Tiltrekkes av betraktelig eldre menn.Psykisk??

[Gjest Milli]

Hei!

Er ei jente på 27, som til stadighet "faller for", eller blir ganske kraftig tiltrukket av menn som er godt og vel rundt 40.

I seg selv så er vel ikke det *så* veldig spesielt, men jeg lurer nå litt likevel - i og med at venninner stort sett faller for gutter på samme alder.

Disse mennene jeg blir tiltrukket av, er menn jeg av en eller annen grunn blir "nødt til" å åpne meg for. Til nå har det vært lege, psykiater, advokat og prest...

Samtlige av disse har det fellestrekk at de "bryr seg", og jeg får alltid en utrolig god kontakt med dem.

Nå skinner det vel gjennom at jeg er ei jente med en tøff bakgrunn, men har det bra i dag.

Lurer likevel på om dette med menn kan være psykisk for meg. Noe "trygt" med at de er eldre og modne, kanskje???

Forresten så hender det ikke akkurat sjeldent at jeg er tiltrukket av menn i 40års alderen UTEN at jeg må åpne for dem først.

Uff, dette ble innviklet, men jeg håper du ser hva jeg spør etter. Føler meg nemlig en smule "uvanlig"....

[Gjest uvanlig?]

Hei Milli,

Jeg føler ikke at du er veldig uvanlig, selv om det sikkert er et flertall som holder seg til menn rundt sin egen alder. Men jeg merker også dette med at jeg foretrekker menn som er betydelig eldre enn meg selv, evt. menn som er veldig modne til tross for "ung" alder.

Jeg har også en tøff bakgrunn, og derfor tror jeg dette henger sammen med behov for trygghet, omsorg, noen som forstår meg og kan "passe" litt på meg.

Noen snakker om en farserstatning, men det uttrykket liker ikke jeg. Det høres nesten ut som et slags incestiøst forhold... men jeg tror det handler om savnet etter en omsorgsperson - MEN ikke bare det... jeg regner med at du ikke faller for _alle_ over en viss alder, det er jo andre trekk som også spiller inn her. Og disse trekkene/egenskapene finner vi nok oftest i menn som har levd en stund. Det har altså hendt at jeg har funnet noe av det samme hos litt yngre menn, - som oftest personer som har opplevd en del tøffe ting.

Jeg ønsker meg et forhold nå, gjerne til en mann som er en del eldre enn meg. Så får andre bare si det de vil...

[Gjest milli]

Hei Milli,

Jeg føler ikke at du er veldig uvanlig, selv om det sikkert er et flertall som holder seg til menn rundt sin egen alder. Men jeg merker også dette med at jeg foretrekker menn som er betydelig eldre enn meg selv, evt. menn som er veldig modne til tross for "ung" alder.

Jeg har også en tøff bakgrunn, og derfor tror jeg dette henger sammen med behov for trygghet, omsorg, noen som forstår meg og kan "passe" litt på meg.

Noen snakker om en farserstatning, men det uttrykket liker ikke jeg. Det høres nesten ut som et slags incestiøst forhold... men jeg tror det handler om savnet etter en omsorgsperson - MEN ikke bare det... jeg regner med at du ikke faller for _alle_ over en viss alder, det er jo andre trekk som også spiller inn her. Og disse trekkene/egenskapene finner vi nok oftest i menn som har levd en stund. Det har altså hendt at jeg har funnet noe av det samme hos litt yngre menn, - som oftest personer som har opplevd en del tøffe ting.

Jeg ønsker meg et forhold nå, gjerne til en mann som er en del eldre enn meg. Så får andre bare si det de vil...

Ja, det er akkurat slik jeg tenker!! :-)

Jeg reagerer også på "farserstatning". Det hele dreier seg om modenhet rett og slett, og som du sier finner vi stort sett det hos de som har levd litt.

Lykke til videre! :-)

[Gjest uvanlig?]

Ja, det er akkurat slik jeg tenker!! :-)

Jeg reagerer også på "farserstatning". Det hele dreier seg om modenhet rett og slett, og som du sier finner vi stort sett det hos de som har levd litt.

Lykke til videre! :-)

Lykke til du også - det er da ganske mange som har partnere der aldersforskjellen er stor. Det viktigste må være at man har det godt sammen.

(det er alltid noen som bryr seg allikevel... men dem blåser vi i, eller hva? )

[Gjest Magna]

Lykke til du også - det er da ganske mange som har partnere der aldersforskjellen er stor. Det viktigste må være at man har det godt sammen.

(det er alltid noen som bryr seg allikevel... men dem blåser vi i, eller hva? )

Det er reflekterte menn dere er ute etter.. Jeg tror ikke denne refleksjonen behøver å komme med alderen.

Yngre menn kan også være reflekterte. Men husk det er ikke alltid at de lange "dype" samtalene ved første møtet som fører til den rette mannen.

Jeg tror fortsatt at det er best å være sammen med jevnaldrende menn. En del av mine venninner går snart over til å bli "sykepleiere" for sin gamle menn.. Jeg missunner dem ikke.

Ei jeg har venninne elsker fotturer og friluftsliv, men hennes mann kan ikke dette og sitter hjemme og føler seg ensom mens hun er ute og går.

Jeg liker unge menn. De har ikke fått mage, og har fine romper fortsatt.

[søkende]

Det er reflekterte menn dere er ute etter.. Jeg tror ikke denne refleksjonen behøver å komme med alderen.

Yngre menn kan også være reflekterte. Men husk det er ikke alltid at de lange "dype" samtalene ved første møtet som fører til den rette mannen.

Jeg tror fortsatt at det er best å være sammen med jevnaldrende menn. En del av mine venninner går snart over til å bli "sykepleiere" for sin gamle menn.. Jeg missunner dem ikke.

Ei jeg har venninne elsker fotturer og friluftsliv, men hennes mann kan ikke dette og sitter hjemme og føler seg ensom mens hun er ute og går.

Jeg liker unge menn. De har ikke fått mage, og har fine romper fortsatt.

*lol*

Du er fin, Magna....

KLem

[Gjest uvanlig?]

Det er reflekterte menn dere er ute etter.. Jeg tror ikke denne refleksjonen behøver å komme med alderen.

Yngre menn kan også være reflekterte. Men husk det er ikke alltid at de lange "dype" samtalene ved første møtet som fører til den rette mannen.

Jeg tror fortsatt at det er best å være sammen med jevnaldrende menn. En del av mine venninner går snart over til å bli "sykepleiere" for sin gamle menn.. Jeg missunner dem ikke.

Ei jeg har venninne elsker fotturer og friluftsliv, men hennes mann kan ikke dette og sitter hjemme og føler seg ensom mens hun er ute og går.

Jeg liker unge menn. De har ikke fått mage, og har fine romper fortsatt.

ja ja... jeg synes faktisk det er ganske mange egenskaper som er SVÆRT viktigere enn "fin" rompe og liten mage. Han jeg er glad i er en del eldre enn meg, men har en kjempedeilig bakende han...

Du mener det er best med jevnaldrende - fint for deg. Men jeg foretrekker å velge menn etter litt andre kvaliteter enn alder, samt størrelse på rompe og mage. Det betyr altså at det ikke er noen "regel" for meg at mannen må være eldre - jeg har vært sammen med jevnaldrende også. Men det jeg faller for finner jeg oftere hos en del eldre menn enn hos yngre. Så greit er det.

[Gjest Magna]

ja ja... jeg synes faktisk det er ganske mange egenskaper som er SVÆRT viktigere enn "fin" rompe og liten mage. Han jeg er glad i er en del eldre enn meg, men har en kjempedeilig bakende han...

Du mener det er best med jevnaldrende - fint for deg. Men jeg foretrekker å velge menn etter litt andre kvaliteter enn alder, samt størrelse på rompe og mage. Det betyr altså at det ikke er noen "regel" for meg at mannen må være eldre - jeg har vært sammen med jevnaldrende også. Men det jeg faller for finner jeg oftere hos en del eldre menn enn hos yngre. Så greit er det.

Jeg skjønner at du vil sette meg litt på plass for svaret jeg ga deg. Det er med vilje jeg svarte som jeg gjorde. Jeg er selv 48 år. Og ferdig med min periode som attraktiv blandt menn.

Men jeg liker å se på menn. Jeg har en mann selv som jeg har levd sammen med i 25 år. Jeg liker ikke store mager og menn som lar kroppen forfalle. Det vil jeg være ærlig på. Jeg liker slanke menn. Og er slank selv, så jeg vil ha en som passer til meg. Jeg ser ikke på menn som samtalepartnere. Det bruker jeg venninner til for de er flinkere enn menn til det.

Jeg har en mann som er mye ute, som er aktiv på mange fronter..politisk og i sin jobb.

Menn er lite flinke i relasjoner uansett alder.... Den "jobben" overlater de til sine kvinner. Menn på min alder begynner å se på unge kvinner igjen.. Så da er du midt i blinken.

[Gjest Magna]

ja ja... jeg synes faktisk det er ganske mange egenskaper som er SVÆRT viktigere enn "fin" rompe og liten mage. Han jeg er glad i er en del eldre enn meg, men har en kjempedeilig bakende han...

Du mener det er best med jevnaldrende - fint for deg. Men jeg foretrekker å velge menn etter litt andre kvaliteter enn alder, samt størrelse på rompe og mage. Det betyr altså at det ikke er noen "regel" for meg at mannen må være eldre - jeg har vært sammen med jevnaldrende også. Men det jeg faller for finner jeg oftere hos en del eldre menn enn hos yngre. Så greit er det.

Jeg skjønner at du vil sette meg litt på plass for svaret jeg ga deg. Det er med vilje jeg svarte som jeg gjorde. Jeg er selv 48 år. Og ferdig med min periode som attraktiv blandt menn.

Men jeg liker å se på menn. Jeg har en mann selv som jeg har levd sammen med i 25 år. Jeg liker ikke store mager og menn som lar kroppen forfalle. Det vil jeg være ærlig på. Jeg liker slanke menn. Og er slank selv, så jeg vil ha en som passer til meg. Jeg ser ikke på menn som samtalepartnere. Det bruker jeg venninner til for de er flinkere enn menn til det.

Jeg har en mann som er mye ute, som er aktiv på mange fronter..politisk og i sin jobb.

Menn er lite flinke i relasjoner uansett alder.... Den "jobben" overlater de til sine kvinner. Menn på min alder begynner å se på unge kvinner igjen.. Så da er du midt i blinken.

[Fine1365379966]

Jeg skjønner at du vil sette meg litt på plass for svaret jeg ga deg. Det er med vilje jeg svarte som jeg gjorde. Jeg er selv 48 år. Og ferdig med min periode som attraktiv blandt menn.

Men jeg liker å se på menn. Jeg har en mann selv som jeg har levd sammen med i 25 år. Jeg liker ikke store mager og menn som lar kroppen forfalle. Det vil jeg være ærlig på. Jeg liker slanke menn. Og er slank selv, så jeg vil ha en som passer til meg. Jeg ser ikke på menn som samtalepartnere. Det bruker jeg venninner til for de er flinkere enn menn til det.

Jeg har en mann som er mye ute, som er aktiv på mange fronter..politisk og i sin jobb.

Menn er lite flinke i relasjoner uansett alder.... Den "jobben" overlater de til sine kvinner. Menn på min alder begynner å se på unge kvinner igjen.. Så da er du midt i blinken.

Hei du min kjære Magna,

min beste venn i Cyberspace !

Jeg lo godt av det første innlegget ditt, akkurat som "søkende".

Dette siste innlegget ditt ler jeg ikke av.

Menn kan da være verdens beste samtalepartnere!

Det du sier er like ille som når menn sier at kvinner er bare brukbare til sex.

Jeg husker det har vært lignende debatter her på Forum. Jeg er enig i at det er best å være omtrent like gamle. Da er det også lettest å snakke sammen. Da har du mer lik bakgrunn.

Jeg kan strekke meg så langt og si at vi kvinner kanskje har et større behov for å snakke. Da er det godt det finnes andre kvinner å snakke med.

Min mann og jeg er både turpartnere og samtalepartnere. Jeg synes absolutt at han er den beste turpartneren også. Det er han jeg aller helst vil på tur med. I de siste åra har han ikke villet så ofte på tur som jeg. (Oisan, da er det vel derfor han har fått mage !) Da har jeg gått på tur med andre (Kvinner!). Og da går skravla. Kvinnefellesskap er også en fin ting,

Og vi trenger selvfølgelig andre samtalepartnere enn våre ektemenn.

[Gjest Uvanlig?]

Jeg skjønner at du vil sette meg litt på plass for svaret jeg ga deg. Det er med vilje jeg svarte som jeg gjorde. Jeg er selv 48 år. Og ferdig med min periode som attraktiv blandt menn.

Men jeg liker å se på menn. Jeg har en mann selv som jeg har levd sammen med i 25 år. Jeg liker ikke store mager og menn som lar kroppen forfalle. Det vil jeg være ærlig på. Jeg liker slanke menn. Og er slank selv, så jeg vil ha en som passer til meg. Jeg ser ikke på menn som samtalepartnere. Det bruker jeg venninner til for de er flinkere enn menn til det.

Jeg har en mann som er mye ute, som er aktiv på mange fronter..politisk og i sin jobb.

Menn er lite flinke i relasjoner uansett alder.... Den "jobben" overlater de til sine kvinner. Menn på min alder begynner å se på unge kvinner igjen.. Så da er du midt i blinken.

Hei igjen,

Enig med Fine - det er fordommer du kommer med her. Hvor har du det fra at menn ikke kan være gode samtalepartnere? Jeg synes nesten litt synd på deg hvis du ikke har møtt en mann det går an å prate med!

Du sier du er ferdig med å være attraktiv... fordi du er 48! Hva i all verden er det du forteller deg selv, da? Et lite tips... slutt å tenke på den måten. Det er i så fall _det_ som gjør deg lite attraktiv, ikke alderen din. Jeg vet om mange FLOTTE kvinner på både 40, 50 og 60.. og eldre også! Slutt aldri å tenke på deg selv som en flott kvinne det er verdt å elske... for da skremmer du bare menn vekk.

Ellers enig i at man ikke skal la kroppen forfalle, men hvem har sagt at menn over en viss alder gjør det da? Jeg vet om mange svært usunne _unge_ menn.. som lever av mcdonaldsmat og pizza, eller en pølse i bua. Tror ikke det har noe med alder å gjøre.

Jeg synes ikke alltid kvinner er så innmari flinke til å prate jeg... de tror det jo da. Skryter av det også... men noen ganger blir jeg helt kvalm av "kaklinga". Det er ikke alltid det går så innmari i dybden at det gjør noe. Se og hør kan jeg spare meg for...

[javelja]

Hei Milli!

Det du lurer på er jo helt vanlig,at det er yngre som tiltrekkes eldre og omvendt, men det høres mere ut som du vil ha en psykologisk profil.

Jeg er såvisst ingen psykolog og kan ikke gi noen utredning om det,men jeg kan jo si deg at du kan gå på bibloteket og låne noen bøker om projeksjoner.

Alle mennesker legger vi projeksoner på andre mennesker,-på godt og vondt. Særlig gjør mange det-alle det,overfor sin psykolog under en langvarig behandling-underliggende ønsker og behov som ligger i "sykdommen"kan synligjøres igjennom og forstå projeksonenes opphav-slik er drømmer en fin veiledning til å forstå de indre mønstre bedre. I en behandling overfører pasienten også andre følelser som personen kunne ha vært utsatt for over i terapirommet-det er her blandingen av trygghet og tillit til psykologen er så viktig-greier ikke psykologen og skape den og ivareta den -er egentlig hele terapien nyttesløs ,fordi det ikke vil bli noen overføring og mot-overføring mellom pasient og psykolog. Dermed er det ikke sagt at det kommer frem bare forelskelse overfor psykologen frem,etter hvert kan motstridende følelser som hat og sinne blomstre opp.Da er det desverre mange avslutter terapien for det blir for vanskelig-motstanden i en selv øker-forsvaret øker.

Slik jeg ser det-utifra en teoretisk profil vil jeg si du projiserer behovet for å ha en myndig autoritet som skal forstå deg og samtidig ivareta din verdifølelse.Å være under den autoritære fratar i denne sammenheng individet som er underlagt sin egen projekson evnen til å kunne "se" mennesket for det det er, men kun igjennom sin egen overføring av projeksjonen til vedkommende "offer".Slik er forelske et indre bilde sterkt ladet av føleslser, en projeksjon av dit indre"ønske/behov"-tiltrekning- for i det sexsuelle ligger det nærliggende mange andre følelse i den nærheten som må være til stede ,for det skal føles fint.Ligger tryggheten i deg til autoritære beskytere vil jeg si at det er en underliggende angst som driver deg inn i det.For autoriteten blir da den som passer på deg og dine grenser-samtidig som du er underlagt den autoritets opphevet som kun stammer fra din egen projeksjon-igjenom den får du dekt dine indre behov-det er derfor at vi ofte tror at et menneske er slik og slik-vi tillegger det egenskaper det kanskje ikke har,og når vi blir kjent med personen fremstår denne person helt annerledes for oss en vi først trodde-det er projeksjonen.

vet ikke om jeg greide og formulere meg riktig- selv forstår jeg bare noe av dette-så jeg refererer mest til bøker jeg har lest. Dette ble jo tørt teoretisk stoff-det er jo så mye mere det og være menneske en det som står i boka.

javelja.

[javelja]

Hei Milli!

Det du lurer på er jo helt vanlig,at det er yngre som tiltrekkes eldre og omvendt, men det høres mere ut som du vil ha en psykologisk profil.

Jeg er såvisst ingen psykolog og kan ikke gi noen utredning om det,men jeg kan jo si deg at du kan gå på bibloteket og låne noen bøker om projeksjoner.

Alle mennesker legger vi projeksoner på andre mennesker,-på godt og vondt. Særlig gjør mange det-alle det,overfor sin psykolog under en langvarig behandling-underliggende ønsker og behov som ligger i "sykdommen"kan synligjøres igjennom og forstå projeksonenes opphav-slik er drømmer en fin veiledning til å forstå de indre mønstre bedre. I en behandling overfører pasienten også andre følelser som personen kunne ha vært utsatt for over i terapirommet-det er her blandingen av trygghet og tillit til psykologen er så viktig-greier ikke psykologen og skape den og ivareta den -er egentlig hele terapien nyttesløs ,fordi det ikke vil bli noen overføring og mot-overføring mellom pasient og psykolog. Dermed er det ikke sagt at det kommer frem bare forelskelse overfor psykologen frem,etter hvert kan motstridende følelser som hat og sinne blomstre opp.Da er det desverre mange avslutter terapien for det blir for vanskelig-motstanden i en selv øker-forsvaret øker.

Slik jeg ser det-utifra en teoretisk profil vil jeg si du projiserer behovet for å ha en myndig autoritet som skal forstå deg og samtidig ivareta din verdifølelse.Å være under den autoritære fratar i denne sammenheng individet som er underlagt sin egen projekson evnen til å kunne "se" mennesket for det det er, men kun igjennom sin egen overføring av projeksjonen til vedkommende "offer".Slik er forelske et indre bilde sterkt ladet av føleslser, en projeksjon av dit indre"ønske/behov"-tiltrekning- for i det sexsuelle ligger det nærliggende mange andre følelse i den nærheten som må være til stede ,for det skal føles fint.Ligger tryggheten i deg til autoritære beskytere vil jeg si at det er en underliggende angst som driver deg inn i det.For autoriteten blir da den som passer på deg og dine grenser-samtidig som du er underlagt den autoritets opphevet som kun stammer fra din egen projeksjon-igjenom den får du dekt dine indre behov-det er derfor at vi ofte tror at et menneske er slik og slik-vi tillegger det egenskaper det kanskje ikke har,og når vi blir kjent med personen fremstår denne person helt annerledes for oss en vi først trodde-det er projeksjonen.

vet ikke om jeg greide og formulere meg riktig- selv forstår jeg bare noe av dette-så jeg refererer mest til bøker jeg har lest. Dette ble jo tørt teoretisk stoff-det er jo så mye mere det og være menneske en det som står i boka.

javelja.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke en skal "overpsykologisere" dette.

Vi vet at de aller fleste tiltrekkes av mye av de samme egenskapene over tid. Dvs. at det synes å være en del fellestrekk med rekken av kjærester.

Vi er heldigvis forskjellige og "noen like mora og andre liker dattera".

Valg av partner har også betydelige biologiske faktorer som en også ser hos dyrene. Kvinner haren tendens til å velge menn som er sterke og trygge dvs. i stand til å ta vare på og forsvare avkommet. I dag er styrke ikke bare fysisk styrke, men også andr former for makt og autoritet. Jeg tror det var tidligere utenriksminister Kissinger som uttalte at "makt er sexy".

Jeg tror ikke en skal henge seg så mye opp i alder og aldersforskjeller med mindre andre ting kan gjøre det vanskelig (du er jevngammel med hans hjemmeboende barn).

Jeg har i mange sammenhenger skrevet at en i sitt liv stort sett skal la seg styre av fornuft og ikke av følelser. Kjærligheten er et klart unntak fra dette. Følelsene en har for hverandre, og hvordan en har det når en er sammen, skal være det avgjørende. Så får alder og andre slike faktorer være underordnet.

Gjennom 18 år i psykiatrien har jeg arbeidet mye med samliv og samlivsproblemer. Jo lengre jeg jobber med dette, jo mer blir jeg overbevist om viktigheten av den enkeltfaktor som kalles KJÆRLIGHET.

[nevrotisk]

Heisann Milli.

Jeg er en jente på 21 og kjæresten min er 47. Han er et helt fantastisk menneske. Aldersforskjellen er ikke den viktigste, det som er aller viktigst er at men har det godt sammen og føler at man kan stole på hverandre å gi hverandre trygghet og varme.

Alderen er jo bare et tall, det er jo kjernen i mennesket som teller. Man skal ikke bli voksen bare litt mindre umoden.

Men det har jo helt klart noen ulemper også, for når jeg fyller 30 år så er jo han en gammel mann. Jeg har også opplevd mye tøft i livet og erfart mye som ikke mine jevgamle har gjort. Så jeg kan ikke finne den samme tryggheten i en jevnaldrende gutt som den tryggheten kjæresten min gir meg. Føler at de unge mennene er alt for ustabile og utrygge. De har jo ikke rast fra seg ennå. Og er stadig utro, når de flyger ute på byen.

Men de kan jo være forskjelige de også som oss andre.Vil ikke ta alle under en kam.

Vennlig hilsen nevrotisk Jente.

[Gjest Magna]

Hei du min kjære Magna,

min beste venn i Cyberspace !

Jeg lo godt av det første innlegget ditt, akkurat som "søkende".

Dette siste innlegget ditt ler jeg ikke av.

Menn kan da være verdens beste samtalepartnere!

Det du sier er like ille som når menn sier at kvinner er bare brukbare til sex.

Jeg husker det har vært lignende debatter her på Forum. Jeg er enig i at det er best å være omtrent like gamle. Da er det også lettest å snakke sammen. Da har du mer lik bakgrunn.

Jeg kan strekke meg så langt og si at vi kvinner kanskje har et større behov for å snakke. Da er det godt det finnes andre kvinner å snakke med.

Min mann og jeg er både turpartnere og samtalepartnere. Jeg synes absolutt at han er den beste turpartneren også. Det er han jeg aller helst vil på tur med. I de siste åra har han ikke villet så ofte på tur som jeg. (Oisan, da er det vel derfor han har fått mage !) Da har jeg gått på tur med andre (Kvinner!). Og da går skravla. Kvinnefellesskap er også en fin ting,

Og vi trenger selvfølgelig andre samtalepartnere enn våre ektemenn.

Jeg tenker det Fine, at mine "fordommer" er greie så lenge jeg viser respekt for mine medmennesker. Men jeg vil ikke si at det er fordommer.. Dere skulle bare visst... akkurat dette temaet er litt sammensatt for meg. Jeg ville ikke droppet min kjære om han ble trillende rund! Jeg tenker dette temaet på linje med menn som snur seg etter spreke jenter.. så snur jeg meg etter spreke menn.. Da faller det noen ut selvfølgelig, værre er det ikke og det gjør ikke meg fordomsfull for det.

[Fine1365379966]

Jeg tenker det Fine, at mine "fordommer" er greie så lenge jeg viser respekt for mine medmennesker. Men jeg vil ikke si at det er fordommer.. Dere skulle bare visst... akkurat dette temaet er litt sammensatt for meg. Jeg ville ikke droppet min kjære om han ble trillende rund! Jeg tenker dette temaet på linje med menn som snur seg etter spreke jenter.. så snur jeg meg etter spreke menn.. Da faller det noen ut selvfølgelig, værre er det ikke og det gjør ikke meg fordomsfull for det.

Greit det, Magna. Jeg vet jo at du ikke er fordomsfull.

Det var ditt utsagn om at du ser ikke på menn som samtalepartnere jeg reagerte på.

Jeg mener at noen menn er gode samtalepartnere og at det ville være stor synd å gå glipp av det.

Nå forstår jeg kanskje hva du mener: Når du ser på menn på gata, så ser du på utseende.

Og det er helt greit!

Vi får diskutere videre på vår egen MSN-Chat :-)

[Gjest Uvanlig?]

Jeg tenker det Fine, at mine "fordommer" er greie så lenge jeg viser respekt for mine medmennesker. Men jeg vil ikke si at det er fordommer.. Dere skulle bare visst... akkurat dette temaet er litt sammensatt for meg. Jeg ville ikke droppet min kjære om han ble trillende rund! Jeg tenker dette temaet på linje med menn som snur seg etter spreke jenter.. så snur jeg meg etter spreke menn.. Da faller det noen ut selvfølgelig, værre er det ikke og det gjør ikke meg fordomsfull for det.

Men hva i all verden har det å gjøre med liten eller stor aldersforskjell da? Om man snur seg etter en eller annen på gata fordi han/hun er pen å se på, betyr det vel ikke at det er den man vil tilbringe livet sitt sammen med.

[Gjest Uvanlig?]

Hei du min kjære Magna,

min beste venn i Cyberspace !

Jeg lo godt av det første innlegget ditt, akkurat som "søkende".

Dette siste innlegget ditt ler jeg ikke av.

Menn kan da være verdens beste samtalepartnere!

Det du sier er like ille som når menn sier at kvinner er bare brukbare til sex.

Jeg husker det har vært lignende debatter her på Forum. Jeg er enig i at det er best å være omtrent like gamle. Da er det også lettest å snakke sammen. Da har du mer lik bakgrunn.

Jeg kan strekke meg så langt og si at vi kvinner kanskje har et større behov for å snakke. Da er det godt det finnes andre kvinner å snakke med.

Min mann og jeg er både turpartnere og samtalepartnere. Jeg synes absolutt at han er den beste turpartneren også. Det er han jeg aller helst vil på tur med. I de siste åra har han ikke villet så ofte på tur som jeg. (Oisan, da er det vel derfor han har fått mage !) Da har jeg gått på tur med andre (Kvinner!). Og da går skravla. Kvinnefellesskap er også en fin ting,

Og vi trenger selvfølgelig andre samtalepartnere enn våre ektemenn.

Hei Fine

Jeg likte svaret ditt, men er litt uenig i en ting du skrev... dette med at det er best med jevnaldrende partnere fordi man har lettere for å snakke sammen med dem. Jeg tror ikke nødvendigvis alderen har noe å si her - men at dette har mer med lik bakgrunn å gjøre. Og bakgrunnen kan være _svært_ lik selv om aldersforskjellen er stor. Jeg har det sånn med min "venn" og ser på det som en veldig viktig del av forholdet vårt. Det er noe med forståelsen oss i mellom som er ganske unik.

Lykke til videre, Fine!

[Gjest Magna]

Jeg tror ikke en skal "overpsykologisere" dette.

Vi vet at de aller fleste tiltrekkes av mye av de samme egenskapene over tid. Dvs. at det synes å være en del fellestrekk med rekken av kjærester.

Vi er heldigvis forskjellige og "noen like mora og andre liker dattera".

Valg av partner har også betydelige biologiske faktorer som en også ser hos dyrene. Kvinner haren tendens til å velge menn som er sterke og trygge dvs. i stand til å ta vare på og forsvare avkommet. I dag er styrke ikke bare fysisk styrke, men også andr former for makt og autoritet. Jeg tror det var tidligere utenriksminister Kissinger som uttalte at "makt er sexy".

Jeg tror ikke en skal henge seg så mye opp i alder og aldersforskjeller med mindre andre ting kan gjøre det vanskelig (du er jevngammel med hans hjemmeboende barn).

Jeg har i mange sammenhenger skrevet at en i sitt liv stort sett skal la seg styre av fornuft og ikke av følelser. Kjærligheten er et klart unntak fra dette. Følelsene en har for hverandre, og hvordan en har det når en er sammen, skal være det avgjørende. Så får alder og andre slike faktorer være underordnet.

Gjennom 18 år i psykiatrien har jeg arbeidet mye med samliv og samlivsproblemer. Jo lengre jeg jobber med dette, jo mer blir jeg overbevist om viktigheten av den enkeltfaktor som kalles KJÆRLIGHET.

Jeg har en litt annen tankegang enn de fleste har jeg merket.... Jeg tror jeg tenker mer som en mann enn en kvinne... Jeg har vært mye sammen med menn som kamerat, og har fått innblikk i deres måte å tenke på ift. kvinner.

Jeg er nå i et typisk kvinnemiljø, og har blitt innvidd i kvinners noen ganger naive forhold til menn og "kjærligheten."

Jeg får noen ganger følelsen av at vi, kvinner, er dumme i relasjonen mann - kvinne... Uten å uttype det noe mer.

Jeg tenker også at vi egentlig bør bruke fornuften mye mer enn følelsene når vi velger livspartner... Kjærlighet... ja, men... hvis du ser på ektepar i din jobb NHD så er det litt av hvert som legges i det begrepet......