Second time around - økonomi

[Gjest Røpes ikke nå.]

Hei, jeg har et sp.mål vedrørende dette med økonomi og samboerskap. Ser at det har vært en tråd tidligere om hvem som dekker hvilke utgifter når man bor sammen.

Jeg har et lite dilemma, og vet ikke helt hvordan man skal/bør ordne økonomien når man skal flytte sammen, og stiller med ulikt utgangspunkt.

Selv har jeg levt i et langt samliv tidligere, og har nå mitt eget hus med tilhørende gjeld. I dette ligger det en betydelig egenkapital. Jeg har grei økonomi, men ikke allverdens. Har allikevel råd til å spare litt. Har barn. Han har ingen egenkapital, har barn, og vi tjener omtrent like mye.

Hvordan gjør man dette i praksis? Jeg har jo lyst å nyte litt godt av det jeg tidligere har oppnådd i livet mitt, samt sikre meg for framtiden. Er vel såpass kynisk at jeg ikke nødvendigvis tror at alt varer evig..

Så hvis vi flytter sammen, bør han kjøpe seg inn med halvparten, eller en mindre andel slik at vi får "like" husutgifter, eller betale husleie??

.. Og hvordan gjør man det f.eks hvis noen flytter inn i et fiks ferdig hus, uten å måtte bidra med mye av møbler og utstyr? Settes det en pris på sånt. Tenker på at hvis man da bor sammen i mange år, og erstatter det gamle med felles nye ting.. Så skjærer det seg, og så må man dele alt.. så hadde man alt selv tidligere..

Er det rettferdig at jeg tenker på å sikre meg og mitt? Jeg må innrømme at jeg f.eks har liten lyst til å dele på mine eiendeler en gang til. Felles eiendeler, ja, men ikke mine..

Spent på forkjellige synspunkter her..

[petter smart]

Når det gjelder huset bør dere kjøpe 50 % hver og betale etter det. De pengene du har til overs fra salget av ditt tidligere hus er dine og du kan sette dem inn på en høyrente konto.

Jeg mener også en skal få litt igjen for å ha spinket og spart og betalt på hus tidligere i livet.

Når det gjelder møbler mener jeg at begge bidrar med det de har, ting som mangler kjøpes sammen. Alt blir brukt av begge, men tilhører den som kjøpte dem ved et evt brudd.

Men hadde jeg ikke hatt noe så hadde jeg nok prøvd å bidra med litt (dersom økonomien tillot det).

Ser ikke hvordan du skulle bli nødt til å dele på dine eiendeler. Det du tar med deg inn i forholdet har du juridisk rett til å ta med deg ut. Men det kan lønne seg å sette opp en samboerkontrakt e.l. som lister opp alt begge to tar med seg inn i forholdet.

[mil1365380270]

En løsning er at han betaler husleie, som igjen er en måte å kjøpe seg inn i boet. Jo lenger dere er sammen, jo mer eier han.

Det gjør at du risikerer å måtte kjøpe ut han, men det gjør også at han kommer seg inn på boligmarkedet. Hvis du forlanger husleie, vil han vel kanskej ikke få opparbeidet seg noe egenkapital?

Det er ikke riktig at du skal tape på å bo sammen med han, men jeg synes det blir litt feil, om du tjener penger på det, ved å ta husleie. Løsningen kan kanskje være at han investerer i noe annet, dere kan bruke felles, som ikke faller i verdi? Seilbåt, hytte....

Kjøper du sofa, er den din, kjøper han oppvaskmaskin, er den hans o.s.v. Skal du ha leie av han for slitasje på tingene dine? Elsker du denne mannen?

[mil1365380270]

En løsning er at han betaler husleie, som igjen er en måte å kjøpe seg inn i boet. Jo lenger dere er sammen, jo mer eier han.

Det gjør at du risikerer å måtte kjøpe ut han, men det gjør også at han kommer seg inn på boligmarkedet. Hvis du forlanger husleie, vil han vel kanskej ikke få opparbeidet seg noe egenkapital?

Det er ikke riktig at du skal tape på å bo sammen med han, men jeg synes det blir litt feil, om du tjener penger på det, ved å ta husleie. Løsningen kan kanskje være at han investerer i noe annet, dere kan bruke felles, som ikke faller i verdi? Seilbåt, hytte....

Kjøper du sofa, er den din, kjøper han oppvaskmaskin, er den hans o.s.v. Skal du ha leie av han for slitasje på tingene dine? Elsker du denne mannen?

"En løsning er at han betaler husleie, som igjen er en måte å kjøpe seg inn i boet. Jo lenger dere er sammen, jo mer eier han."

Gjelder selvfølgelig ikke, om huset er ferdig nedbetalt. Var ment som en måte å betjene renter og avdrag på lån.

[Gjest uten signatur]

Kan dere dikke gjøre en samboeravtale av et eller annet slag da?

Få på papiret at huset er ditt. Isteden for å betale husleie (høres kanskje litt sært ut), kan han dele alle andre boutgifter med deg, utgifter han ville hatt samme hvor han bodde. Strøm, vann- og renovasjon og alle slike løpende utgifter. På den måten er huset DITT samme hvordan det går.

Det du eier nå av innbo er ditt, det han tar med er hans. Det dere kjøper sammen er felles.

Kjøper dere hytte eller båt, så gjør avtal om det er hans, ditt eller felles. (Hvis det er hans eller ditt deler dere utgiftene ved løpende utgifter der også)

[libra]

Jeg har det omtrent som deg, hadde 'alt' selv da jeg flyttet sammen med en som har vært mye flinkere til å bruke opp pengene sine etterhvert som han har tjent dem.

Vi har kjøpt en felles bolig der jeg gikk inn med over halve summen i egenkapital, lånet har vi felles og betaler like mye begge to. Øvrige felles kostnader betaler vi også halvparten hver.

Den dagen vi evt. selger boligen skal jeg først ha egenkapitalen tilbake, deretter deler vi evt overskudd/underskudd. Dersom forholdet skjærer seg kan jeg kjøpe han ut for det beløpet han har betalt inn + evt. prisstigning (evt. - prisnedgang).

Alt jeg eide fra før er mitt, alt han eide er hans. Det vi anskaffer underveis er enten felles, eller tilhører den som har betalt tingene.

Det fungerer greit så langt, hvordan det vil fungere ved et evt. brudd gjenstår å se.

[Gjest økonom]

Jeg har det omtrent som deg, hadde 'alt' selv da jeg flyttet sammen med en som har vært mye flinkere til å bruke opp pengene sine etterhvert som han har tjent dem.

Vi har kjøpt en felles bolig der jeg gikk inn med over halve summen i egenkapital, lånet har vi felles og betaler like mye begge to. Øvrige felles kostnader betaler vi også halvparten hver.

Den dagen vi evt. selger boligen skal jeg først ha egenkapitalen tilbake, deretter deler vi evt overskudd/underskudd. Dersom forholdet skjærer seg kan jeg kjøpe han ut for det beløpet han har betalt inn + evt. prisstigning (evt. - prisnedgang).

Alt jeg eide fra før er mitt, alt han eide er hans. Det vi anskaffer underveis er enten felles, eller tilhører den som har betalt tingene.

Det fungerer greit så langt, hvordan det vil fungere ved et evt. brudd gjenstår å se.

Dette var da ikke noen riktig deal for deg, libra?

La oss si huset kostet 1 mill. Du hadde egenkapital 500.000, han null. Dere tar lån på 250.000 hver, men står i skjøtet som eiere av halvparten hver. Da har du i praksis gått inn med 3/4 av kapitalen i huset, han med bare 1/4.

Når dere selger en gang, er huset blitt verdt 2 mill. Da har dere tjent 1 mill på å sitte med huset. Mener du at han skal ha 500.000 av denne gevinsten? Er du rusk, jente - mente du dette?

Da har hans innsats vokst fra 250.000 til 750.000, en tredobling, mens din har vokst fra 750.000 til 1,250 mill, ikke en gang en dobling!

Du har gått inn med 3/4, skal ha 3/4 i skjøtet og ha 3/4 av 2 mill, som er 1,5 mill. Gir du bort 250.000 til en mann du evt skiller deg fra???

Håper jeg misforsto deg.

[libra]

Dette var da ikke noen riktig deal for deg, libra?

La oss si huset kostet 1 mill. Du hadde egenkapital 500.000, han null. Dere tar lån på 250.000 hver, men står i skjøtet som eiere av halvparten hver. Da har du i praksis gått inn med 3/4 av kapitalen i huset, han med bare 1/4.

Når dere selger en gang, er huset blitt verdt 2 mill. Da har dere tjent 1 mill på å sitte med huset. Mener du at han skal ha 500.000 av denne gevinsten? Er du rusk, jente - mente du dette?

Da har hans innsats vokst fra 250.000 til 750.000, en tredobling, mens din har vokst fra 750.000 til 1,250 mill, ikke en gang en dobling!

Du har gått inn med 3/4, skal ha 3/4 i skjøtet og ha 3/4 av 2 mill, som er 1,5 mill. Gir du bort 250.000 til en mann du evt skiller deg fra???

Håper jeg misforsto deg.

Tror jeg har uttrykt meg dårlig i farta... ved prisøkning skal egenkapitalen også justeres opp i forhold til prisstigning, vi deler et evt overskudd i forhold til hva vi har bidratt med av egenkapital og lån.

[Gjest Røpes ikke nå]

Tror jeg har uttrykt meg dårlig i farta... ved prisøkning skal egenkapitalen også justeres opp i forhold til prisstigning, vi deler et evt overskudd i forhold til hva vi har bidratt med av egenkapital og lån.

Det høres forsåvidt ut som en grei ordning det. Det er vel noe sånt jeg ser for meg også. Alternativt så så jeg for meg at han kjøpte seg inn med en % andel som han kunne klare å betjene lånet til.. Det er tross alt bedre å eie enn å leie.

[Gjest Røpes ikke nå]

En løsning er at han betaler husleie, som igjen er en måte å kjøpe seg inn i boet. Jo lenger dere er sammen, jo mer eier han.

Det gjør at du risikerer å måtte kjøpe ut han, men det gjør også at han kommer seg inn på boligmarkedet. Hvis du forlanger husleie, vil han vel kanskej ikke få opparbeidet seg noe egenkapital?

Det er ikke riktig at du skal tape på å bo sammen med han, men jeg synes det blir litt feil, om du tjener penger på det, ved å ta husleie. Løsningen kan kanskje være at han investerer i noe annet, dere kan bruke felles, som ikke faller i verdi? Seilbåt, hytte....

Kjøper du sofa, er den din, kjøper han oppvaskmaskin, er den hans o.s.v. Skal du ha leie av han for slitasje på tingene dine? Elsker du denne mannen?

Nei, jeg hadde ikke tenkt å tjene penger på det ved å ta husleie. Hadde sett for meg at han kanskje leide en stund, og så kjøpte seg inn etterhvert. Vi er kanskje litt ved sakens kjerne her. Jeg ser for meg (og det tror jeg han gjør og) at han kjøper seg inn med en viss % andel, og at vi deler på løpende utgifter. Noe av poenget for min del i denne tråden er dette med den egenkapitalen jeg har opparbeidet meg. Logisk sett: Hvis jeg hadde eid et hus til 2 mill, og han flyttet inn, burde han da ha kjøpt seg inn med halvparten? Er det riktig at hele min egenkapital er bundet opp i huset, fordi han "bare" kjøper seg inn med nok andel til å dekke lånet mitt, som f.eks er på 1 mill, og at vi deler på utgiftene?? Egenkapitalen er jo penger som er mine, og som jeg kanskje ville ha tatt ut noe av, ved at han kjøpte seg inn, og investert de på andre måter... Ville det ikke, logisk sett, være riktig å kjøpe seg inn med halvparten, sånn hvis du ser bort i fra hva man har råd til?? Er det riktig at jeg i et nytt samliv skal dekke opp en partner på denne måten? Dette er jo penger jeg ikke vil se noe til i praksis..

Ang. innbo: Er det riktig at jeg skal stille alt til disposisjon, og at alt vi senere kjøper blir felles (etter at mine ting er slitt ut)??

Og, jo: Jeg elsker denne mannen, men har nok blitt litt skeptisk til konseptet at et samliv varer livet ut, for det er det sjelden det gjør i disse dager... Man kan jo håpe, og det er jo det utgangspunktet man har. Allikevel vil jeg ikke være blåøyd og "gi bort" en hel masse av den grunn.

[tusseline]

Når det gjelder huset bør dere kjøpe 50 % hver og betale etter det. De pengene du har til overs fra salget av ditt tidligere hus er dine og du kan sette dem inn på en høyrente konto.

Jeg mener også en skal få litt igjen for å ha spinket og spart og betalt på hus tidligere i livet.

Når det gjelder møbler mener jeg at begge bidrar med det de har, ting som mangler kjøpes sammen. Alt blir brukt av begge, men tilhører den som kjøpte dem ved et evt brudd.

Men hadde jeg ikke hatt noe så hadde jeg nok prøvd å bidra med litt (dersom økonomien tillot det).

Ser ikke hvordan du skulle bli nødt til å dele på dine eiendeler. Det du tar med deg inn i forholdet har du juridisk rett til å ta med deg ut. Men det kan lønne seg å sette opp en samboerkontrakt e.l. som lister opp alt begge to tar med seg inn i forholdet.

.. Jeg må si at jeg er vel ganske enig i ditt synspunkt her...

[Gjest Røpes ikke nå]

Når det gjelder huset bør dere kjøpe 50 % hver og betale etter det. De pengene du har til overs fra salget av ditt tidligere hus er dine og du kan sette dem inn på en høyrente konto.

Jeg mener også en skal få litt igjen for å ha spinket og spart og betalt på hus tidligere i livet.

Når det gjelder møbler mener jeg at begge bidrar med det de har, ting som mangler kjøpes sammen. Alt blir brukt av begge, men tilhører den som kjøpte dem ved et evt brudd.

Men hadde jeg ikke hatt noe så hadde jeg nok prøvd å bidra med litt (dersom økonomien tillot det).

Ser ikke hvordan du skulle bli nødt til å dele på dine eiendeler. Det du tar med deg inn i forholdet har du juridisk rett til å ta med deg ut. Men det kan lønne seg å sette opp en samboerkontrakt e.l. som lister opp alt begge to tar med seg inn i forholdet.

Tror din mening sammenfaller ganske godt med mine "bekymringer" her.. Jeg synes også at t jeg bør få litt igjen for det jeg har oppnådd tidligere i livet, og at det er mine penger det er snakk om, til tross for forelskelse....

[Gjest økonom]

Nei, jeg hadde ikke tenkt å tjene penger på det ved å ta husleie. Hadde sett for meg at han kanskje leide en stund, og så kjøpte seg inn etterhvert. Vi er kanskje litt ved sakens kjerne her. Jeg ser for meg (og det tror jeg han gjør og) at han kjøper seg inn med en viss % andel, og at vi deler på løpende utgifter. Noe av poenget for min del i denne tråden er dette med den egenkapitalen jeg har opparbeidet meg. Logisk sett: Hvis jeg hadde eid et hus til 2 mill, og han flyttet inn, burde han da ha kjøpt seg inn med halvparten? Er det riktig at hele min egenkapital er bundet opp i huset, fordi han "bare" kjøper seg inn med nok andel til å dekke lånet mitt, som f.eks er på 1 mill, og at vi deler på utgiftene?? Egenkapitalen er jo penger som er mine, og som jeg kanskje ville ha tatt ut noe av, ved at han kjøpte seg inn, og investert de på andre måter... Ville det ikke, logisk sett, være riktig å kjøpe seg inn med halvparten, sånn hvis du ser bort i fra hva man har råd til?? Er det riktig at jeg i et nytt samliv skal dekke opp en partner på denne måten? Dette er jo penger jeg ikke vil se noe til i praksis..

Ang. innbo: Er det riktig at jeg skal stille alt til disposisjon, og at alt vi senere kjøper blir felles (etter at mine ting er slitt ut)??

Og, jo: Jeg elsker denne mannen, men har nok blitt litt skeptisk til konseptet at et samliv varer livet ut, for det er det sjelden det gjør i disse dager... Man kan jo håpe, og det er jo det utgangspunktet man har. Allikevel vil jeg ikke være blåøyd og "gi bort" en hel masse av den grunn.

Jeg er enig med Petter Smart. Hvis du nå sitter med et hus på 2 mill, (skaff en takst, koster en tusenlapp) bør han kjøpe seg inn med 50%, dvs betale deg 1 mill. Du ser stadig slike kjøp tinglyst i avisene.

De 1 mill bruker du til å betale ned på ditt lån, evt sette dem i banken hvis du får noe til overs. Eller kjøpe en hytte som er 100% din.

Han får da et lån på 1 mill. Selv om dere tjener like mye, vil han da få dårligere råd enn deg, men dere bør likevel dele faste utgifter likt. Det er sitt private forbruk han må kutte ned på.

Hvis dette opplegget knekker hans økonomi, så har dere et problem. Da må han som et minimum betale husleie. Husk at du ikke "tjener penger på" å ta husleie av han - en vanlig misforståelse. Du har betalt "husleie" selv til banken i mange år, det er grunnen til at dere har huset. Du har betalt i dyre dommer - hvorfor skal han da være gratispasasjer?

Jeg forutsetter at dere gjør like mye husarbeid. Hvis han gjør mye mer, kan dere evt regne det inn i sammenhengen. Men han ønsker vel selv også å være medeier? Få del i verdistigning, føle seg som fullverdig partner?

Husk også at du har ansvar for dine barns økonomi og deres fremtidige arv. Hvis du lar han bo gratis, tar du jo egentlig penger fra dem og gir til han.

[mil1365380270]

Nei, jeg hadde ikke tenkt å tjene penger på det ved å ta husleie. Hadde sett for meg at han kanskje leide en stund, og så kjøpte seg inn etterhvert. Vi er kanskje litt ved sakens kjerne her. Jeg ser for meg (og det tror jeg han gjør og) at han kjøper seg inn med en viss % andel, og at vi deler på løpende utgifter. Noe av poenget for min del i denne tråden er dette med den egenkapitalen jeg har opparbeidet meg. Logisk sett: Hvis jeg hadde eid et hus til 2 mill, og han flyttet inn, burde han da ha kjøpt seg inn med halvparten? Er det riktig at hele min egenkapital er bundet opp i huset, fordi han "bare" kjøper seg inn med nok andel til å dekke lånet mitt, som f.eks er på 1 mill, og at vi deler på utgiftene?? Egenkapitalen er jo penger som er mine, og som jeg kanskje ville ha tatt ut noe av, ved at han kjøpte seg inn, og investert de på andre måter... Ville det ikke, logisk sett, være riktig å kjøpe seg inn med halvparten, sånn hvis du ser bort i fra hva man har råd til?? Er det riktig at jeg i et nytt samliv skal dekke opp en partner på denne måten? Dette er jo penger jeg ikke vil se noe til i praksis..

Ang. innbo: Er det riktig at jeg skal stille alt til disposisjon, og at alt vi senere kjøper blir felles (etter at mine ting er slitt ut)??

Og, jo: Jeg elsker denne mannen, men har nok blitt litt skeptisk til konseptet at et samliv varer livet ut, for det er det sjelden det gjør i disse dager... Man kan jo håpe, og det er jo det utgangspunktet man har. Allikevel vil jeg ikke være blåøyd og "gi bort" en hel masse av den grunn.

Vet ikke om jeg forstod deg riktig..?

Ved at han bare er med og betaler avdrag og renter, og betaler seg inn på den måten, får du/dere tid til å prøve om forholdet holder, uten at du behøver å kjøpe ut han med 50% av verdien, f.eks. om ett år.

Man vet jo ikke hvor grei han er når det evt. blir slutt + hvordan boligmarkedet er.

Hva hvis han misligholder sin del av lånet, har du økonomi til å overta hans del, hvis du investerer deler av kapitalen i noe annet?

Du får frigitt kapital, men du overlater også ansvaret for halvparten av hjemmet ditt, til ham.

Selvfølgelig må han betale halvparten av alle utgifter dere får, på ting dere bruker felles. Det være seg bil, reparasjon av kjøleskapet o.l.

Du kan jo bare la han kjøpe ny sofa neste gang, så slipper du utgiften?