meningsløst

[willow]

såhar jeg falt igjen. alt er ett surr. tenker vonde ting om det meste, føler meg tung. tom. falsk. føler meg uelsket. dum. jeg klarer ikke å tenke på så mye mer enn "jeg orker ikke mer." jeg vil bare sove vekk alt, for lenge. men jeg må på jobb. i morgen, dagen etterpå og to dager etter det. jeg må lage reportasje. jeg må skrive anmeldelse. jeg må lese til eksamen. jeg må holde om samboeren min. gi de kjære kattene mine mat. når skal dette noensinne stoppe. jeg er så lei av alle disse svingningene, forventningene. jeg vil ikke gå på medisiner heller....

[Kizza1365380506]

*rekker ut en medfølende, trøstende hånd*

[willow]

*rekker ut en medfølende, trøstende hånd*

(hviske takk)

[missyeden]

Føler virkelig med deg.. Er ikke godt å gå rundt å ha det sånn.. Hva slags medisiner er det du bruker? Antidepressiva?

Klem fra meg til deg..

[willow]

Føler virkelig med deg.. Er ikke godt å gå rundt å ha det sånn.. Hva slags medisiner er det du bruker? Antidepressiva?

Klem fra meg til deg..

jeg har gått på cipramil to ganger. akkurat nå går jeg på ingenting, fordi jeg orker ikke kjøret med medisiner. går også til terapi. vanligvis en gang i uka, men nå er psyken borte. jeg er lei av medisiner og lei av å prøve. jeg holder aldri ut i lengden, føler at jeg får så lite igjen. jeg bare sliter meg ut.takk for omtanken...

[Kizza1365380506]

jeg har gått på cipramil to ganger. akkurat nå går jeg på ingenting, fordi jeg orker ikke kjøret med medisiner. går også til terapi. vanligvis en gang i uka, men nå er psyken borte. jeg er lei av medisiner og lei av å prøve. jeg holder aldri ut i lengden, føler at jeg får så lite igjen. jeg bare sliter meg ut.takk for omtanken...

Jeg synes du skal prøve med medisiner igjen. Ja det er irriterende med alle medisinene men det er av og til nødvendig. Jeg har den coktailen. Av to onder er det av og til nødvendig å velge det minste onde, og det er som regel medisinen.

Jeg håper ikke psyken din er altfor lenge borte.

Kjempeklem fra

[missyeden]

jeg har gått på cipramil to ganger. akkurat nå går jeg på ingenting, fordi jeg orker ikke kjøret med medisiner. går også til terapi. vanligvis en gang i uka, men nå er psyken borte. jeg er lei av medisiner og lei av å prøve. jeg holder aldri ut i lengden, føler at jeg får så lite igjen. jeg bare sliter meg ut.takk for omtanken...

høres virkelig ikke bra ut.. Har ei venninne som er depressiv og bruker tabletter, hun er på psykiatrisk sykehus nå.. men får liksom ikke noe hjelp allikevel.Jeg blir så sint på dette latterlige helsenorge.Er så få som får den hjelpen de trenger.. argh..Håper du får det bedre.Liker ikke at noen skal gå rundt å ha det så vondt.. mange gode og store klemmer..

[willow]

Jeg synes du skal prøve med medisiner igjen. Ja det er irriterende med alle medisinene men det er av og til nødvendig. Jeg har den coktailen. Av to onder er det av og til nødvendig å velge det minste onde, og det er som regel medisinen.

Jeg håper ikke psyken din er altfor lenge borte.

Kjempeklem fra

jeg tok et valg med å ikke gå på medisiner i høst. jeg hadde en utrolig råtten sommer, men alt bedret seg bare jeg kom meg til psyken. det hadde kanskje ikke vært så ille om han hadde vært her til den vanlige timen. prøvde å ordne en time en annen dag, men livet mitt er et helt umulig puslespill om dagene. ingenting går opp :/

[willow]

høres virkelig ikke bra ut.. Har ei venninne som er depressiv og bruker tabletter, hun er på psykiatrisk sykehus nå.. men får liksom ikke noe hjelp allikevel.Jeg blir så sint på dette latterlige helsenorge.Er så få som får den hjelpen de trenger.. argh..Håper du får det bedre.Liker ikke at noen skal gå rundt å ha det så vondt.. mange gode og store klemmer..

takk. jeg håper det ikke går så ille med meg. lurer på om dette er en av de "det må bli litt verre så du får det bedre senere" greiene. håper det.

*klem*

[Kizza1365380506]

jeg tok et valg med å ikke gå på medisiner i høst. jeg hadde en utrolig råtten sommer, men alt bedret seg bare jeg kom meg til psyken. det hadde kanskje ikke vært så ille om han hadde vært her til den vanlige timen. prøvde å ordne en time en annen dag, men livet mitt er et helt umulig puslespill om dagene. ingenting går opp :/

Sånn tenkte jeg i fjor også. Jeg skulle klare meg uten medisin. Skulle vise at nå var jeg bedre. Sommer ble jævlig, truet med å hoppe på sjøen osv. Høsten gikk forsåvidt greit. Tok lysbehandling. Julen var kjempekoselig. Sen vinteren kom depresjonene snikende og til påske i år tok det helt av og nå er jeg på mer medisiner enn vanlig. Så det er bedre å bruke medisin enn å utsette familien for den byrden det var i fjor.

Dessuten er det en feil følelse når man tror at en er "frisk" for det er jo egentlig medisinen som gjør en bedre.

Mvh

[willow]

Sånn tenkte jeg i fjor også. Jeg skulle klare meg uten medisin. Skulle vise at nå var jeg bedre. Sommer ble jævlig, truet med å hoppe på sjøen osv. Høsten gikk forsåvidt greit. Tok lysbehandling. Julen var kjempekoselig. Sen vinteren kom depresjonene snikende og til påske i år tok det helt av og nå er jeg på mer medisiner enn vanlig. Så det er bedre å bruke medisin enn å utsette familien for den byrden det var i fjor.

Dessuten er det en feil følelse når man tror at en er "frisk" for det er jo egentlig medisinen som gjør en bedre.

Mvh

medisinen min gjorde meg ikke frisk. fikk faktisk opplevelsen av at det gikk verre. jeg har gått av og på medisiner i vel fire år nå. og velger å prøve en stund uten. fordi jeg har ikke lyst til å gå på medisiner resten av livet. da er det liksågreit å lære seg å leve nå. familien min blir ikke utsatt for så mye. er mest samboern min som lider under det, og han ser ut til å håpe at jeg klarer dette uten antidepressiva.