Vær så snille å lese dette!(+et spm. til NHD inni her)

[Angel]

Alt er så tungt. Her om dagen mista vi en skolekamerat i ei bilulykke. Det er utrolig vondt, selv om jeg ikke kjente han spesielt godt.

I tillegg sliter jeg endel med masse andre tanker. Det er en god stund siden psykologen min satte meg på venteliste. Noen av dere har kanskje lest brevet jeg aldri sendte til henne...

I hvert fall, jeg har jo alltid vært skoleflink, og nå som ting topper seg for meg og jeg er så deprimert og utenfor, går det ut over karakterene. Lærerene sier til meg at de merker at jeg er ukonsentrert og "på helt andre steder," og jeg sliter og sliter...

I tillegg så har jeg en lærer som "hater" meg, eller i hvert fall, for å si det pent, ikke liker meg. Det minner meg nesten litt om da jeg var liten, for en lærerinne jeg hadde fra 1.til og med 7.klasse trakkaserte meg, og det har jeg aldri glemt...

SÅ får jeg i dag greie på(lærerene ville gjerne ha meg inn i systemet igjen)at psykologen min har sviktet meg ytterligere...og at jeg skal ikke til henne mer...

Så da blir det enda en ny person å forholde seg til. Begynte med å gå til den jeg stolte på(en lærer), han tok kontakt med personalleder, de tok kontakt med rådgiver som videre tok kontakt med lege. Legen henviste meg til psykolog, samtidig som jeg ble pålagt å ha på mobilen til alle døgnets tider på grunn av mine suicidale tendenser...og mens jeg ventet på å få time der, tok de kontakt med en liten gnom av en sosialpedagog som jeg ikke engang likte, så jeg kutta han ut etter en stund, og da dro de inn psykiatrisk sykepleier...så kom jeg inn på BUP. Første gangen var det to der, en psykolog og en psykiatrer..som skulle bedømme "hvor syk jeg var, og hvor mye hjelp jeg trengte.."

I hvert fall, etter hvert fikk jeg jevnlig timer hos hun psykologen, og jeg likte henne godt...var utrolig glad for å ha henne å snakke med...

Plutselig ble jeg satt på venteliste...

Jeg ventet og ventet, tok det hele ganske med ro, regnet med at jeg skulle tilbake til ho senere...

MEN neida...nå skal jeg inn igjen, og jeg ble henvist til ei ny ei...

Det er så skuffende...hvorfor ville hun ikke ta meg inn igjen...

Jeg føler meg bare som en papirhaug...en sak de må behandle, bare få unnagjort fortest mulig...

Jeg er DRITTLEI av å bli dytta rundt på den måten! Veit ikke om det bare er jeg som ikke kan telle, jeg, men jeg har kommet frem til at jeg har måttet fortelle denne saken til 7 personer fra før, og nå er det snakk om enda en...ORKER DET IKKE!!! Tenk så mye enklere det hadde vært om jeg bare hadde tatt de tabelettene, så hadde ingen behøvd å bekymre seg for dette her....og jeg hadde slippi å fortelle det til Gud og HverMann hvor patetisk, mislykket jeg er....

Men du Nils Håvard, er dette her helt standard? Er det vanlig å dytte folk rundt i systemet og involvere så mange folk som dette, eller har de handlet uprofesjonelt?

Jeg er i hvert fall veldig skuffa...har så problemer med å takle byttet av psykolog også...i tillegg er det bare snakk om vel tre måneder eller noe, så må jeg over i voksenpsykiatrien...så da blir det jo enda en ny person...*sukk*

Noen ganger lurer jeg faktisk på om alt dette er verdt det...

Jeg veit at jeg ikke kan forandre verden den dagen jeg selv sitter som psykolog(hvis jeg klarer å holde meg i live så lenge), men jeg tror da i det minste at jeg fra min side kan behandle mennesker litt mer som det de faktisk ER(mennesker), og ikke som en haug med plagsomme papirer på kontoret mitt....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre hører jeg ganske mange slike historier, og jeg blir like forb..... hver gang jeg hører dem.

Dette er den gamle grøten av ugjennomtrengelig byråkrati, tverrfaglige møter, papirer og annet dæ....... som kjennetegner deler av psykiatrien og særlig barne-og ungdomspsykiatrien.

Her har vi et stort arbeide foran oss for at våre tjenester skal nå raskt og effektivt de som trenger dem. Det skal ikke være nødvendig å måtte kjempe seg frem til stolen på behandlerens kontor.

Jeg tar en utskrift av ditt innlegg til skrekk og advarsel for det systemet jeg er en del av.

[frosken]

Hei Angel:-)

Synes det er leit å høre at du må forholde deg til enda en person til. Men det er neppe noen grunn til å tro at det har noe å gjøre med at psykologen ikke ønsker å ha deg som klient.

Jeg har vært praksisstudent på en BUP i høst - og ble svært forundret over det systemet som var der. Hvis en pasient ble henvist, var det først en behandler som hadde ansvar for såkalt "inntak" - og det innebar å få et første overblikk over "saken" - vanligvis gjennom en eller flere samtaler. Hvis man trodde at dette var noe som BUP skulle ta seg av, gikk saken videre til "evaluering" - og det innebar at noen (enten den samme behandleren eller noen nye) snakket med pasienten noen ganger for å finne ut hva slags behandling man skulle tilby. Etter at dette var gjort, ble folk så satt på venteliste for behandling - og da som oftest hos en ny behandler... Så det du har opplevd ser dessverre ut til å være ganske vanlig praksis... Det var også vanlig å avslutte all behandling når pasienten ble 18 år - selv om behandlingen nettopp var startet opp. Forstå det den som kan!!!

Lykke til med behandling Angel! Håper den terapeuten du skal treffe er OK - og at du evt. får fortsette selv om du blir 18 - eller i det minste direkte overført til voksenpsykiatrien hvis du skulle trenge det.

[Gjest Nevermore]

Hei.

Jeg kan nok ikke hjelpe deg så mye, men jeg tenkte det kanskje kunne være greit å vite at du ikke er alene. Det hjelper ikke mye, tro meg jeg vet det, men jeg har vært gjennom den kverna selv.

Var "ferdig" hos psykologen min tidligere denne måneden. Er ikke fritt for at jeg føler meg som en haug med kjøtt til tider. Jeg startet også på skolen (med rådgiver). Hadde vært hos lege først, og der fikk jeg en masse piller og et tilbud om psykolog hvis det ble værre. Hadde prøvd å ta livet av meg et par ganger alt, så det kunne vel ikke bli så mye værre.

Har ikke noen løsning, sliter fortsatt med selvmordstanker og null selvtillit, men du er ikke alene om det i hvertfall.

Lykke til

[Gjest Windsong]

Dessverre hører jeg ganske mange slike historier, og jeg blir like forb..... hver gang jeg hører dem.

Dette er den gamle grøten av ugjennomtrengelig byråkrati, tverrfaglige møter, papirer og annet dæ....... som kjennetegner deler av psykiatrien og særlig barne-og ungdomspsykiatrien.

Her har vi et stort arbeide foran oss for at våre tjenester skal nå raskt og effektivt de som trenger dem. Det skal ikke være nødvendig å måtte kjempe seg frem til stolen på behandlerens kontor.

Jeg tar en utskrift av ditt innlegg til skrekk og advarsel for det systemet jeg er en del av.

Hei!

Ville bare si at jeg likte det du skrev! :-) Systemet idag trenger sårt en forandring!

[Gjest picassos kvinne]

Dessverre hører jeg ganske mange slike historier, og jeg blir like forb..... hver gang jeg hører dem.

Dette er den gamle grøten av ugjennomtrengelig byråkrati, tverrfaglige møter, papirer og annet dæ....... som kjennetegner deler av psykiatrien og særlig barne-og ungdomspsykiatrien.

Her har vi et stort arbeide foran oss for at våre tjenester skal nå raskt og effektivt de som trenger dem. Det skal ikke være nødvendig å måtte kjempe seg frem til stolen på behandlerens kontor.

Jeg tar en utskrift av ditt innlegg til skrekk og advarsel for det systemet jeg er en del av.

FLOTT at det finnes slike psykiatere som deg, Nils Håvard Dahl!! WE NEED YOU!

[Fine1365379966]

Dessverre hører jeg ganske mange slike historier, og jeg blir like forb..... hver gang jeg hører dem.

Dette er den gamle grøten av ugjennomtrengelig byråkrati, tverrfaglige møter, papirer og annet dæ....... som kjennetegner deler av psykiatrien og særlig barne-og ungdomspsykiatrien.

Her har vi et stort arbeide foran oss for at våre tjenester skal nå raskt og effektivt de som trenger dem. Det skal ikke være nødvendig å måtte kjempe seg frem til stolen på behandlerens kontor.

Jeg tar en utskrift av ditt innlegg til skrekk og advarsel for det systemet jeg er en del av.

APPLAUS !

[Gjest Magna]

Hei Angel:-)

Synes det er leit å høre at du må forholde deg til enda en person til. Men det er neppe noen grunn til å tro at det har noe å gjøre med at psykologen ikke ønsker å ha deg som klient.

Jeg har vært praksisstudent på en BUP i høst - og ble svært forundret over det systemet som var der. Hvis en pasient ble henvist, var det først en behandler som hadde ansvar for såkalt "inntak" - og det innebar å få et første overblikk over "saken" - vanligvis gjennom en eller flere samtaler. Hvis man trodde at dette var noe som BUP skulle ta seg av, gikk saken videre til "evaluering" - og det innebar at noen (enten den samme behandleren eller noen nye) snakket med pasienten noen ganger for å finne ut hva slags behandling man skulle tilby. Etter at dette var gjort, ble folk så satt på venteliste for behandling - og da som oftest hos en ny behandler... Så det du har opplevd ser dessverre ut til å være ganske vanlig praksis... Det var også vanlig å avslutte all behandling når pasienten ble 18 år - selv om behandlingen nettopp var startet opp. Forstå det den som kan!!!

Lykke til med behandling Angel! Håper den terapeuten du skal treffe er OK - og at du evt. får fortsette selv om du blir 18 - eller i det minste direkte overført til voksenpsykiatrien hvis du skulle trenge det.

DU er klarsynt. Ikke gi opp, det er en meget god beskrivelse du har.