Gode ting for egen sjølfølelse

[Gjest musikergutten]

"Den største gleden du kan ha, er å gjør andre gla'."

Er det ikke fint?:-)

Men...

Hva hvis en gjør gode ting kun for å oppnå egen glede? Er ikke det ganske egoistisk? Altså, hvis det kommer andre til gode, så er jo det fint, men hvis du gjør det kun for å øke din egen sjølfølelse, så er det vel noe falskt over det?

Jeg må jo innrømme, jeg følte meg ganske snill og god da jeg stod og prata med en psykisk handicappa kar her idag. Jeg så jo at han satte pris på det, og da blei jeg litt glad også, for da følte jeg at jeg hadde gjort noe nyttig. Men gjorde jeg det egentlig mest for min egen skyld? Eller var det en uselvisk tanke med det hele også? For vi kan jo ikke kalles uselviske hvis vi er snille med andre, bare for å øke vår egen sjølfølelse.

[Gjest uten signatur]

Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad!

ET gammel sant ordtak. Det er gjensidighet id et. Du gleder andre og får glede av det selv!

Det ville jo ikke vært noe bedre for den du gledet, om DU ikke hadde hatt noen glede av det vel?

INGEN er helt uselviske. Mennesket er et egoistisk vesen. Paven og Jesus og Moder Theresa også! På bunnen...

[Gemini]

Hvis du gledet den psykisk utviklingshemmede og samtidig gjorde noe godt for deg selv, hva er vel bedre enn det? Du gledet ikke bare ett, men to mennesker samtidig :-)

[BettyBlue]

Det gikk en ukjent mann mot meg på en gate i Oslo i ettermiddag. Han var litt rar i klærne og gikk og bar på en kake med transparent gullplast rundt.

Jeg gikk med discman, humøret mitt var litt labert og jeg gjorde ingen ytterligere notis av ham. Men idèt han passerte meg sa han til meg, smilende og glad:

"Se her, jeg har vunnet en kake i på basar idag!"

Jeg tok ut øreproppene, og stoppet opp og sa begeistret: "Oi, så bra! Fyrstekake! Gratulerer!!"

Så gikk vi videre, to fremmede mennesker, smilende hvert til vårt.

Jeg syns det er en søt liten situasjon som forteller noe om viktigheten av å _se_ sine medmennesker. Respekt.

Det er så enkelt og godt, og bør være uten baktanker.

[musikeren]

Det gikk en ukjent mann mot meg på en gate i Oslo i ettermiddag. Han var litt rar i klærne og gikk og bar på en kake med transparent gullplast rundt.

Jeg gikk med discman, humøret mitt var litt labert og jeg gjorde ingen ytterligere notis av ham. Men idèt han passerte meg sa han til meg, smilende og glad:

"Se her, jeg har vunnet en kake i på basar idag!"

Jeg tok ut øreproppene, og stoppet opp og sa begeistret: "Oi, så bra! Fyrstekake! Gratulerer!!"

Så gikk vi videre, to fremmede mennesker, smilende hvert til vårt.

Jeg syns det er en søt liten situasjon som forteller noe om viktigheten av å _se_ sine medmennesker. Respekt.

Det er så enkelt og godt, og bør være uten baktanker.

Jepp. Enig:-) Og du fikk en litt fin følelse etterpå, ikke sant? Altså, å gjøre positive ting, skaper en positiv følelse.

Jeg setter det på spissen selvfølgelig. Men det er ikke tvil om at vi er ute etter å styrke egoet vårt, det gjør vi hele tida, det ligger i oss. Vi jakter på den gode følelsen, og den får vi blant annet ved å være snill og grei. Men hva hadde vi gjort om vi ikke opplevde noen god følelse ved å være snill og grei, ved å gjøre noe positivt for andre? Det er kanskje da vi snakker om mennesker som mangler empati? Men det er klart vi gjør uselviske ting, men jeg lurer på i hvor stor grad det er den gode følelsen etterpå som driver oss.

Nå er jeg kverulant, jeg veit...

[Gjest guttemusikeren]

Hvis du gledet den psykisk utviklingshemmede og samtidig gjorde noe godt for deg selv, hva er vel bedre enn det? Du gledet ikke bare ett, men to mennesker samtidig :-)

Sant, sant. Det er vi enige om. Jeg bare filosoferer litt om vi egentlig er så uselviske som vi trur.

[musikeren]

Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad!

ET gammel sant ordtak. Det er gjensidighet id et. Du gleder andre og får glede av det selv!

Det ville jo ikke vært noe bedre for den du gledet, om DU ikke hadde hatt noen glede av det vel?

INGEN er helt uselviske. Mennesket er et egoistisk vesen. Paven og Jesus og Moder Theresa også! På bunnen...

Nei, nettopp. Det er det siste der jeg lurer på. Finnes det noen totalt uselviske hanlinger?

[Gemini]

Sant, sant. Det er vi enige om. Jeg bare filosoferer litt om vi egentlig er så uselviske som vi trur.

Jeg vet ikke om vi alltid tror vi er så uselviske når vi gjør noe godt jeg. Noen ganger tenker jeg at dette føles godt (å glede/hjelpe andre), andre ganger er det bare en bonus at det gleder en selv, fordi _motivet_ var å glede en annen.

[damedame]

Nei, nettopp. Det er det siste der jeg lurer på. Finnes det noen totalt uselviske hanlinger?

Det tror jeg: de impulsive handlinger

F.eks ved vitne til en ulykke og man løper til for å redde noen uten å reflektere videre over farene man utsetter seg selv for, og uten å tenke på heltestatus osv.

Tanker midt på natten. Kanskje vil jeg mene noe annet når jeg våkner.

*tusler til sengs*

[musikeren]

Jeg vet ikke om vi alltid tror vi er så uselviske når vi gjør noe godt jeg. Noen ganger tenker jeg at dette føles godt (å glede/hjelpe andre), andre ganger er det bare en bonus at det gleder en selv, fordi _motivet_ var å glede en annen.

Jammen.... Kan du være virkelig sikker på at det er det som er det grunnleggende motivet? Jeg trur ikke nødvendigvis det.

[Gemini]

Jammen.... Kan du være virkelig sikker på at det er det som er det grunnleggende motivet? Jeg trur ikke nødvendigvis det.

Jeg tror du grubler mer enn du har godt av ;-)

[Gjest kujenta]

Og når vi først er i gang med grublerier: Elsker vi de vi elsker for det de er eller for det de får oss til å føle, være og gi?

I så fall, er det ikke oss selv vi elsker? Det beste i oss som de vi elsker får fram?

[Gjest grublemusikeren]

Og når vi først er i gang med grublerier: Elsker vi de vi elsker for det de er eller for det de får oss til å føle, være og gi?

I så fall, er det ikke oss selv vi elsker? Det beste i oss som de vi elsker får fram?

Bra grubla, kujente!

[musikeren]

Jeg tror du grubler mer enn du har godt av ;-)

Det har jeg alltid gjort. Det er litt morsomt og da;-)

[Gjest kujenta]

Bra grubla, kujente!

Jeg har S i grubling.

[Gjest men det gjør det jo ikke]

Det har jeg alltid gjort. Det er litt morsomt og da;-)

Fint hvis det hadde kommet no godt ut av det.

[BettyBlue]

Jepp. Enig:-) Og du fikk en litt fin følelse etterpå, ikke sant? Altså, å gjøre positive ting, skaper en positiv følelse.

Jeg setter det på spissen selvfølgelig. Men det er ikke tvil om at vi er ute etter å styrke egoet vårt, det gjør vi hele tida, det ligger i oss. Vi jakter på den gode følelsen, og den får vi blant annet ved å være snill og grei. Men hva hadde vi gjort om vi ikke opplevde noen god følelse ved å være snill og grei, ved å gjøre noe positivt for andre? Det er kanskje da vi snakker om mennesker som mangler empati? Men det er klart vi gjør uselviske ting, men jeg lurer på i hvor stor grad det er den gode følelsen etterpå som driver oss.

Nå er jeg kverulant, jeg veit...

Ja, jeg fikk en fin følelse etterpå. :-) Jeg er veldig opptatt av at mennesker skal føle seg vel, særlig de som er utsatt i samfunnet.

Derfor liker jeg også omsorgsyrket jeg har. Fordi jeg mener jeg er utrustet med en god porsjon empati, mye av den tillært. Jeg syns det er fantastisk om jeg kan få en annen person til å føle seg bedre, bli friskere osv.

Det er det samme som gjelder med min omsorg ovenfor dyr; om jeg kan gi en sulten og møkkete ensom katt litt mat og kos, er også det helt utmerket!

Hva er da fantastisk og utmerket? At faktisk mennesket er sykt og trenger pleie, jeg yter omsorg og stell - målet er ikke at jeg skal føle meg vel fordi jeg har vært snill. Det er bare en ekstrabonus! Jeg har gjort jobben min, har bidratt til at pasienten får dekket sine grunnleggende behov, og jeg ser resultater. Det har jeg lov til å være fornøyd med! Og ofte får jeg også en takk. Slik er det å jobbe i omsorgsyrker, men slik er det også å være et medmenneske.

Og så til katten. Dyr har også behov. Når jeg kan gi en sulten og ensom katt mat og kos, vet jeg at det gjør godt for katten. Den viser meg at den er glad eller fornøyd.

Å gi omsorg er hos de fleste mennesker en medfødt egenskap som raskt videreutvikles gjennom læring. Kvinner har som kjent denne egenskapen i en noe større grad enn menn.

Noen mennesker har en dårlig utviklet evne til omsorg og empati, som f.eks. følge av psykisk sykdom.

Men å gjøre gode ting øker selvfølelsen! Heldigvis!!

[Kizza1365380506]

Dersom du gjør dette uten å forlange å få noe annet igjen enn at du selv blir glad, og spesielt dersom du egentlig ikke tenkte på det i utgangspunktet, så var det nok ekte vil jeg tro. Vi skal ikke vri alt vi sier og gjør til at det kan være for egen del. De som hjelper andre og i neste øyeblikk blir fornærmet eller sur når de ikke får den responsen de mener de fortjener, da kan en snakke om å gjøre det for egen vinning.

En annen ting, om du gjør dette for å føle deg bedre hva er så gale med det. Du gjorde jo denne gutten glad også går jeg ut ifra. Han vet ikke om noe annet så da er jo alt iorden. Du mente vel ikke at du skulle få en klem av ham, eller at noen skulle skryte av deg for at du gjorde det går jeg ut ifra.

Nei fortsett som du stevner så gjør det under for selvfølelsen din gutt.

Mvh

[Gjest lykkelige musikeren]

Ja, jeg fikk en fin følelse etterpå. :-) Jeg er veldig opptatt av at mennesker skal føle seg vel, særlig de som er utsatt i samfunnet.

Derfor liker jeg også omsorgsyrket jeg har. Fordi jeg mener jeg er utrustet med en god porsjon empati, mye av den tillært. Jeg syns det er fantastisk om jeg kan få en annen person til å føle seg bedre, bli friskere osv.

Det er det samme som gjelder med min omsorg ovenfor dyr; om jeg kan gi en sulten og møkkete ensom katt litt mat og kos, er også det helt utmerket!

Hva er da fantastisk og utmerket? At faktisk mennesket er sykt og trenger pleie, jeg yter omsorg og stell - målet er ikke at jeg skal føle meg vel fordi jeg har vært snill. Det er bare en ekstrabonus! Jeg har gjort jobben min, har bidratt til at pasienten får dekket sine grunnleggende behov, og jeg ser resultater. Det har jeg lov til å være fornøyd med! Og ofte får jeg også en takk. Slik er det å jobbe i omsorgsyrker, men slik er det også å være et medmenneske.

Og så til katten. Dyr har også behov. Når jeg kan gi en sulten og ensom katt mat og kos, vet jeg at det gjør godt for katten. Den viser meg at den er glad eller fornøyd.

Å gi omsorg er hos de fleste mennesker en medfødt egenskap som raskt videreutvikles gjennom læring. Kvinner har som kjent denne egenskapen i en noe større grad enn menn.

Noen mennesker har en dårlig utviklet evne til omsorg og empati, som f.eks. følge av psykisk sykdom.

Men å gjøre gode ting øker selvfølelsen! Heldigvis!!

Men ikke for alle... Trur jeg. Jeg trur det finnes mennesker som ikke opplever det som en glede å gjøre gode ting for andre. Og dette er mennesker som oppleves som veldige ego - de setter sine egne behov foran alt annet, osv. Men hvis det egentlig er den gode følelsen etterpå som er drivkrafta for oss, så er vel på en måte vi andre like ego?

Men, selvfølgelig, det er da godt at vi opplever det som meningsfylt og lykkebringende å hjelpe andre. Og når vi sjøl får noe ut av det, så er jo det bare et pluss. I tillegg gir det oss kraft til å spre enda mer positiv energi. Så... ja:-)