Begynne å jobbe

[lgran]

Jeg skal begynne å jobbe på yrkesrettet attføring og gruer meg så jeg er helt flat. Årsaken til all gruingen er at jeg til tross for tung medisinering og årelang terapi ikke har blitt noe flinkere til å takle lyder og støy. Jeg klarer ikke å følge med på samtaler hvor mer enn to personer deltar og jeg føler meg forferdelig ensom når jeg er sammen med andre mennesker.

På toppen av det hele har mine behandlere og Aetat funnet ut at jeg skal begynne i en skikkelig idiotjobb for å "skåne" meg. Jeg har seks års høyere utdanning og skal nå konsentrere meg om kopiering og forefallende kontorarbeid. Jeg tror dette kommer til å bli helt forferdelig. Hjelp!

[soleil]

Jeg syns det høres helt vilt ut at behandlerne dine og aetat har bestemt at du skal gjøre noe som du ikke vil. Du skal i høyeste grad delta i slike avgjørelser.

Har du energi og mot til det så syns jeg du skal få til et nytt møte og denne gangen må du si hva du mener. Ikke la deg overkjøre og få sagt hva det er du ønsker.

Alternativt kan du jo skrive noen brev.

Det er lett for 'hjelpere' å bestemme alt om du viser deg fra den passive siden. Skal du få det slik du ønsker må du tø opp og fortelle hva du vil. Enten må du få sagt det selv ellers må du ha en alliert som snakker din sak. Psykologen for eksempel.

[Mimmy]

Har behandlerne dine vurdert hvor vidt det at du ikke takler lyder og støy, og å snakke med mer enn 1 menneske, skyldes en kronisk lidelse, eller tror de at terapi hjelper? Det høres ut for meg, som om dette er et autistisk symptom, det med hypersensitivitet overfor lyder. Selv kan jeg høre "summing" av elektrisiteten i et rom. Hvis det er kronisk, så er det ingen terapi i verden som hjelper, faktisk tror jeg at terapi kan skade mer enn det faktisk hjelper.

[Kamp1365380498]

Var i samme situasjon. Har høyere utdanning, jobbet tidligere, før jeg ble syk, på samme arbeidsplass og ledet / hadde ansvar for ei avdeling. Ble gjennom yrkesrettet attføring "tilbakeført" til samme arbeidsplass, men skulle jobbe med lettere arbeid. Dvs. forefallende kontorarbeid. Ble satt til å stemple inn post, rydde og kopiere. Det toppet seg da jeg en dag ble satt til å klippe og lime sammen kopierte dokumenter. I tillegg klarte de aldri å lage en arbeidsplan, slik at jeg etter hver arbeidsoppgave måtte springe etter den som var ansvarlig for meg og spørre hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg rett og slett tilbakestående, hvor de ikke ville sette meg til ordentlige oppgaver i fall jeg ikke skulle klare å takle det. Forefallende kontorarbeid, som å motta telefoner, skrive brev o.l. som jeg kunne holdt ut å gjøre ble jeg ikke satt til. Istede for å få mulighet til å bygge meg litt opp i forhold til min selvfølelse og selvtillit, stupte jeg rett ned, og følte meg bare som en tulling. Jeg begynte å grue meg til å gå på jobb, og til slutt holdt jeg det ikke ut lenger, og ble sykemeldt. Et stort nederlag i forhold til det å komme tilbake i jobb. I dag er jeg tungt medisinert for å forebygge at jeg blir verre enn jeg er, og for å forhindre selvdestruktive handlinger.

Så mitt råd til deg. Hvis du skal inn i et opplegg som du føler ikke blir riktig for deg, si ifra. Ikke gå inn i noe som du føler vil sette deg tilbake i forhold til å komme inn i en jobb som du er kvalifisert til. Det er vel og bra å gå forsiktig til verks i forhold til å se om du fungerer i en arbeidssituasjon, men å føle at man er i et HVPU - prosjekt bygger ikke akkurat opp selvfølelsen og selvtilliten. Det er vel først og fremst de to tingene som er viktigst for oss som har falt ut.

Og vi har faktisk lov til å stille krav i forhold til hva vi føler vi kan gå inn i. Jeg turte rett og slett ikke å protestere, og jeg syntes det var fryktelig vanskelig å si ifra. I dag angrer jeg bittert på at jeg ikke satte foten ned i forhold til de arbeidsoppgavene jeg ble satt til å gjøre.

Jeg håper det vil gå bra for deg, og at du slipper å måtte gi opp forsøket.