Jeg tror jeg må gå fra han...

[Gjest må være anonym]

Har vært gift i over ett år nå. Men han holder for mye skjult for meg, og han lyver. Jeg klarer ikke å få noe ut av han, uansett hva jeg gjør eller sier. Han er ikke villig til å løse problemene.

Men jeg aner ikke hva jeg bør gjøre nå. Hva er første skritt for å forlate han? Hvor bør jeg ringe? Jeg må jo ringe rundt å forhøre meg om diverse. Har tre barn. Jeg må flytte. Hvor kan man feks søke om skilsmisse?

Vær så snill, kan noen hjelpe meg nå???

[Vincent]

Du finner info her:

http://www.startsiden.no/kategorier/familie_og_livsstil/forhold_og_samliv/ekteskap/skilsmisse/

[angelica2]

Hei,

Først en ting, - du sier du har tre barn - er det felles barn?

Hvis dere har felles barn, er det aller første en må gjøre å kontakte familievernkontoret for en samtale. Dette er obligatorisk når en har barn sammen.

Jeg går utifra at du ikke føler du kan snakke med han overhodet, - og da er det kansjke ikke noe myk måte å si ifra på, - foruten at du ønsker skillsmisse, og at han blir nødt til å samarbeide med deg for å dele bo osv.

Du må undersøke hvilke rettigheter du har på trygdekontoret i fht. bidrag. - Er det felles barn - hvem skal i såfall ha omsorgen? Delt, eller blir de hos deg?

Du må ta kontakt med fylkesmannen og få tilsendt separasjonspapirer. Før disse sendes inn, må det vedlegges en attest fra familievernkontoret som bevitner at dere har vært til megling (dette gjelder bare hvis dere har felles barn).

Jeg skjønner ting er både frustrerende og vanskelig for deg, men ta kontakt med de to etatene jeg nevnte ovenfor og undersøk hvilke muligheter du har...

[Gjest uten signatur]

Ble han slik etter at dere giftet dere da? Han er ikke slem høres det ut som, bare uvillig til å åpne seg for deg. Hvis du ikke merket noe før giftemålet, så kan det være at han har problemer på jobb feks. Som han ikke har lyst til å belemre deg med. Det er mye prestisje i slikt for en mann!

Men jeg går ut fra at han var ok før ekteskapet, siden du hadde tre barn fra før somdu tok med inn i ekteskapet. Kanskje DET ble mer for han enn han hadde trodd?

Bodde dere sammen før ekteskapet da? Grunn til alle spørsmålene er at et ekteskap blir ikke ødelagt på ett år hvis det ikke er utroska eller vold inne i bildet. Det GÅR an å gjøre noe med det.

Særlig når en har barn så er det viktig med litt stabilitet.

[Gjest billie2]

Hei,

Først en ting, - du sier du har tre barn - er det felles barn?

Hvis dere har felles barn, er det aller første en må gjøre å kontakte familievernkontoret for en samtale. Dette er obligatorisk når en har barn sammen.

Jeg går utifra at du ikke føler du kan snakke med han overhodet, - og da er det kansjke ikke noe myk måte å si ifra på, - foruten at du ønsker skillsmisse, og at han blir nødt til å samarbeide med deg for å dele bo osv.

Du må undersøke hvilke rettigheter du har på trygdekontoret i fht. bidrag. - Er det felles barn - hvem skal i såfall ha omsorgen? Delt, eller blir de hos deg?

Du må ta kontakt med fylkesmannen og få tilsendt separasjonspapirer. Før disse sendes inn, må det vedlegges en attest fra familievernkontoret som bevitner at dere har vært til megling (dette gjelder bare hvis dere har felles barn).

Jeg skjønner ting er både frustrerende og vanskelig for deg, men ta kontakt med de to etatene jeg nevnte ovenfor og undersøk hvilke muligheter du har...

Hva mener du med at det er obligatorisk når en har barn sammen å kontakte familievernkontoret? Det er da vel frivillig det??

[angelica2]

Hva mener du med at det er obligatorisk når en har barn sammen å kontakte familievernkontoret? Det er da vel frivillig det??

Nei, så lenge en har felles barn, må en til obligatorisk megling hos familievernkontoret... På seperasjonspapirene en får fra rådmannen, vises det at en må vedlegge attest fra en slik megling dersom en har felles barn vel og merke... Det er mulig det kun gjelder dersom en er gift, men jeg har alltid trodd at det gjelder uansett, så lenge en har barn...

Jeg var på det selv for to år siden, - vi var heldigvis enige om fordeling av omsorg/og andre praktiske detaljer (samvær i ferier, høytider osv.). - Hvis partene ikke blir enige ved første møte, må en treffes igjen. Jeg tror det er totalt 3 meglinger en må regne med å gå gjennom, dersom partene ikke blir enige... (hvis enighet ikke er oppnådd da, tror jeg andre må være med å fastsette). Er det noen andre som vet mer enn meg her?

[Vincent]

Nei, så lenge en har felles barn, må en til obligatorisk megling hos familievernkontoret... På seperasjonspapirene en får fra rådmannen, vises det at en må vedlegge attest fra en slik megling dersom en har felles barn vel og merke... Det er mulig det kun gjelder dersom en er gift, men jeg har alltid trodd at det gjelder uansett, så lenge en har barn...

Jeg var på det selv for to år siden, - vi var heldigvis enige om fordeling av omsorg/og andre praktiske detaljer (samvær i ferier, høytider osv.). - Hvis partene ikke blir enige ved første møte, må en treffes igjen. Jeg tror det er totalt 3 meglinger en må regne med å gå gjennom, dersom partene ikke blir enige... (hvis enighet ikke er oppnådd da, tror jeg andre må være med å fastsette). Er det noen andre som vet mer enn meg her?

Du sier: "...På seperasjonspapirene en får fra rådmannen, vises det at en må vedlegge attest fra en slik megling dersom en har felles barn vel og merke... Det er mulig det kun gjelder dersom en er gift, men jeg har alltid trodd at det gjelder uansett, så lenge en har barn..."

ehh...

Forutsetningen for å bli separert er at man må være gift.

Ikke sant?

[Gjest megling]

Bare litt om megling - hvis dere er gift, og har felles barn, så SKAL man til megling. Dvs det skal avtales tid for det. Om en av partene uteblir, så regnes likevel meglingen som gjennomført. (Dvs - om DU vil ha skilsmisse, og HAN prøver å stikke kjepper i hjulene ved å ikke møte opp, så lykkes han ikke i det. Han kan ikke nekte deg skilsmisse.)

Formålet med meglingen er å bli enig om barnefordelingen, det er IKKE en form for ekteskapsrådgivning, med det som mål å få partene til å fortsette å være gift.

Er man IKKE gift, så står man alltid fritt til å flytte hvor og når man vil. Har man delt foreldreansvar, så skal riktignok begge foreldrene være enige om barnas bosted.

[angelica2]

Du sier: "...På seperasjonspapirene en får fra rådmannen, vises det at en må vedlegge attest fra en slik megling dersom en har felles barn vel og merke... Det er mulig det kun gjelder dersom en er gift, men jeg har alltid trodd at det gjelder uansett, så lenge en har barn..."

ehh...

Forutsetningen for å bli separert er at man må være gift.

Ikke sant?

...eh... sorry. Dumt skrevet. Jeg mente vel egentlig at jeg bare kan uttale meg om megling når det gjelder at en har vært gift/har barn, - ikke når en er samboere med felles barn...

Takk for at du vekket meg :-)

[Gjest må være anonym]

Ble han slik etter at dere giftet dere da? Han er ikke slem høres det ut som, bare uvillig til å åpne seg for deg. Hvis du ikke merket noe før giftemålet, så kan det være at han har problemer på jobb feks. Som han ikke har lyst til å belemre deg med. Det er mye prestisje i slikt for en mann!

Men jeg går ut fra at han var ok før ekteskapet, siden du hadde tre barn fra før somdu tok med inn i ekteskapet. Kanskje DET ble mer for han enn han hadde trodd?

Bodde dere sammen før ekteskapet da? Grunn til alle spørsmålene er at et ekteskap blir ikke ødelagt på ett år hvis det ikke er utroska eller vold inne i bildet. Det GÅR an å gjøre noe med det.

Særlig når en har barn så er det viktig med litt stabilitet.

Jeg hadde ett barn fra før da jeg traff han for 2,5 år siden. De to andre fikk jeg med han. Han virket helt ok helt til etter vi giftet oss. Jeg har hatt mistanker lenge og ofte om at han lyver om diverse ting, men aldri egentlig hatt noen bevis. Jeg kan skjønne at det kan være hardt å svelge stoltheten, men å være villig til å ofre familien sin pga mindre løgner, det hadde jeg ikke akkurat trodd om han. Jeg har prøvd å være flink til å ta opp ting som plager meg, men jeg får aldri de svarene jeg ønsker. Han holder på løgnene sine. Jeg vet at han har hatt problemer med gjeld siden lenge før vi møttes, men det kom ikke fram før etter bryllupet det heller. Men da satt jeg jo allerede i det. Han burde i det minste være ærlig når det gjelder gjeld som jeg allerede visste om, dersom han måtte betale. Jeg skjønner bare ikke hva som er så viktig å holde skjult for meg, til at han heller vil lyve mer, enn å prøve å beholde kone og barn...

[Gjest uten signatur]

Jeg hadde ett barn fra før da jeg traff han for 2,5 år siden. De to andre fikk jeg med han. Han virket helt ok helt til etter vi giftet oss. Jeg har hatt mistanker lenge og ofte om at han lyver om diverse ting, men aldri egentlig hatt noen bevis. Jeg kan skjønne at det kan være hardt å svelge stoltheten, men å være villig til å ofre familien sin pga mindre løgner, det hadde jeg ikke akkurat trodd om han. Jeg har prøvd å være flink til å ta opp ting som plager meg, men jeg får aldri de svarene jeg ønsker. Han holder på løgnene sine. Jeg vet at han har hatt problemer med gjeld siden lenge før vi møttes, men det kom ikke fram før etter bryllupet det heller. Men da satt jeg jo allerede i det. Han burde i det minste være ærlig når det gjelder gjeld som jeg allerede visste om, dersom han måtte betale. Jeg skjønner bare ikke hva som er så viktig å holde skjult for meg, til at han heller vil lyve mer, enn å prøve å beholde kone og barn...

Siden du har to av barna med han, og dette vanskelige har pågått kun i ett år, så ville jeg prøvd litt til tror jeg. Foreslå familieterapi kanskje.

Ikke at en skal blir for ungenes skyld hvis det er virkelige problemer. Men noe sier meg at du er rimelig kjapp i svingene når det gjelder viktige avgjørelser i livet ditt. Ett barn fra før. Så treffer du en ny type og i løpet av 2,5 år så rekker du og få to barn med han og figter deg også med han.

Jeg er bare redd for at hvis du tar like kjappe avgjørelser i fortsettelsen, så ender du om to år opp med en like elendig type som han du har nå, og i tillegg kanskje barn nummer fire!

En kan ikke leve livet etter innfallsprinsippet når en har ansvaret for barn. Dukan søke familieterapi for egen del, selv om mannen din ikke vil. Da kan du få hjelp til å bli litt sterkere i bestemmelsene dine. Det vil hjelpe deg enten du velger å gå eller du blir der du er. Går du, må du sette grenser for hva du kan begi deg utpå av nye opplevelser pga barna. Blir du, må du lære deg å sette grenser og stille krav overfro mannen din.

Lykke til!

[Lillemus]

Hva mener du med at det er obligatorisk når en har barn sammen å kontakte familievernkontoret? Det er da vel frivillig det??

Niks. Har man felles barn under 16 år så er det tvungen mekling. Kontakt fylkesmannen for mer info.

[Gjest lykke til]

Hva med familie/ekteskapsrådgivning først?

[Gjest må være anonym]

Siden du har to av barna med han, og dette vanskelige har pågått kun i ett år, så ville jeg prøvd litt til tror jeg. Foreslå familieterapi kanskje.

Ikke at en skal blir for ungenes skyld hvis det er virkelige problemer. Men noe sier meg at du er rimelig kjapp i svingene når det gjelder viktige avgjørelser i livet ditt. Ett barn fra før. Så treffer du en ny type og i løpet av 2,5 år så rekker du og få to barn med han og figter deg også med han.

Jeg er bare redd for at hvis du tar like kjappe avgjørelser i fortsettelsen, så ender du om to år opp med en like elendig type som han du har nå, og i tillegg kanskje barn nummer fire!

En kan ikke leve livet etter innfallsprinsippet når en har ansvaret for barn. Dukan søke familieterapi for egen del, selv om mannen din ikke vil. Da kan du få hjelp til å bli litt sterkere i bestemmelsene dine. Det vil hjelpe deg enten du velger å gå eller du blir der du er. Går du, må du sette grenser for hva du kan begi deg utpå av nye opplevelser pga barna. Blir du, må du lære deg å sette grenser og stille krav overfro mannen din.

Lykke til!

takk for svar.

Jeg kan skjønne at du tenker at jeg tar for raske beslutninger. Men ting er ikke riktig så firkantet. Jeg fikk første barnet mange år før jeg traff mannen min. Har aldri hatt kontakt med faren til barnet etter jeg fortalte at jeg var gravid, men valgte å få det. Jeg var kun venner med mannen min en stund før noe mer skjedde. Det føltes helt riktig å få barn med han og gifte oss. Jeg har visst om hans økonomiske problemer i over ett år nå, men hatt mistanker i lengere tid. Jeg kunne leve med det. Men jeg kan ikke leve med hans "små" løgner, og de har vart veldig lenge. Han har løyet om økonomien sin og penger fra dag èn, bare at jeg ikke har funnet ut av det før vi giftet oss. Det plager meg, og sliter meg ut psykisk, det å alltid måtte bekymre meg for penger og om vi klarer oss til neste lønning. Hvis man ikke har tillit, hva har man da? Har tenkt mange ganger og vurdert fram og tilbake om jeg kan leve med det, om det egentlig bare er en filleting. Men saken er at dette kommer opp hver dag, for jeg klarer ikke å stole på han. Fordi han ikke er ærlig, og lurer unna penger, må vi leve på kronen hver mnd... kanskje det er litt forhastet da, men jeg går ikke før jeg virkelig er nødt. Jeg vil selvfølgelig se an om han ønsker å gjøre noe med problemene først...

[Gjest må være anonym]

Jeg har ringt trygdekontoret i dag og fått høre om hvaslags stønader jeg kan få og hva som må til. Jeg har også ringt fylkesmannskontoret og skulle få tilsendt info og søknadsskjema for separasjon.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre enda, for det siste jeg vil, er å gå fra han. Til tross for alt, så er jeg jo glad i han. Men hvis han ikke viser interesse av å løse problemene overhode, så gir han meg ikke noe annet valg enn at jeg flytter ut. Men det blir da siste utvei. Ønsker egentlig ikke å gi opp på denne måten.

Egentlig hadde jeg tenkt å evnt bare flytte, jeg og barna. Men i og med at jeg er hjemmeværende (med de to minste barna, 2 år og 3 mnd ), har jeg ikke nok inntekt alene til å klare meg. Da må vi få innvilget separasjon før jeg har krav på feks overgangsstønad. Så dessverre må det så mye til før jeg evnt kan flytte.

Foreløpig skal jeg bare nevne for mannen min hva jeg har gjort i dag, og se om han reagerer på det, og legge fram søknaden om separasjon til han. Kamskje han våkner da. Jeg vil egentlig bare at han skal slutte med disse hemmelighetene sine, og spille med åpne kort. Men han gjør det neimen ikke lett for meg.

[Gjest uten signatur]

takk for svar.

Jeg kan skjønne at du tenker at jeg tar for raske beslutninger. Men ting er ikke riktig så firkantet. Jeg fikk første barnet mange år før jeg traff mannen min. Har aldri hatt kontakt med faren til barnet etter jeg fortalte at jeg var gravid, men valgte å få det. Jeg var kun venner med mannen min en stund før noe mer skjedde. Det føltes helt riktig å få barn med han og gifte oss. Jeg har visst om hans økonomiske problemer i over ett år nå, men hatt mistanker i lengere tid. Jeg kunne leve med det. Men jeg kan ikke leve med hans "små" løgner, og de har vart veldig lenge. Han har løyet om økonomien sin og penger fra dag èn, bare at jeg ikke har funnet ut av det før vi giftet oss. Det plager meg, og sliter meg ut psykisk, det å alltid måtte bekymre meg for penger og om vi klarer oss til neste lønning. Hvis man ikke har tillit, hva har man da? Har tenkt mange ganger og vurdert fram og tilbake om jeg kan leve med det, om det egentlig bare er en filleting. Men saken er at dette kommer opp hver dag, for jeg klarer ikke å stole på han. Fordi han ikke er ærlig, og lurer unna penger, må vi leve på kronen hver mnd... kanskje det er litt forhastet da, men jeg går ikke før jeg virkelig er nødt. Jeg vil selvfølgelig se an om han ønsker å gjøre noe med problemene først...

Prøv å få med mannen din til en økonimisk rådgiver da kanskje. Og forlang at du skal ha ansvaret for økonomien hvis dere skal fortsette samlivet.

Min første mann var av den uøkonomiske typen som lurte unna og løy for meg om sine disposisjoner. Så jeg vet at DET er en stor belastning.