jeg er alene

[Gjest finnguala]

Det er som om en kniv skjærer et snitt i hjertet mitt og blodet fosser..

Slik føles det nå. Jeg orker ikke, orker ikke høre den falske latteren deres, orker ikke de fordømmende ordene, jeg orker ikke, orker ikke lenger det u e g e n t l i g e.

Jeg har alltid vært så alene, alene og kastet tilbake på mitt eget kaos, som oppstod, fordi de ikke..gav meg det jeg trengte og fordi de påførte meg noe som gjorde meg..syk..

Jeg er kastet tilbake på min borderline-tomhet, det føles som om jeg er inne i en glassklokke, at vakum, tida står stille, men likvel blir det bare mørkere og mørkere ute...

Jeg blør av indre smerte, jeg blør fordi..fordi jeg akkurat nå har en enorm følelse av forlatthetsdepresjon, atskillelsesangst..

Det hiver seg innpå meg igjen, nok en gang, etter måneder i glemsel. Dukker opp fra skyggene og innhenter meg..tårene..siler..har det så vondt..og føler meg så enormt alene i hele verden..jeg har ikke meg selv engang..kloden er månen hvor jeg er alene igjen..

[finicky]

Du er i allefall ikke alene om å være trist i dag. Jeg har ingen diagnose, så jeg vet ikke hvorfor jeg er så trist innimellom, men jeg min beste vennine er har forelsket i en som har borderline. Han klarer ikke binde seg fordi han er redd alt skal forsvinne. Og dette på tross av at venner og familie faktisk er der for ham.. Da hun fortalte meg hvordan det var, kjente jeg meg så godt igjen.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med deg. Men vi gir ikke opp, gjør vi vel? Snart kommer det en fin dag igjen.

[frosken]

Akkurat nå er du alene og kjenner din indre smerte. Hvordan det er om litt tid vet du ikke. Plutselig er det annerledes igjen.

Hold ut!

(Akkurat i dag passer ditt gamle nick...)

[Kizza1365380506]

Vi er her finnaguala, vi er her og strekker ut armene mot deg.

Kunne vi bare lette litt på smerten din!

Klem fra

[leda]

Sender en klem fra meg. Hold ut, det kommer bedre dager.