Noen andre som også blir plaget av barn og tenåringer?

3. november 2003

Dette er mine erfaringer:

Som både funksjonshemmet og psykisk syk har jeg lagt merke til skremmende holdninger og uttalelser fra barn helt ned i 3-årsalderen. "Se han raringen" hørte jeg en smårolling si bak meg på en kafe nylig. Hvem har lært ham at det finnes "raringer" og hvem som er det? Jeg plages så my av barn og tenåringer mellom 3 og 18 som mobber meg fordi jeg har en sykdom som bl.a. gjør at jeg skjærer grimaser når jeg blir nervøs. Det har tatt meg 30 år å finne ut og skjønne dette! Jeg jobber deltid, så jeg er ofte hjemme tidlig. Mellom 14 og 16, i timene etter skoletid orker jeg ikke å gå utenfor leiligheten min, fordi sentrumsområdet i den lille byen der jeg bor er full av barn og tenåringer på vei hjem fra skolen da. Jeg opplever da roping fra gårdsplassen utenfor blokka der jeg bor og vill ringing på ringeklokka. Er jeg tilfeldigvis ute kan jeg bli fulgt etter av en gjeng på 4-6 tenåringer som roper etter meg.

Har noen de samme erfaringene som meg?

Har prøvd å få inn leserinnlegg om dette i et par aviser, men uten hell.

4. desember 2003

Ikke vanskelig å forstå din fustrasjon. Jeg har selv en datter som er anderledes enn andre og opplever til stadighet at barn glor - og deres tanker er så lett å lese. Men vi er heldige og opplever masse positivt også, mye å glede seg over. Hvis det er mulig synes jeg det beste er å ta tyren ved hornene og gå rett på med informasjon, eller rett og slett klage - hvis du finner en måte og klage på da. Noen ganske få ganger har jeg klart å si til foreldre hvordan barna bør oppføre seg, og det hjalp litt. - i denne verden vil dessverre mange oppleve urettferdighet slik du gjør. Kanskje en mager trøst, men de aller fleste mennesker mener jo tross alt det: at det er urettferdig!

Vennlig hilsen

12. januar 2004

Desverre er det slik at barn og unge av og til kan være ekstremt lite ettertenksomme. Men sånn er det bare. Vi kan ikke gjøre noe effektivt med det...

Mitt tips til deg er å trene på konfrontasjon. La barn / unge få svar; "Jeg skjærer slike grimaser fordi jeg har problemer med "sånn & slik". Og når dere aper etter meg, så blir jeg lei meg." Eller noe slikt...

Jeg vet det er lett å si, og du har sikkert hørt det før, - men jeg tror det er eneste løsning. Man må gi barn & unge svar, da aksepterer de også.

Lykke til! :-)