som det er ok når jeg ikke kjenner vedkommende… Har også mange tanker om hvordan jeg skulle satt folk på plass om jeg bare hadde turt. Kan gire meg skikkelig opp og kaste ting i veggen da, men ikke f…. om jeg hadde sagt et eneste ord dersom de hadde vært tilstede. Selv tror jeg årsaken til problemet ligger i barndommen. Jeg har vokst opp i et hjem med en mor som alltid har hatt store psykiske problemer. En konflikt med meg eller situasjoner der jeg som barn var ”vanskelig” resulterte i at min mor ble sengeliggende i mange dager, noe som gav en fryktelig vond samvittighet. For å holde min mor så frisk som mulig var det om å gjøre å være så medgjørlig og snill som mulig. Kan ikke huske å ha vært sint på noen siden min tre-års dag som førte til en hel uke i sengen for mamma. Jeg plantet neven i midten av kaken med vilje fordi jeg ikke fikk ha på meg yndlingskjolen;-) Mitt spørsmål går på hvordan jeg skal klare å sette meg til motmæle? Jeg vil klare å si ifra når jeg er uenig i noe. Skal jeg tvinge meg selv til å krangle selv om det kan føre til at jeg spyr midt i krangelen? Er jeg på rett vei når jeg i det hele tatt klarer å bli sint på ukjente mennesker, eller har ikke dette noen hensikt? Akkurat nå føler jeg at jeg har masse sinne inni meg som en dag vil eksplodere dersom ikke ventilene kan luftes litt i ny og ne… Gode råd? Jeg trenger ingen medisiner eller psykolog-henvisning, bare noen tips om i hvilken retning jeg skal styre egne tankemønstre.

[tsofia]

Hør på sint rockemusikk.

Øv deg på å si fra selv om du spyr og gråter. Du må øve...prøv å si imot alt mulig i diskusjjoner og kjenn etter hvordan det er å være upopulær. Si til deg selv " Det er kult å være sær"...