På TV nå: finnes det homofile muslimer?

[Gemini]

Jeg har hittil måttet takle mye av livets vanskeligheter. Du er nok ganske ung, og angriper meg på en måte som forteller meg mere om ditt forhold til min generasjon enn at du har prøvd å forstå hva jeg sier.

Hvis du tolker det jeg skrev som et angrep, så deg om det...

Du på din side bør være litt mer forsiktig med å tro du vet så mye om folks livssituasjon og -erfaringer ut fra få linjer på et internetforum.

Jeg har faktisk opplevd mer motgang og tøffe tak i livet enn mange av de jeg kjenner, og det er heller ikke uten grunn at jeg skrev som jeg gjorde. Jeg får stadig slite med mitt valg om å være selvvalgt barnløs fra bl.a. foreldre som ikke har forståelse for annet enn sine egne ønsker og tanker. Å bli kjent med hvem datteren faktisk er har visst aldri vært særlig interessant. Denne problematikken går på mange flere ting enn bare dette med barn/barnebarn, bare så det er sagt, uten at det gjør det noe enklere å forholde seg til.

Jeg håper - igjen for både døtrene dine og deg selv - at dere har et langt bedre forhold enn jeg har til deler av min familie, og at dere bryr dere om hverandre - dere som faktisk har hverandre, mer enn å vente på de som evt. måtte komme i fremtiden. Selv skulle jeg gitt mye for å få et bedre forhold til særlig moren min, men vet at det ikke vil kunne skje, av årsaker jeg ikke ønsker å utdype her.

Lykke til i livet - med eller uten barnebarn! Nyt livet og de du har nært!

[Gemini]

Og jeg reagerte på den nedlatende holdningen Gemine viste meg, som jeg ikke viste hva jeg snakket om. Forstår ikke at jeg skal diskutere det med deg. For øvrig er du ekspert i å nedverdige folk herinne og skryte av deg selv, i kveld er jeg lei av sånne arrogante besservissere både her og andre steder.

Hvis du klarte å oppfatte meg som nedlatende i mine svar til deg, så bør tror jeg du ikke helt takler å være på et diskusjonsforum. Jeg var ikke nedlatende, men forsøkte å formidle at ting kan oppfattes på flere måter, at folk har ulike muligheter og valg i livet, og at man bør være åpen for de mulighetene, som fx. det å ikke få barnebarn, selv om man ønsker det høyt.

[Dorthe]

Jeg kjenner også en dame som hadde seks brødre og ingen av dem fikk barn. Denne dama fikk derimot seks barn som alle har barn i dag. Jeg tror at selvom foreldrene levde med det så ville de ønsket å se noen av de seks sønnene som fedre. For øvrig var det lettere før å akseptere barna sine som de var når det var flere barn. I dag stiller foreldre vanvittige krav til barna sine fordi de bare har to som skal leve opp til alle forventningene. Foreldre har og har hatt forventninger til sine barn i alle tider og samfunn, og bra er det.

Jeg synes ikke man har rett til å forvente all verden av ungene når det gjelder slike ting. Vi har alle et fritt valg og selvfølgelig håper jeg også på barnebarn men det kan være grunner til at man velger bort barn som er helt forståelige. Eller at de ikke kan eller at de ikke vil. Det er faktisk deres eget valg som jeg ikke kan ta for dem. Mora og faren min var rasende fordi jeg har fått tre unger, det er altfor mange synes de. Og de har sannelig ikke blitt belastet med dem heller annet enn de vil

[Sør]

Og jeg reagerte på den nedlatende holdningen Gemine viste meg, som jeg ikke viste hva jeg snakket om. Forstår ikke at jeg skal diskutere det med deg. For øvrig er du ekspert i å nedverdige folk herinne og skryte av deg selv, i kveld er jeg lei av sånne arrogante besservissere både her og andre steder.

Hvis du ikke tåler at folk påpeker slikt for deg, så er det nok best for din egen (og andres) skyld at du tar en pause.

Og den eneste som forsøker å fremstå som "besservisser" er deg. Både Dorthe og Gemini skrev helt saklige innlegg til deg.

[Gjest bebba]

Hvis du tolker det jeg skrev som et angrep, så deg om det...

Du på din side bør være litt mer forsiktig med å tro du vet så mye om folks livssituasjon og -erfaringer ut fra få linjer på et internetforum.

Jeg har faktisk opplevd mer motgang og tøffe tak i livet enn mange av de jeg kjenner, og det er heller ikke uten grunn at jeg skrev som jeg gjorde. Jeg får stadig slite med mitt valg om å være selvvalgt barnløs fra bl.a. foreldre som ikke har forståelse for annet enn sine egne ønsker og tanker. Å bli kjent med hvem datteren faktisk er har visst aldri vært særlig interessant. Denne problematikken går på mange flere ting enn bare dette med barn/barnebarn, bare så det er sagt, uten at det gjør det noe enklere å forholde seg til.

Jeg håper - igjen for både døtrene dine og deg selv - at dere har et langt bedre forhold enn jeg har til deler av min familie, og at dere bryr dere om hverandre - dere som faktisk har hverandre, mer enn å vente på de som evt. måtte komme i fremtiden. Selv skulle jeg gitt mye for å få et bedre forhold til særlig moren min, men vet at det ikke vil kunne skje, av årsaker jeg ikke ønsker å utdype her.

Lykke til i livet - med eller uten barnebarn! Nyt livet og de du har nært!

Jeg prøvde opprinnelig å si at jeg forstår følelsene til foreldre som oppdager at de har homofile barn. Det har ingenting med at jeg støtter at de snur dem ryggen. Å begynne å støte meg ut her er unødvendig. Ikke overraskende fra Sør, men kanskje du burde tenkt deg om før du gjør det. Det er riktig at jeg opplevde et innlegg fra deg som du mente at jeg ikke viste helt hva jeg snakket om, og det føler jeg riktig å reagere på.

[Gjest bebba]

Jeg synes ikke man har rett til å forvente all verden av ungene når det gjelder slike ting. Vi har alle et fritt valg og selvfølgelig håper jeg også på barnebarn men det kan være grunner til at man velger bort barn som er helt forståelige. Eller at de ikke kan eller at de ikke vil. Det er faktisk deres eget valg som jeg ikke kan ta for dem. Mora og faren min var rasende fordi jeg har fått tre unger, det er altfor mange synes de. Og de har sannelig ikke blitt belastet med dem heller annet enn de vil

Jeg har ingen sympati med foreldrene dine som er rasende fordi de synes at tre unger er for mye, i hvert fall ikke nå når du har dem. Jeg går heller ikke og prøver å tvinge jentene mine til å gi meg barnebarn. Jeg prøver bare å si at jeg forstår sorgfølelsene til dem som ikke får det, og jeg forstår fortvilelsen til foreldre som oppdager at barna er homofili og vet om den kampen som ligger foran dem.

[Gjest bebba]

Hvis du klarte å oppfatte meg som nedlatende i mine svar til deg, så bør tror jeg du ikke helt takler å være på et diskusjonsforum. Jeg var ikke nedlatende, men forsøkte å formidle at ting kan oppfattes på flere måter, at folk har ulike muligheter og valg i livet, og at man bør være åpen for de mulighetene, som fx. det å ikke få barnebarn, selv om man ønsker det høyt.

Det er litt drøyt å si at jeg ikke bør være her fordi du er uenig i mine oppfatninger av dine innlegg.

[Sør]

Jeg har ingen sympati med foreldrene dine som er rasende fordi de synes at tre unger er for mye, i hvert fall ikke nå når du har dem. Jeg går heller ikke og prøver å tvinge jentene mine til å gi meg barnebarn. Jeg prøver bare å si at jeg forstår sorgfølelsene til dem som ikke får det, og jeg forstår fortvilelsen til foreldre som oppdager at barna er homofili og vet om den kampen som ligger foran dem.

Kanskje du burde være med på kampen mot fordommene som homofile møter - bl.a. fra mange kristne organisasjoner og kirken?

For det er ikke homofilien som er problemet, men fordommene som mange (ofte religiøse) har mot homofili.

[Sør]

Det er litt drøyt å si at jeg ikke bør være her fordi du er uenig i mine oppfatninger av dine innlegg.

Gemini har vel lov til å mene det?

[Sør]

Jeg prøvde opprinnelig å si at jeg forstår følelsene til foreldre som oppdager at de har homofile barn. Det har ingenting med at jeg støtter at de snur dem ryggen. Å begynne å støte meg ut her er unødvendig. Ikke overraskende fra Sør, men kanskje du burde tenkt deg om før du gjør det. Det er riktig at jeg opplevde et innlegg fra deg som du mente at jeg ikke viste helt hva jeg snakket om, og det føler jeg riktig å reagere på.

En evt. "utstøtning" er du vel selv ansvarlig for? Du får ta ansvar for det du har skrevet, og ikke forsøke å dytte ansvaret for dine innlegg over på meg.

Umodent av deg.

[Sør]

Jeg tror det er veldig varierende i hvilken grad homofile sliter på mindre plasser. Jeg bor jo på en mindre plass, om enn ikke SÅ langt unna en by eller to, men...

Min kjære har en barndomskamerat som etter hvert kom ut som homofil. Han og sambo'n hans har kjøpt hus sammen og glir helt fint inn i lokalsamfunnet, og familiene tar det stort sett fint. (med ett enklet unntak)

Men jeg betviler allikevel ikke at det nok som oftest er lettere å være homofil eller på andre måter "ikke-A4" i store byer enn på mindre plasser. Men - jeg tror vel de fleste - i alle fall yngre folk - er mye mer tolerante enn for få år tilbake.

Hei,

Jeg så en annonnse i avisen forleden fra Bygdeungdomslaget (eller noe slikt) som annonserte med hvor velkomne homofile var, og at det var "plass til alle på bygden".

Med vennlig hilsen